Forhold mellom steforelder og barn må repareres

[AnonymBruker]

Når barnet var rundt 4 år kom en ny forelder inn i livet. Barnet hadde bare kontakt med en bioforelder og steforelder tok på seg fullt ansvar og behandlet barnet som sitt eget. I flere år var alt helt fint og det var ingen gnissinger. Lykkelig familie hvor en ikke skulle tro at steforelder og barn ikke hadde biologiske bånd.

Etter et turbulent år med mye sykdom, operasjoner, innleggelser, og vanskelige familieforhold endret dette seg. Det ble mye ugrei stemning og spenninger hjemme men etter hvert har bioforelder og barn fått et godt forhold og samspill igjen men i forholdet mellom barn og steforelder er det enda et stykke igjen.

Det blir fort sur stemning og et toneleie som kan oppfattes som frekt eller surt uten at det er intensjonen. Begge sier at de vet hva som kommer i så måte likevel og da blir bare humøret slik. Begge påstår at de har jo rett når surskapen og den dårlige stemningen viser seg å være et faktum etter kort tid.

Hvordan klare å reparere et slikt forhold? Er det virkelig slik at barn og steforeldre ikke kan ha et godt forhold, eller er det bare en dårlig sirkel som ingen av dem vet hvordan de skal komme seg ut av?

Denne situasjonen tilfører ingenting positivt og bidrar mer til å rive ned enn å bygge opp om noe bra.

[AnonymBruker]

For det første må jo steforelderen begynne å oppføre seg som den voksne personen vedkommende faktisk er. Det hører ingen steds hjemme at denne går rundt og er sur fordi det kommer til å bli dårlig stemning. Overse surmuling fra barnet (som høres ut til å nærme seg tenårene. Denne typen oppførsel er ikke akkurat ukjent for unger i den alderen!), ta de kampene som faktisk teller og ikke driv med den hakkingen som tydeligvis pågår nå. Du sier jo selv at det har vært mye turbulens det siste året. Det er vanskelig nok å være voksen i en slik situasjon, for et barn må det være forferdelig.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er barnet da? 5-6?