IVF

[mocci]

Vi har fått tilbud som å sende inn søknad til prøverør men jeg vet ikke om vi er helt klar for å gå hele løpet ut. Ihvertfall ikke hvis alt man ikke finner noe galt hos noen av oss. Jeg er veldig skeptisk til den ekstreme hormonkuren man blir utsatt for, er rett og slett litt redd det hele faktisk. Jeg aner heller ikke om det er verdt å utsette kroppen for dette, er jo ikke sikkert at det fører til graviditet heller..

Jeg kjenner meg ganske alene om disse tankene, virker som det ikke er helt vanlig å takke nei til prøverør når man har muligheten...

Hvilke tanker har dere rundt IVF?

[Athene]

Jeg hadde et veldig avslappet forhold til det, jeg stoler på legevitenskapen og at de ikke utsetter deg for ting kroppen takler. Nå har jeg vært gjennom tre forsøk, og utenom selve forsøkene har jeg merket lite til hormonene. Men jeg har vært veldig fokusert på å trene, og spise veldig sunt, etter at henvisning ble sendt. For meg har det vært veldig viktig å ha en sterk kropp for å takle behandlingene best mulig. I det hele tatt har livet fortsatt som før, med trening, jobb og sosialt liv. Så jeg kan ikke si at det siste året med tre forsøk har påvirket hverdagen eller kroppen min i særlig grad.

Hvis du ikke føler det er riktig hadde jeg nok utsatt å gå videre. Det kan være en veldig tøff prosess, både psykisk og fysisk, og man bør være helt klar og innstilt på det man skal gjennom. Men det at det ikke er funnet noe galt hos noen av dere har egentlig lite å si i en slik sammenheng, det er jo noe som gjør at dere ikke blir gravide sammen, og dette noe kan sannsynligvis omgås ved prøverør. Slik sett er dere ikke i en annen situasjon enn alle andre som tar prøverør.

Alternativene er jo å prøve noen år til, og se om det klaffer, hvis dere klarer ventetiden, og det å gå rundt med håp om at det skal klaffe, og nedturer, over så lang tid. Man kan alltid prøve på prøverør senere. Ellers så kan man starte en adopsjonsprosess, det har man ikke lov til så lenge man er under behandling for ufrivillig barnløshet.

For meg har det vært viktig å komme i gang med behandling, og fortsette behandling, for så å sette et strek ett sted. Vite at vi ikke kan få barn, slik at vi kan takle det på best mulig måte. Jeg hadde ikke orket å gå måned etter måned, og år etter år, og håpet.

[O'hara]

Du bør ikke gå gjennom noe bare fordi "alle andre" vil det.

Jeg har jo vært gjennom noen runder selv, men jeg har bare hatt ett egguttak hvor jeg da tok en del medisiner. Jeg har i etterkant satt inn eggene i naturlig syklus og dermed ikke brukt så mye medisiner. Selv synes jeg at den runden jeg tok i førstningen med Pergo var verst.

Athene sier noe jeg og synes er viktig. Det å vite for en selv hvor langt man er villig til å gå, vite hva man ønsker og så sette en eventuell strek. Selv satte jeg strek for ett egguttak, og hadde jeg ikke blitt gravid etter siste innsetting, så hadde jeg levd uten barn. For meg var det nok, alle spørsmålene, tankene til en selv, ja det er tunge tak, men vi alle håndterer de ulikt. Ingen fasit.

[AnonymBruker]

Hvis ikke du vet om det er verdt det burde du kanskje tenke over hvor stort barneønske du egentlig har.

[Athene]

Hvis ikke du vet om det er verdt det burde du kanskje tenke over hvor stort barneønske du egentlig har.

For en idiotisk og umoden kommentar.

Det at man ikke er villig til å gjøre alt, betyr ikke at man ikke har ett stort barneønske. Alle setter sin grense for hva de er villig til å putte egen kropp, og egen psyke gjennom. Hvorvidt man setter streken ved ett prøverør, ved seks prøverør, ved donasjon, ved adopsjon har ingen andre noe med, og det sier ingenting om hvor dypt man ønsker seg barn.

[AnonymBruker]

For en idiotisk og umoden kommentar.

Det at man ikke er villig til å gjøre alt, betyr ikke at man ikke har ett stort barneønske. Alle setter sin grense for hva de er villig til å putte egen kropp, og egen psyke gjennom. Hvorvidt man setter streken ved ett prøverør, ved seks prøverør, ved donasjon, ved adopsjon har ingen andre noe med, og det sier ingenting om hvor dypt man ønsker seg barn.

Spar deg for en moralpreken, jeg sa hva jeg mente.

[mocci]

Mange takk for fine innspill. Jeg skal ihvertfall prøve pergokuren selv om jeg gruer meg til det også, har hørt at mange reagerer ganske kraftig. Gynekologen sa at den behandlingen var ganske uskyldig i forhold til hva man må igjennom ved IVF, men jeg syns ikke det høres helt uskyldig ut i forhold til hvor mange som reagerer såpass kraftig på medikamentet. Hvor lenge er det vanlig at man går på Pergo? Hvis man får utslag på EL på blodprøvene i første runde, vil man da gå på flere runder med Pergo?

[Athene]

Mange takk for fine innspill. Jeg skal ihvertfall prøve pergokuren selv om jeg gruer meg til det også, har hørt at mange reagerer ganske kraftig. Gynekologen sa at den behandlingen var ganske uskyldig i forhold til hva man må igjennom ved IVF, men jeg syns ikke det høres helt uskyldig ut i forhold til hvor mange som reagerer såpass kraftig på medikamentet. Hvor lenge er det vanlig at man går på Pergo? Hvis man får utslag på EL på blodprøvene i første runde, vil man da gå på flere runder med Pergo?

Pergo går man på i fem dager, normalt fra syklusdag 5-10. Jeg merker bivirkninger hele syklusen, og neste syklus, så hormonene sitter i en stund. For meg var de første to kurene værst, symptomene jeg fikk var søvnproblemer (våknet tidlig, eller midt på natten), hetetokter og hormonhodepine. Sistnevnte tok jeg paracett mot, de to førstnevnte var helt overkommelige, bare plagsomme. Men som gyn. sier, hormonene er uskylidige og gir få bivirkninger i forhold til det man får i seg ved prøverørsforsøk.

Normalt går man på pergo i 3-4 sykluser med påvist eggløsning, før teorien sier at man skal forsøke noe nytt (normalt henvisning til prøverør). Men hvordan gyn ser for seg dette når du i utgangspunktet har eggløsning av deg selv aner jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen bivirkninger av dobbel pergokur, så man trenger ikke merke noe til det

[O'hara]

Jeg tok bare en runde med Pergo, det var nok for min del. Som Athene hadde også jeg ganske store reaksjoner på det, og det var jeg ikke interessert i for min del. Føler ikke at jeg reagerte like kraftig på IVF-runden. Jeg ble overstimulert og de hentet ut 31 egg, men det var på langt nær så plagsomt som Pergoen. Greit at de dagene etter uttaket var litt vonde, jeg hadde såpass mye blødninger at de ikke satte inn egg på den runden, men det var fullt overkommelig.

For min del var det et stort nederlag når jeg ble satt på EL-stimulerende midler som gjorde mer skade enn nytte, og forsøkene ble da avsluttet. Og jeg synes det var svært uproblematisk og hadde ingen bivirkninger da jeg satte inn i naturlig syklus. Nå er visstnok sjansene for å bli gravid litt dårligere om man bruker naturlig syklus, men når jeg hører om hvor dårlig noen blir av en del av den medisineringen, så er jeg glad for det.

Alt i alt føler ikke jeg at IVF-runden har vært ille, men der er man jo ulikt satt sammen. For min del var det viktig å tenke gjennom dette for min egen del. Vil jeg ha unger såpass sterkt at jeg gjør dette? Hvor langt er jeg villig til å gå? Jeg kjente hvertfall at jeg for egen del ikke maktet å holde på med dette og la det bli så altoppslukende som jeg oppfatter det er for mange andre, men nå har og min innstilling vært at unger er ikke den eneste veien til et lykkelig liv. Mange har drømt om barn siden de var barn selv, og slik har jeg aldri hatt det.

Jeg vil si at det er viktig for din egen del å tenke gjennom hva du vil, og kjenne hvor dine egne grenser går, det er det ingen andre som kan fortelle deg. Ingen andre er deg og kan vite hva som er riktig å gjøre.

[mocci]

Jeg vil si at det er viktig for din egen del å tenke gjennom hva du vil, og kjenne hvor dine egne grenser går, det er det ingen andre som kan fortelle deg. Ingen andre er deg og kan vite hva som er riktig å gjøre.

Tusen tusen takk for kjempefint innspill O'hara. Jeg har fremdeles tusen tanker som svirrer i topplokket, men slike innspill gjør det lettere å sortere tankene. Jeg syns det hørtes virkelig fornuftig ut å gjøre IVF på din måte, altså innsetting av egg under naturlig syklus. Jeg ante ikke at det var mulig å gjøre det på den måten. Når det gjelder barneønske så er jeg heller ikke av dem som har ønsket barn siden jeg var liten, jeg er av oppfatning at man kan leve fullverdige liv uten barn. Får man barn så tenker jeg at det er en bonus, man får oppleve livet på en annen måte. Jeg føler at jeg er på samme sted som deg når det gjelder hvor langt jeg er villig til å gå, jeg ble mer positivt innstilt til IVF når jeg hører hvordan du har gjort det.