Vi klarer ikke å kommunisere

[Gjest Anonymous]

Jeg og samboeren min har vært sammen i halvannet år, og samboere i nesten ett.

Vi har slitt nå i flere måneder, og enda verre blir det når vi ikke klarer å snakke sammen. Jeg er dårlig til å prate, og hun er enda verre.

Heldigvis kan jeg snakke om helt dagligdagse ting, men når vi har det dårlig klarer ikke kjæresten min det engang...

Så det er litt "tyst" for tiden, kan man si... :-?

Noe av grunnen til problemene våre er at jeg har begynt å føle meg ukomfortabel med å ha en jentekjæreste, tenker mye på hvordan ungene kommer til å takle dette når de blir større. Foreløpig går det veldig bra!

Da jeg var nyforelsket var jeg mye mer åpen om at jeg var sammen med ei jente, skulle tro at dette bare ble lettere og lettere å akseptere. Men nei... (Føler meg nesten litt Mia Hundvin-aktig )

Noen som har noen råd for hvordan vi skal få igang praten igjen? Jeg er litt redd at ting begynner å bli så alvorlig, at når vi først snakker ut, er det for sent å redde forholdet!

Er alle her inne flinke til å kommunisere med kjæresten sin?

Gode råd ønskes....

[Catzy]

Kanskje dere kan prøve å snakke om de semi-vanskelige ting på de gode dagene, og droppe det på de dårlige? Så kanskje de dårlige dagene blir litt bedre?

Mulig jeg er dum, men er dere to jenter som bor sammen og er kjærester? Kanskje hun sliter litt med skam eller andre kjipe følelser overfor det. I så fall vet jeg ikke helt hva man kan gjøre, men dere kan kanskje prøve å snakke om situasjonen med noen utenforstående som er i samme båt?

Catzy

[Gjest Anonymous]

Nei, du er ikke dum.. :kgsmil:

Vi er to jenter som bor sammen, hun har levd åpent som lesbisk i mange år. Det er nok heller jeg som sliter litt med dette for tiden.

Jeg er ganske sosial og pratsom vanligvis, bortsett fra når det virkelig er alvor. Dvs konflikter... :-?

Da jeg hadde mannlig samboer gikk også praten tregt, men hadde håpet at dette var en mann-kvinne-ting, at vi snakket forbi hverandre på ett vis.

Men nå er det bevist at dette ikke var tilfelle. Trodde det skulle være annerledes, vi snakket nemlig veldig godt og mye i den første nyforelskelses-tiden.

Så det er nok bare jeg (og henne) som er veldig feige, og ikke tør ta konfliktene/diskusjonene når de bør tas.

Og dessverre, da blir samlivet bare enda verre...