Han vil ha dna-prøve...

[Gjest Anonymous]

Min kjæreste og jeg fikk vårt første barn for en uke siden, og i går kom han plutselig og sa at han trengte å få tatt en dna-prøve av ungen for å kunne få ordenlig farsfølelse. Jeg ble kjempe lei meg og sint og sa at jeg selvfølgelig ikke kunne nekte han det, men hvis han gjorde det ville det gå kraftig utover tilliten i forholdet vårt. Tenk å få den slengt i trynet sånn helt uten videre, det var bare helt for jævelig!!

Noen synspunkter her?

Klem...

[Gjest Madam Felle]

Mine første spørsmål blir da:

Har du vært utro tidligere?

har han grunn til å være skeptisk?

Selvfølgelig er det mye som spiller inn her, men tror jeg også hadde blitt skuffet om det hadde vært meg. Spesielt om jeg aldri hadde vært utro, og at han da ikke hadde hatt noen som helst grunn til å tvile. Tror nok min kjære hadde fått seg en skrape der og da, hadde så bestilt time til legen, eller rett og slett latt han få gjøre det.

Er det han som vil ha den DNA testen får han få det til også da.

Men tror jeg ville tatt den bare for å bevise for han at det er hans barn. Dette er mye for din egen del også, for det er sikkert ikke gøy å ha en far til barnet som tviler på at han er far.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Pjusk]

Jeg ville blitt sint og skuffet, men jeg ville uten tvil gått med på det.

På et generellt grunnlag: Det kan jo ikke alltid være like lett å være mann heller og være usikker på om barnet er hans.....

[Gyldenløwe]

Høres jo litt merkelig ut dersom det ikke er en forhistorie bak dette ...

Men ja, jeg tror gjerne at jeg også kunne ha villet ha bevis for at barnet var mitt dersom jeg mente jeg hadde grunn til å være usikker. Det må være en utrolig vond følelse :-?

Uten grunn synes jeg det høres barnslig og fornærmende ut.

(Men sånn apropos, så lurer jeg noen ganger på om DNA-testing burde være obligatorisk. Men det kunne gi opphav til mange unødvendige familietragedier, og er egentlig det biologiske opphavet det viktigste? Jommen ikke sikker, jeg ...)

[~Moon~]

Jeg er for obligatorisk DNA-test jeg.

Skjønner at det føles sårt at han vil ha DNA-test som bevis på at ungen er hans, men som andre her sier: I slike sammenhenger er det ikke så lett å være mann. Innerst inne er det bare du som vet hvem som er faren.

Nå vet ikke jeg om du har vært utro tidligere eller om han har andre grunner til ikke å stole på deg, men ønsker han en DNA-test, så syns jeg han bør få det.

[Gjest GreenSky]

Jeg hadde gått med på test, men da fikk han ordne det praktiske. (legetime, osv.) Dessuten ville jeg tatt en alvorsprat om tillit i forholdet.

[Gjest Myumi]

Jeg ville ikke nektet han å få utført en DNA test hvis det er det han vil ha. Det vil gjøre alt vondt verre og dere risikerer totalt brudd, det vil også langt på vei bekrefte hans tvil om du nekter.

Det er ikke engang sikkert at dette har noe med deg å gjøre i det hele tatt- for de siste årene har det vært gjort undersøkelser som har vist svært høye tall over menn som ikke er biologiske fedre til barna sine. Dette har nok fått mange menn til å kreve DNA test bare for å få saken ut av verden en gang for alle.

Men som andre her påpeker, har han grunn til å tro at han ikke er faren. Har du vært utro eller har du en oppførsel som kan få han til å tvile på deg innimellom?

Kan legge til at jeg er helt for obligatorisk DNA testing av alle nyfødte, på den måter eliminerer vi hele problemet.

[Gjest Anonymous]

Dersom "gjest" tidligere har begått utroskap, hadde jeg ikke vært i tvil om at DNA-test både er riktig og rett å ta for å skape trygghet i forholdet.

Jeg har selv blitt bedratt av min samboer. Vi har sammen et barn på 1,5 år, og utroskapen har skjedd i hans levetid. Nå vet jeg med sikkerhet at det ikke foregikk noe fysisk i hennes utroskap, derfor er jeg 100% sikker på at barnet er mitt.

Men hadde det foregått noe fysisk, hadde jeg krevd DNA-test. Og forøvrig brutt forholdet.

[Gjest sexysadie]

Hadde min kjæreste krevd DNA-test av vårt felles barn når jeg visste jeg ikke på noen som helst vis hadde forbrutt meg imot forholdet vårt hadde jeg spadd ham ut.

[Gjest som Factor]

Ooops.. heftig melding å få etter 1 uke med familieidyll.

Mulig han er superdeppa og frustrert fordi han ikke føler den svulmende farsfølelsen. Må være en tragisk følelse - men kanskje ikke helt uvanlig?

La han få testen. Du har ingenting å skjule. Spent på om han får noen sterkere følelse for barnet etter at han har blitt erklært far gjennom DNA.

[~BATgirl~]

Jeg og typen har snakket om dette selv (har ikke barn enda), og vi kommer til å ta en test den dagen vi få barn. Ikke fordi han ikke stoler på meg, men fordi det blir en deilig og "triumferende" følelse å se det svart på hvitt. Trenger ikke bety noe annet enn det han sier: han vil ha ordentlig farsfølelse

[Gjest sexysadie]

Begynner nå å bli dritlei alle kravene menn stiller i tide og utide.

[Gjest Anonymous]

Er kanskje ikke så rart menn stiller litt krav i våre dager...

Og hvis det er et snev av tvil skjønner jeg godt at mannen vil VITE om han er far eller ei....

Har du alt på det tørre er det jo ingenting å frykte heller...

[Gjest Pjusk]

Begynner nå å bli dritlei alle kravene menn stiller i tide og utide.

Gi deg 'a!

Tenk så enkelt det er å bli gravid og tenk så mange som er utro. Kan skjønne at enkelte menn kan bli usikre i visse situasjoner.

Ei venninne av meg har tre barn hvor to er sååå like faren, mens minstemann er helt "motsatt". De spøker med at det er postmannen som er faren. De er veldig trygge på hverandre, men det er ikke alle forhold som er slik.

Noen blir jo fedre uten egentlig å kjenne moren - er vel ikke så rart de kan bli usikre på barnets opphav?

[*Kaisa*]

Det er vel ikke helt uvanlig at også far kan ha en ganske "trøblete" tid så kort tid etter en fødsel. Skjønner at du reagere, spesielt hvis han ikke har noen grunn til å tvile på at ungen er hans. Men allikevel så er det mye som surrer rundt hos nybakte fedre, mange sliter med å finne farsfølelsen. Hvis hans situasjon blir bedre av at det blir tatt denne testen så synes jeg du skulle gå med på det uten å stille for mange spørsmål og heller prøve å ha forståelse for hans mulige situasjon selv om det kan være vanskelig.

[Gjest Myumi]

Begynner nå å bli dritlei alle kravene menn stiller i tide og utide.

Nå får du jammen gi deg ss. For deg er det kanskje kult og lure menn på den måten men hvis man har det minste flik av anstendighet så bør man kanskje ta ett øyeblikk og sette seg inn i mannens situasjon.

Ta testen uten å gjøre noe stort nummer ut av det, og få det ut av verden uten å lage mer bråk slik Kaisa sier.

[*Kaisa*]

Begynner nå å bli dritlei alle kravene menn stiller i tide og utide.

Skjønner ikke hvorfor dette skal gjøres til en veldig big deal.

SS; dette minner om storm i ett vannglass.

[Gjest sexysadie]

Nå får du jammen gi deg ss. For deg er det kanskje kult og lure menn på den måten men hvis man har det minste flik av anstendighet så bør man kanskje ta ett øyeblikk og sette seg inn i mannens situasjon.

Ta testen uten å gjøre noe stort nummer ut av det, og få det ut av verden uten å lage mer bråk slik Kaisa sier.

Hvis mannen hadde anstendighet så hadde han vel ikke krevd DNA-test uten at han visste noe konkret at utroskap hadde forekommet.

[Gjest Anonymous]

SS: Sånt kunne en som hadde noe å skjule sagt!

[~Moon~]

Hvis mannen hadde anstendighet så hadde han vel ikke krevd DNA-test uten at han visste noe konkret at utroskap hadde forekommet.

Lett for deg som kvinne å si.

Du vil alltid vite hvem som er faren.

En far kan aldri være 100 % sikker før han ser det svart på hvitt.