Til de kristne: Hva er lov?

[Gjest Anonymous]

Hei gjest! Hvorfor lurer du så veldig på dette. Vi er flere kristne som har svart, lange dype inngående svar, som du ikke er interessert i svaret på? Hvorfor? Hva er det egentlig du er ute etter? Jeg brukte lang tid på svaret mitt, men greit. Skal ta spørsmål for spørsmål:

....

Se så, var det bedre?

Glamourgirl, jeg synes ditt svar første gangen var bra nok og jeg synes

ditt svar absolutt var interessant. Jeg leser svarene med stor interesse.

Når du tolker meg som om jeg ikke synes det var interessert så er det

fordi jeg bare nevnte Abelone eller fordi jeg ba om flere svar?

I så tilfelle beklager jeg. Av de som har svart synes jeg nesten

alle svarene er gode og jeg er takknemlig for at dere har svart.

Jeg synes også den andre gjestens svar var meget grundig og godt.

Men når gjesten sier at den enkeltes individuelle mening er uinteressant

mens det er bibelen (fasiten) som er viktig så er jeg uenig. Gjesten

presenterer så et svar som er basert på bibelen. Jeg tolker det derimot

som gjestens personlige syn på hvordan vedkommende tolker

bibelen. Så etter mitt syn fikk jeg et det svaret jeg ønsket, et personlig

svar, mens gjest selv ville kalle det noe annet. Greit for meg. Jeg fikk

det jeg ba om.

Noe som overrasker meg litt er at det virker som om en del kristne

ikke blander troen sin inn i sine etiske valg. Det betyr altså

at man har et bud som sier "Du skal ikke bryte ekteskapet" uten at

en har gjort seg opp en mening om hva det vil si å bryte ekteskapet

og om det er et bud man vil holde eller ikke?

Ellers så synes jeg det virker som om det ikke er så stor

forskjell på kristne og ikke kristne. Og svarene er også en del

annerledes en det jeg hadde trodd. Og hvorfor er jeg nysgjerrig?

Jeg omgås en del kristne men hva de gjør i senga har det ikke

vært så naturlig å spørre om....

[Gjest Anonymous]

Jeg synes også den andre gjestens svar var meget grundig og godt.

Men når gjesten sier at den enkeltes individuelle mening er uinteressant

mens det er bibelen (fasiten) som er viktig så er jeg uenig. Gjesten

presenterer så et svar som er basert på bibelen. Jeg tolker det derimot

som gjestens personlige syn på hvordan vedkommende tolker

bibelen. Så etter mitt syn fikk jeg et det svaret jeg ønsket, et personlig

svar, mens gjest selv ville kalle det noe annet. Greit for meg. Jeg fikk

det jeg ba om.

Tror du at Bibelen er en så utydelig bok at den kan tolkes på en hvilken som helst måte? La meg lage en liten analogi:

A: "Hvor mange lovlydige mennesker her inne mener at det er galt å naske i butikker?"

B: "Siden du sier 'lovlydige', mener jeg at det blir litt selvmotsigende å be om folks personlige mening om saken. Jeg vil derimot vise til at det i straffeprosesslovens §§ditt-og-datt står sånn-og-sånn, noe som må bety at lovlydige mennesker ikke kan naske i butikker."

A: "Jaja, du viser til straffeprosessloven, og da får jeg jo vite din personlige tolkning av denne, så jeg har egentlig fått svar på spørsmålet."

Jeg synes ikke det er spesielt logisk, og jeg har en anelse om at man i en rettsal ville risikert bot for "forakt for retten" hvis man insisterte på den type argumentasjon i en rettssak.

Men eksempelet mitt er så klart bare en god analogi dersom Bibelen kan sies å være entydig på disse områdene. En god prøvestein er spørsmålet om hva Bibelen sier om seksualliv utenfor ekteskapet.

Det står svært mange steder i Bibelen at dette er uakseptabelt i Guds øyne, faktisk like fra 1. Mosebok til Johannes' Åpenbaring. Ordet som brukes er "hor", og hvem som helst kan finne et oppslagsverk og finne ut hva dette er oversatt fra, samt hva det opprinnelige ordet betyr/betød. For å gjøre det enkelt, kan jeg fortelle at det betyr sex mellom ugifte personer.

Moseloven hadde dødsstraff for hor. Jesus oppfordret de som levde slik, til å angre, vende om og "slutte å synde". Brevene fra apostlene inneholder akkurat samme syn; hor blir fremstilt som en alvorlig synd, og det sies i klare ordelag at de som lever slik, ikke har noen plass i den kristne menighet. Ikke ett eneste sted fremholdes et annet syn, i hele Bibelen! Hvis dette er uklart, da er virkelig ALT uklart.

Noe som overrasker meg litt er at det virker som om en del kristne ikke blander troen sin inn i sine etiske valg. Det betyr altså

at man har et bud som sier "Du skal ikke bryte ekteskapet" uten at

en har gjort seg opp en mening om hva det vil si å bryte ekteskapet

og om det er et bud man vil holde eller ikke?

Godt poeng. Det betyr bare at mange plukker det fra Bibelen som de liker, og ignorerer resten. Det må de gjerne gjøre, men jeg vil protestere på at de samtidig kaller seg "kristne", som betyr "etterfølger av Kristus". Det må da være vanskelig å følge etter noen og samtidig gå i motsatt retning av vedkommende?

Ellers så synes jeg det virker som om det ikke er så stor forskjell på kristne og ikke kristne. Og svarene er også en del

annerledes en det jeg hadde trodd. Og hvorfor er jeg nysgjerrig?

Jeg omgås en del kristne men hva de gjør i senga har det ikke

vært så naturlig å spørre om....

Siden hvem som helst kan kalle seg kristne, må du nok regne med å få hva som helst til svar på spørsmålene dine.

Jeg ville ikke reagert om noen spurte meg hva som var akseptabel seksuell praksis mellom kristne ektefeller; jeg ville heller tatt frem Bibelen og funnet frem det som finnes av referanser til seksuallivet.

Men at enkelte miljøer fremmer prippenhet på dette området, er helt sikkert riktig. Litt rart egentlig, for seksuallivet fremstår ikke som noe tabu i Bibelen. Mosebøkene omhandler f.eks. et folk som i 40 år levde som nomader i telt, og i en sånn situasjon ville det vært vanskelig å holde livets realiteter skjult.

[Gjest glamourgirl]

Hei igjen Gjest! Var ikke meninga å virke fornærma på deg. Ser jo nå at du er oppriktig i din "søken etter svar". Med jevne mellomrom dukker det opp tråder her hvor innlegger bare er ute etter sex-stoff til egne fantasier, og da blir jeg iallefall litt over-vár....

Uansett. Spørsmålene du stiller er nok i nærheten av å sette fyr på et vepsebol.... Jeg personlig synes det med seksualitet og kristendom er noe av det som er vanskeligst å forholde meg til. Av en eller annen grunn er det et utrolig betent område. Sex er liksom blitt det verste man kan gjøre, all synd det fokuseres på i kristne sammenhenger er seksuell, og andre "synder" som er mye verre, i mine øyne, kan liksom ikke måle seg med at "Per og Kari fikk en baby bare seks mnd etter bryllupet...."

Jeg har lest Bibelen, studert kristendom og teologi, jeg har brukt mye tid på å forstå hva Bibelen sier om emnet sex. Jeg har endt opp med min tolking av det, den er kanskje ikke helt stueren i forhold til hva mange andre "synsere" mener.

Det hele ble enda mer reellt for meg igår, da jeg fikk en mindre blid telefon fra mor. Det var ikke meg hun var sur på. Hun hadde fått spørsmål av noen av sine venner om kjæresten min sover hjemme hos meg, og om mamma hadde reid opp på to rom hvis vi kom på besøk. De mener jeg er respektløs overfor mine foreldres oppdragelse og moral hvis jeg forlanger å sove i dobbeltseng med en kjæreste jeg lever i synd med. Deres barn hadde mer moral enn som så...

Jeg er 30 år, og ikke samboer, har vært gift med den første jeg hadde sex med, er snill og grei og plager ikke andre. Også skal andre mennesker fordømme min moral!?!? Jeg ble så sinna at jeg nesten kokte over, og det verste er når man i en sånn situasjon får behov for å forsvare seg. Det er det som gjør meg mest provosert...

Avsporet litt fra hovedtråden nå, kjære gjest. Beklager

Glamourgirl