Har så lyst på barn at det ødelegger livsgleden

[AnonymBruker]

Jeg må nok krysse av for anonym her, synes dette er litt flaut.

Jeg er 26 år gammel, under utdanning, har verken kjæreste eller barn. Men jeg HAR SÅ LYST PÅ BARN at jeg snart sprekker! Klarer ikke å være helt fornøyd med livet slik det er nå, til tross for at jeg elsker skolen, har en fantastisk leilighet hvor jeg bor alene og har det veldig fritt, har masse gode venner i en spennende by og reiser på fantastiske ferier akkurat som det passer meg.

Det jeg har nå er vel og bra, og det er ikke det at jeg ikke setter pris på det, men jeg føler at jeg er så ferdig med det nå, jeg vil videre. Jeg ser for meg at den dagen jeg blir gravid, er jeg tilfredsstilt. Da er det greit.

Mye av årsaken til at jeg føler det sånn er nok fordi jeg ble presset til abort når jeg var yngre, og det har vært noe som har manglet helt siden da. Jeg vil riste av meg denne følelsen! Sette pris på denne fasen i livet jeg har nå!

Det er ikke sikkert det hjelper, men kanskje dere kan gi meg et lite spark i ræva og ramse opp noen gode grunner til at jeg ikke burde føle det sånn? Gjerne fortelle om de negative sidene ved å ha barn, eller ved graviditet, hva som helst.

[Gjest gjest]

Nyt livet. HUsk du er frisk og har det bra! BArn er fantastisk. Jeg fikk mine fra jeg var 30-37. Men nyt livet her og nå. Det er mitt råd.

[AnonymBruker]

Jeg er gravid, og kan ikke huske sist jeg sov gjennom hele natta. Jeg må pisse HELE tida. Jeg går på dass rett før jeg går hjem fra jobb, og det første jeg gjør når jeg er hjemme er å løpe på dass igjen.

For ikke å snakke om at yndlingsklærne mine ikke passer, brystvortene mine er såre og at jeg har en halsbrann som får meg til å føle at jeg har svelget helvete.

Håper det hjalp

[AnonymBruker]

AB 23:07 igjen.

For ikke å snakke om at jeg blir mett bare jeg ser på mat. Om jeg har tenkt å kose meg med mat jeg virkelig liker, så har jeg ikke plass i magen til stort før jeg blir mett. Fordøyelsen går tregt også, så jeg føler jeg tilbringer hele min våkne tid på dass.

Har du fortsatt lyst på barn?

Husk at dette er bare en forsmak på hva som er i vente.

Når barnet er født kommer jeg antageligvis til å se tilbake på denne tiden med lengsel.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke følt meg virkelig uthvilt på ett og et halvt år, om ikke lengre. Jentungen er ett år nå.

Det finnes ingenting sjarmerende med en ettåring som sparker, vræler og vrir seg unna bleieskiftet for så å sette seg på nærmeste gulvteppe før bakenden har vært i nærheten av en klut...

Jeg kan ikke huske sist jeg tømte oppvaskmaskinen i fred og ro.

Jeg finner ingenting der jeg la det i kjøkkenskuffene - som regel er det på do, under sofaen eller bak vaskemaskina.

Og å være våken fra 5 til 7 om morgenen for å skifte minimum to bæsjebleier hvorav minst én av dem foregår som beskrevet over, er ikke min type tidsfordriv...

Alt som er lavere enn 85cm fra gulvet, blir "lånt" - som regel for å tygges på, dunkes med eller rives i stykker. Greit nok når det er snakk om reklamer, ikke fullt så greit når det er lysestaker i glass.

Å få et ønsket barn er noe jeg unner alle å oppleve, men jeg unner også alle å oppleve det sammen med en partner som kan ta halvparten av nattevåken, som kan rense gulvteppet mens du vasker bakenden (eller omvendt) eller som kan se etter ungen så du får gått på do i ro og fred.

[helenaa]

Jeg kan godt liste opp mange negative sider ved å ha barn. Men egentlig synes jeg at du burde snakke med noen om den aborten, siden du lurer på om den kan ha noe med saken å gjøre.

Hvis du er student, finnes det sikkert en sosionom, studentprest eller noe sånn på studiestedet.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke følt meg virkelig uthvilt på ett og et halvt år, om ikke lengre. Jentungen er ett år nå.

Det finnes ingenting sjarmerende med en ettåring som sparker, vræler og vrir seg unna bleieskiftet for så å sette seg på nærmeste gulvteppe før bakenden har vært i nærheten av en klut...

Jeg kan ikke huske sist jeg tømte oppvaskmaskinen i fred og ro.

Jeg finner ingenting der jeg la det i kjøkkenskuffene - som regel er det på do, under sofaen eller bak vaskemaskina.

Og å være våken fra 5 til 7 om morgenen for å skifte minimum to bæsjebleier hvorav minst én av dem foregår som beskrevet over, er ikke min type tidsfordriv...

Alt som er lavere enn 85cm fra gulvet, blir "lånt" - som regel for å tygges på, dunkes med eller rives i stykker. Greit nok når det er snakk om reklamer, ikke fullt så greit når det er lysestaker i glass.

Å få et ønsket barn er noe jeg unner alle å oppleve, men jeg unner også alle å oppleve det sammen med en partner som kan ta halvparten av nattevåken, som kan rense gulvteppet mens du vasker bakenden (eller omvendt) eller som kan se etter ungen så du får gått på do i ro og fred.

Du burde virkelig få hjelp av noen om det er slik du føler det, håper du ikke lar det gå ut over barnet ditt.

Synes synd på ddeg som føler det slik Du må vell ha noe positivt å skrive om barnet ditt, og tiden dere har hatt sammen:) Føler litt med noe av det du skriver, men det er ikke det som veier mest når jeg tenker tilbake på tiden siden datteren min som nå er 19mnd gammel kom til verden. Selvfølgelig har det vært både slitsom og jeg har følt meg maktesløs til tider, men alt det forsvinner nrå jeg ser smilet hennes når jeg henter henne fra sengen om morgenen (uansett om klokken er 6 eller 10)

[Gjest imli]

Du burde virkelig få hjelp av noen om det er slik du føler det, håper du ikke lar det gå ut over barnet ditt.

Synes synd på ddeg som føler det slik Du må vell ha noe positivt å skrive om barnet ditt, og tiden dere har hatt sammen:) Føler litt med noe av det du skriver, men det er ikke det som veier mest når jeg tenker tilbake på tiden siden datteren min som nå er 19mnd gammel kom til verden. Selvfølgelig har det vært både slitsom og jeg har følt meg maktesløs til tider, men alt det forsvinner nrå jeg ser smilet hennes når jeg henter henne fra sengen om morgenen (uansett om klokken er 6 eller 10)

Las du hovudinnlegget eller? Det var no meininga å skrive om noko negativt. Gjest har sikkert masse positivt og seie og, men det var jo ikkje det TS trong å høyre.

Eg støttar forslaget om å snakke med nokon om aborten.

[Gjest Gjest]

Du burde virkelig få hjelp av noen om det er slik du føler det, håper du ikke lar det gå ut over barnet ditt.

Synes synd på ddeg som føler det slik Du må vell ha noe positivt å skrive om barnet ditt, og tiden dere har hatt sammen:) Føler litt med noe av det du skriver, men det er ikke det som veier mest når jeg tenker tilbake på tiden siden datteren min som nå er 19mnd gammel kom til verden. Selvfølgelig har det vært både slitsom og jeg har følt meg maktesløs til tider, men alt det forsvinner nrå jeg ser smilet hennes når jeg henter henne fra sengen om morgenen (uansett om klokken er 6 eller 10)

Tro meg, jeg har verdens mest fantastiske vesle Tulle, men når TS spør om grunner til å ikke få barn, så lister jeg ikke opp grunner til å få barn!

[mEditari]

Jeg kan nok ikke si at det er grusomt å ha barn, for det er fantastisk å ha barn - med den rette partneren når tiden er inne

Det ligger nok noe i den aborten du har gått gjennom. Jeg kjenner selv noen som aldri kom over sin abort, og det kan faktisk gi en alvorlig knekk. Så du bør ta tak i det og snakke med en profesjonell.

Barn kan være en enorm berikelse, men de burde få komme til en liten verden der ting er litt på plass. Så langt det lar seg gjøre så burde de ha foreldre som elsker hverandre, og som er klare for å samarbeide om dette nye livet i mange år fremover.

Man er aldri garantert noe, men jeg synes at i en alder av 26 år burde du senke skuldrene og nyte livet i noen år til. Om du blir 36 år, aldri har truffet noen som holder mål, har snakket deg gjennom følelsene for aborten, og fremdeles har det som nå - så finnes det alternativer. Inntil da: Kos deg og nyt livet. Man kan ha det fantastisk uten barn også