Jeg vil ha barn...

[AnonymBruker]

Jeg har et ganske "trist" problem.

Jeg er bare 18 år gammel, men har utrolig lyst på barn. Jeg er i et seriøst forhold og skal om ikke så lenge flytte sammen med min elskede. Jeg elsker han og har lyst til å leve resten av mitt liv med han. Jeg vil også ha barn med han. Han vil at vi skal få barn også, men han vil vente noen få år til, noe som er helt greit for meg - jeg må selvfølgelig bli ferdig med utdanningen min først og få en stabil økonomi.

Problemet er rett og slett at jeg ikke har så gode gener... Selv var jeg en utrolig søt liten jente når jeg var baby, jeg var stor sjarmør. Men jeg ble mobbet. Jeg ble mobbet helt til jeg fylte 12 år. Dette har jeg slitt med i ettertid og utviklet forskjellige psykiske diagnoser. Jeg er med andre ord psykisk syk, er for tiden satt på forskjellige medikamenter og er en smule ustabil. På grunn av medisinen har jeg blitt mer stabil, men jeg kan ikke gå på denne typen medisin når jeg blir gravid. Jeg har fått inntrykk av at bipolar lidelse (som er en av mine diagnoser) går i arv, ettersom min far er mildt rammet av sykdommen, samt min onkel på mor sin side og min tante på mor sin side. Med andre ord er det mye psykisk sykdom i familien.

Sliter også med en del kreft i familien. Min bestefar har hatt tre forskjellige krefttyper, men overlevd alle tre (sterke bestefaren min ). Min farmor har også hatt kreft, kreft går igjen både på min mor og far sin side. Også over til det egentlig store problemet..

Jeg er redd for å få en jente som ligner på meg. For jeg ser så fæl ut. Jeg har et veldig dårlig utseende. Ansiktet mitt er symmetrisk, men alt sammen er likevel feil. Jeg har med andre ord det man kaller et stygt utseende. Når jeg var liten var jeg så herlig og så ufattelig søt, men nå ser jeg grusom ut. Kjæresten min er en vakker og kjekk mann, han var også en sinnssyk sjarmør som liten. Jeg er egentlig redd for å få både gutt og jente, jeg er redd for å få barn i det hele tatt, jeg er så redd for at dem skal ligne på meg. Jeg er en veldig snill og omtenksom jente, jeg er til å stole på, oppfører meg fint og voks opp ganske tidlig. Personligheten min er ingenting å si på, men utseendet mitt er helt feil. jeg er for eksempel ekstremt hårete på kroppen og jeg sliter med dette - jeg vil ikke ha en datter som også blir hårete og sliter med det på samme måte som meg! Tenk om hun også får så dårlig selvtillit. Det vil jeg ikke, jeg vil at jenta mi skal ha det bra. Men tenk om jeg feiler som forelder...

Jeg er veldig glad i barn, og har så utrolig lyst på min egen. Å høre en liten datter eller sønn kalle meg for "mamma", at barnet mitt kommer gråtende til meg for et eller annet slik at jeg kan trøste og få barnet til å føle seg trygg hos meg, trille tur med barnet mitt i vogn, gi det mat, kjærlighet, omsorg og det som er. Jeg vil så inderlig ha barn, men som sagt, jeg er redd for at barnet kommer til å få det fælt med seg selv, slik som jeg har fått det...

Det er som sagt tidligere i innlegget ganske lenge til jeg skal få barn eventuelt, men jeg er ganske sikker på at disse tankene kommer til å støpe seg fast i hodet på meg til evig tid... Jeg vil ha barn, men er så redd for at barnet skal få en dårlig oppvekst med mobbing og psykiske problemer som meg! Jeg har lyst å sette et liv til verden og gi det barnet det vakreste og flotteste livet noen sinne, men klarer jeg det?

[AnonymBruker]

Ingen?

[Missy1]

Hei

Så trist at du føler det sånn...

Tror ikke du skal tenke på at barnet ditt kommer til å bli stygt, det blir det ikke uansett.

Hvis barn/ungdom vil mobbe noen for noe så finner de noe å mobbe for, stygg eller pen dessverre

Jeg har også blitt mobbet gjennom oppveksten. For å være stygg, rar og barnslig (barnslig var da jeg gikk på barneskolen). Det har gjort at jeg har lav selvtillit og ikke er så sikker på meg selv. Jg har ikke turt å være meg selv og med en gang det har blitt dannet grupper (som når man begynner på skole og folk begynner å bli kjent) har jeg blitt redd og trukket meg tilbake, helt i bakgrunnen. Jeg er nå 24år gammel og jobber med meg selv for å klare å være meg selv, hittil går det veldig bra og jeg har ikke trukket meg tilbake (begynte på skole igjen i januar).

Føler du at du er veldig avhengig av medisinene dine? Har du gått på de lenge og har du prøvd uten siden du begynte på de?

Kanskje du kan snakke med legen din og høre om det er noe hjelp å få under svangerskapet (mtp dine psykiske lidelser)?

Jeg håper for din skyld at du kan klare å få et barn, det finnes ingen større gave i livet

Klemmer til deg

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal snakke med noen om alle disse følelsene og usikkerheten din. Jeg tror du trenger hjelp til å samle alle tankene for å komme frem til en "konklusjon".

Men at du selv syns du er stygg, det skal ikke stoppe deg i å få barn.

Men snakk med en psykolog for å få hjelp til å bearbeide alle tankene og følelsene allerede nå