8 spørsmål til dere som studerer medisin.

[AnonymBruker]

1. hvilket år har dere opplæring i obduksjon av lik?

2. Hvorfor må dere lære det? Trodde det var bare de som ville bli rettmedisinere som måtte lære dette.

3. Hvordan var/er det når dere gjør det?

4. Blir dere forberedt på det før dere skal gjøre det første gang? Hvordan?

5. Hva gjør dere helt nøyaktig?

6. Vet dere hvem den avdøde er? dvs bakgrunnen til den avdøde?

7. Klarer dere å tenke på noe annet etterpå, eller er dette noe som må bearbeides lenge osv

8. får dere velge selv hva dere vil gjøre? dvs hvis du/dere ønsker å begynne med en spesiell del av kroppen. Noe dere lurer på. Ender dere med å ha undersøkt alt?

[Nienna83]

Hvorfor lurer du på dette?

[AnonymBruker]

1. hvilket år har dere opplæring i obduksjon av lik?Svarer ut i fra midt studie, sikkert forskjellig ulike steder.

Det er forskjell på obduksjon og på disseksjon. Disseksjon begynner vi med 2.året, obduksjon siste året.

2. Hvorfor må dere lære det? Trodde det var bare de som ville bli rettmedisinere som måtte lære dette.

Disseksjon må vi gjøre for å lære oss anatomi, det er stor forskjell på å se ting i virkeligheten og i en bok. Obduksjon har vi først siste året, og kun to ganger, da observerer vi bare. Det er rettsmedisinerne som utfører selve obduksjonen, men vi får se og lære om kroppen, og hvordan man leter etter hva som har skjedd. Det er viktig at vi kan dødsprosessen og vet hva som skjer med kroppen når man er død. Det er også viktig å kunne forklare pårørende som evt. trenger informasjon om obduksjon.

3. Hvordan var/er det når dere gjør det?

Det er individuelt hvordan man reagerer, men mange tenker vel på å lære seg faget sitt (forstå anatomi)

4. Blir dere forberedt på det før dere skal gjøre det første gang? Hvordan?

Vi får informasjon og må lese detaljert informasjon om det området vi skal lære oss, bla med prosedyrebeskrivelse. Første gang på disseksjonssalen gjorde vi ingenting, men kun så på ulike antamotiske strukturer til det aktuelle pensum.

5. Hva gjør dere helt nøyaktig?

Underlig spørsmål? Hvis man skal lære seg anatomien i en arm, så må man fortrinnsvis se på det som er i armen. Man dissekerer seg frem til de aktuelle strukturene vi skal lære om, under veiledning.

6. Vet dere hvem den avdøde er? dvs bakgrunnen til den avdøde?

Nei, vi får vite svært lite. Noen ganger alder og dødsårsak (om dette er relevant). Ved obduksjon får vi vite mer, fordi en dødsårsak skal avklares.

7. Klarer dere å tenke på noe annet etterpå, eller er dette noe som må bearbeides lenge osv

Sikkert individuelt. Det er stor forskjell på disseksjon av mennesker som har død en naturlig død og donert seg frivllig til universitet, og på obduksjon av yngre mennesker. Disseksjon tror jeg de fleste syns er greit etterhvert, fordi det er så stort fokus på anatomien. Obduksjon blir mer personlig fordi man skal finne ut hvorfor dette mennesket har dødd, således er det lettere å identifisere seg med situasjonen og tenke på de etterlatte.

8. får dere velge selv hva dere vil gjøre? dvs hvis du/dere ønsker å begynne med en spesiell del av kroppen. Noe dere lurer på. Ender dere med å ha undersøkt alt?

Nei, vi har et fast program hver gang. F.eks. når vi har om armer og ben så er det bestemt på forhånd akkurat hvilke strukturer som skal gjennomgåes. Men det er mulig å gå tilbake senere for å se (men ikke dissekere). Som sagt observerer vi bare ved obduksjon og har kun mulighet til å være der når vi har undervisning.

Håper det har kommet klart å tydelig frem at disseksjon er viktig for å lære seg anatomi og hvordan kroppen er bygd opp, og at vi har stor respekt og er svært takknemlige for at noen velger å la seg donere til universitetet. Det er også viktig at vi kjenner til obduksjon, men da observerer vi bare.

[AnonymBruker]

Jeg (som svarte over) lurte også på hvorfor du lurer på dette.

Valgte å svare da jeg tror det er en del fordommer omkring dette. Håper jeg bidro til å av-mystifisere litt.

[Leifern]

1. hvilket år har dere opplæring i obduksjon av lik?

2. Hvorfor må dere lære det? Trodde det var bare de som ville bli rettmedisinere som måtte lære dette.

3. Hvordan var/er det når dere gjør det?

4. Blir dere forberedt på det før dere skal gjøre det første gang? Hvordan?

5. Hva gjør dere helt nøyaktig?

6. Vet dere hvem den avdøde er? dvs bakgrunnen til den avdøde?

7. Klarer dere å tenke på noe annet etterpå, eller er dette noe som må bearbeides lenge osv

8. får dere velge selv hva dere vil gjøre? dvs hvis du/dere ønsker å begynne med en spesiell del av kroppen. Noe dere lurer på. Ender dere med å ha undersøkt alt?

Slik jeg forstår deg er dette noe som bekymrer deg.

Du har ingenting å være bekymret for!

Da jeg gikk på medisinstudiet var vi med på disseksjon av lik alt den første måneden. 2. klassingene hadde om anatomi, og vi fikk være med. Jeg var svært spent på forhånd, trodde det kom til å bli nasty business.

Men det ble det ikke! Likene (fikk ingen info om hvem det var, hadde selvsagt vært ubehagelig om det hadde vist seg å være noen man kjente) er drenert for blod, så finnes ikke ekkelt. Vi skar opp både i brystet, nakken og ryggen, og så etter visse ting inni kroppen. Veldig interessant, faktisk. Vår gruppe fikk liket av en yngre, slank og veltrent mann, var nok verre for de som fikk liket av overvektige, eldre personer, men ekkelt var det uansett ikke. Interessant med det gule laget med underhudsfett, som var svært tynt på vårt lik, men svært tykt på mange av de andre.

Jeg kan ikke huske at noen av de andre synes dette var noe ille i det hele tatt, selv om flere var bekymret på forhånd.

Endret 12. mai 2012 av Leifern

[AnonymBruker]

Jeg (som svarte over) lurte også på hvorfor du lurer på dette.

Valgte å svare da jeg tror det er en del fordommer omkring dette. Håper jeg bidro til å av-mystifisere litt.

ren nysjerrighet.

nb: jeg har hørt at grupper av medisin-studenter får hver sin hjerne på glass, som de skal dele opp på skolen for å lære. Akkurat det hadde jeg ikke synes var like ekkelt som å dissekere og obdusere lik, men det er bare min personlige mening.

jeg kan tenke meg at det er litt spesiellt å se ansiktet til avdøde og å tenke på at denne personen levde for xx dager siden osv

TS

[AnonymBruker]

ren nysjerrighet.

nb: jeg har hørt at grupper av medisin-studenter får hver sin hjerne på glass, som de skal dele opp på skolen for å lære. Akkurat det hadde jeg ikke synes var like ekkelt som å dissekere og obdusere lik, men det er bare min personlige mening.

jeg kan tenke meg at det er litt spesiellt å se ansiktet til avdøde og å tenke på at denne personen levde for xx dager siden osv

TS

vil gjerne ha svar på den siste setningen takk.

[Gjest blackbird]

ren nysjerrighet.

nb: jeg har hørt at grupper av medisin-studenter får hver sin hjerne på glass, som de skal dele opp på skolen for å lære. Akkurat det hadde jeg ikke synes var like ekkelt som å dissekere og obdusere lik, men det er bare min personlige mening.

jeg kan tenke meg at det er litt spesiellt å se ansiktet til avdøde og å tenke på at denne personen levde for xx dager siden osv

TS

ingen som gidder å svare på det siste spørsmålet mitt eller???

[kråkefjas]

ingen som gidder å svare på det siste spørsmålet mitt eller???

Kanskje medisinstudie ikke er for deg hvis du er redd for død og lik?

[Gjest blackbird]

Kanskje medisinstudie ikke er for deg hvis du er redd for død og lik?

jeg skal ikke ta dette studiet

men jeg vil ha svar på det siste spørsmålet mitt!!

[AnonymBruker]

ren nysjerrighet.

nb: jeg har hørt at grupper av medisin-studenter får hver sin hjerne på glass, som de skal dele opp på skolen for å lære. Akkurat det hadde jeg ikke synes var like ekkelt som å dissekere og obdusere lik, men det er bare min personlige mening.

jeg kan tenke meg at det er litt spesiellt å se ansiktet til avdøde og å tenke på at denne personen levde for xx dager siden osv

TS

Hjernen undersøkes også, både ved disseksjon og ved obduksjon. Den fikseres slik at den blir fast (er nesten rennende i utgangspunktet) og da kan man skjære den opp slik at man kan se inni.

Ja, det er litt spesielt å se ansiktet til den avdøde, i hvert fall i begynnelsen. Men for å ikke ta altfor mye innpå seg, unngikk jeg i hvert fall å tenke altfor mye over det. Jeg hadde heller ikke behov for å lese navnet til avdøde, selv om jeg hadde muligheten til det. Leste heller de delene av journalen som var relevante for det vi skulle undersøke.

Døden og døde personer blir ikke så "ekkelt" og rart når man har sett det noen ganger. Disse personene var jo ikke ekle når de levde, så hvorfor skulle de bli det når de er døde? Slik tenker jeg, i hvert fall

[Gjest Jay]

Vi begynte med disseksjon i på 2.semester i første klasse. For min del var det verst i begynnelsen, da vi feks bare skulle dissekere et avkappet ledd, synes det var mindre ekkelt da vi fikk en hel pasient, som på et operasjonsbord. Ja, det var litt rart å se ansiktet til pasienten, men så har di ligget så lenge i formalin, at de lignet litt på dukker. Etter at jeg var ferdig med anatomi ble jeg med på en begravelse for de som hadde donert kroppene sine, og det synes jeg var fint å få være med på.

På 3.året begynte vi med patologi, og det er veldig nyttig! Patologi er jo sykdomslære, og det er veldig spennende å få se hvordan sykdommer arter seg i kroppen! Men til forskjell fra anatomi så var likene helt ferske her, så det luktet litt mer, og man kjente kanskje igjen pasienter som man hadde hatt i indremedisin. Dessuten fikk vi alt fra foster, ungdommer til eldre, mens i anatomien så var de fleste gamle og hadde dødd som følge av alderdom. Så det synes jeg var litt tristere.

Til slutt hadde vi rettsmedisin på 5.året, og der fikk jeg se ofre for drap, selvdrap, trafikkulykker, brannskadeofre, hjemløse som frøs ihjel og mye mer. Dette var veldig sterkt, men også veldig engasjerende. For meg har det vært tyngst i forhold til at jeg identifiserer meg mest med de som ser ut til å være på min egen alder.

Til slutt: Jeg studerer ikke i Norge, så vet ikke om det er like mye obdusjoner der. Jeg vet ikke hvor mange døde jeg har sett, men det er nok over 100. Man kan ikke bli like trist eller involvert for hver pasient man obduserer, det gjelder også for de pasientene som lever. Noen pasienter legger en seg mer på hjerte enn andre, men jeg finner trøst i at man gjør alt man kan for å hjelpe et menneske.

[Leifern]

jeg kan tenke meg at det er litt spesiellt å se ansiktet til avdøde og å tenke på at denne personen levde for xx dager siden osv

TS

Nei, det var overhodet ikke noe spesielt i det hele tatt. Og vet ikke om noen andre som syntes det, heller. Hadde nok vært noe annet om man hadde visst hvem personen var i det virkelige liv.

[AnonymBruker]

IKKE TS som spør her, men om det er greit for TS at jeg låner tråden litt, så lurer på om likene ligger tildekket av ett teppe slik man ser på CSI og at man bare løfter frem de relevante kroppsdelene eller om de ligger helt naken og utildekket hele tiden?