Skulle ønske jeg meldte foreldrene mine til BV da jeg var liten

[AnonymBruker]

Jeg vet dette høres helt forferdelig ut, men ja, jeg skulle ønske jeg gjorde det.

Jeg hadde en forferdelig oppvekst og ting har så absolutt ikke blitt bedre. Jeg er nå i midten av 20årene og jeg føler fortsatt at jeg ikke har foreldre.

Jeg misunner de som har vokst opp med foreldre som har gitt de den kjærligheten, oppmerksomheten og omsorgen de trengte. Har alltid måttet klare meg selv og jeg vokste opp med å være reservemamma. Vaske hus, passe søsken, lage middag osv. Føler heller ikke at jeg har blitt vist noe takknemlighet ovenfor alt jeg har gjort for mammaen min. Uten meg hadde hu nok ikke takla å ha så mange barn.

Nå har jeg fått et barn og foreldrene mine gir ikke han noe oppmerksomhet heller. Det er trist at han ikke har besteforeldre som bryr seg om han og det er trist for meg at mine foreldre ikke bryr seg om det nydelige lille barnet mitt. Mamma var med på fødselen, men husker ikke hvilken dag han har bursdag :-/

Er jeg bare sær eller hadde jeg fortjent en bedre oppvekst?

[AnonymBruker]

Alle barn fortjener en god oppvekst, og det er veldig synd på deg og alle andre barn som ikke får det som skulle være en selvfølge

[Gjest Gjest]

vis du ikke liker din mor og tar henne med på fødselen???

[AnonymBruker]

vis du ikke liker din mor og tar henne med på fødselen???

Jeg angrer veldig på akkurat det, det hadde vært bedre å føde alene, men barnefaren gikk fra meg da jeg var 8mnd på vei og jeg var helt alene. For å slippe å kjøre moped til føden når fødselen var igang måtte jeg nesten ha med noen. Jeg var førstegangsfødende og tenkte også at det var en trygghet i å ha med noen (det var ikke så mye trygghet i å ha hu med)

[ViljaH]

Ja, det er synd at ikke alle barn får en god oppvekst hos sine foreldre.

Det du kanskje bør tenke litt på, er å ikke la den dårlige tendensen gå i arv. Jeg sier ikke noe vondt om deg, jeg sier at du har ikke fått med deg gode forbilder for hvordan foreldre skal være. Så du mangler akkurat den biten i forhold til ditt barn. Tenk over om du kan være litt obs der, og se om du finner noe foreldrekurs f.eks hvor du kan lære hvordan foreldre egentlig skal være.

Du kan også tenke litt på at du har annen "skade"/mangel med deg fra oppveksten din, det med hva som utgjør en bra mann. Mange barn med vanskelig oppvekst, ender opp med å velge seg livspartner som ikke er særlig tess. Enten fordi de ikke vet hva de skal se etter, eller fordi de tror de ikke fortjener bedre. Dette er viktige valg i livet, så vær kresen, og jobb med deg selv så du vet du fortjener å bli behandlet skikkelig!

[AnonymBruker]

Takk

Ja, det er jo den eneste gode tingen som har kommet ut av dette, at jeg vet hvordan jeg ikke skal være som mamma. Jeg vil gi barnet mitt en trygg og god oppvekst med all oppmerksomhet og kjærlighet barnet trenger

Og når det kommer til valg av mann så har jeg faktisk vært veldig "uheldig" tidligere. Det kommer nok veldig av at jeg har vært veldig oppmerksomhets-søkende og derfor et godt "offer" for mannfolk som ikke har så gode intensjoner.

Men jeg møtte en fantastisk mann mens barnet mitt fortsatt var baby. Han er en fantastisk pappa for barnet (bio-far har ingen kontakt) og en fantastisk kjæreste og samboer etter at jeg fikk barn ble jeg veldig selektiv når det kommer til menn og jeg klarte å se på andre verdier i en partner enn før

[La Guapa]

Vil bare gi deg en klem

[Gjest Vettel]

En gang snakket jeg med en klok dame, hun hadde vokst opp med incest, og jeg lurte på hvordan hun klarte leve videre uten nag, bitterhet, og redsel for at pappan til hennes barn skulle forgripe seg på henne. Hun da: "Jeg tok et valg. Skal jeg fortsette la min far ødelegge mitt liv, eller skal jeg levet mitt liv? Jeg valgte mitt liv".

Lev ditt liv etter beste evne. Alle barn fortjener omsorgsfulle og kjærlige foreldre. Dette kan DU gi ditt barn.

Forøvrig kan du jo tenke på å snakke med fastelege og få henvisning til psykolog som kan hjelpe DEG med dine tanker om din oppvekst.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg.

Hadde selv en barndom jeg ikke unner noen uten å gå i for mye detalj.

Jeg gråt meg stortsett i søvn hver eneste kveld i mange mange år.

Jeg har det motsatte problemet når det kommer til barnet mitt - da min mor gjerne vil ha kontakt. Det føler jeg meg langt fra komfortabel med.

Jeg har iallefall tonnevis med erfaring på hvordan jeg IKKE skal være mot mitt barn, og ønsket om å gi mitt barn en god og trygg oppvekst er veldig sterkt pga mine egne opplevelser

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode svar her, men jeg skjønner et det er bittert. Kansje du spør deg selv ting som, hvorfor akkurat meg, hvorfor kan jeg ikke ha normale foreldre som virkelig bryr seg..Men husk at også venner kan være familie. Kansje du har snille veninner som er med å være ekstra tanter og onkler? Kansje din nåværendre kjæreste har snille foreldre som er glade barnet også? Prøv å se muligheter