AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #1 Skrevet 12. mai 2012 Ja, hvordan ville du tenkt og reagert om du hadde en søster/bror som bodde hjemme hos mamma og pappa, og var 31 år?
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #2 Skrevet 12. mai 2012 Og personen hadde bodd hjemme i 8 år. (glemte å legge til dette.. )
Gjest Nuppdupp Skrevet 12. mai 2012 #3 Skrevet 12. mai 2012 snylter :gjeiper: lager mor mat til han/hun også? 1
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #4 Skrevet 12. mai 2012 snylter :gjeiper: lager mor mat til han/hun også? Nei, hun ordner seg selv, og går på AAP. Men hun har vært syk da.. Men er det ikke lenge å bo hjemme i 8 år?
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #5 Skrevet 12. mai 2012 Jeg har en bror som snart er 30, å har bodd hjemme hele livet -1 år, og fått sydd puter opp under armene alltid, mens jeg har måtte klart meg selv.. Så jeg reagerer med oppgitthet og skuffelse, og synes det rett å slett er trist
Gjest Hikken Skrevet 12. mai 2012 #7 Skrevet 12. mai 2012 Jeg synes det virker litt merkelig, men om personen er syk og ikke greier å bo alene så er det jo fint at han/hun får bo hjemme. Jeg er selv 20 ( og føler at jeg burde flyttet ut for lenge siden egentlig.. ) og bor hjemme fordi jeg verken er i stand til å gå skole eller ha jobb.
Gjest Nuppdupp Skrevet 12. mai 2012 #8 Skrevet 12. mai 2012 hvordan syk da?! sparer hun til hus eller? eller hva er galt siden hun ikke flytter?
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #9 Skrevet 12. mai 2012 hvordan syk da?! sparer hun til hus eller? eller hva er galt siden hun ikke flytter? Syk, hun går på AAP, men jobber mot å flytte for seg selv.
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #10 Skrevet 12. mai 2012 Syk, hun går på AAP, men jobber mot å flytte for seg selv. Snakker du om deg selv, og så har du en bror eller søster som er irritert på deg? Hadde jeg hatt en søster som bodde hjemme og var syk så hadde jeg støttet henne og gledet meg over de tingene som hadde gått min søsters vei. Feks at hun ble frisk fra sykdom og/eller kunne flytte for seg selv. 4
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #11 Skrevet 12. mai 2012 Det gjorde min bror. Fått sin første jobb og leilighet i en alder av 31, enda han var ferdig utdanna da han var 24. Ingen dagpenger heller, så han spytte ikke i noe hjemme. Han måtte ta oppvasken nå og da, og klippe plenen da pappa måtte få nytt kne og var på krykker, men ellers nada. Og han er ikke syk eller noe slikt heller. Det er litt vanskelig å få jobb der han bor, men likevel. Jeg har ikke noe nært forhold til noen i min familie, heller ikke min bror, vi vokste opp hver for oss for skattefordelene sin skyld. Jeg syntes jo han var veldig bortskjemt, og at det var på tide å vokse opp, men jeg sa nå ikke noe om det. Jeg tenkte nå at om foreldrene mine ikke klarte med å ha ham boende så var de nå så pass oppegående at de sa i fra. Men i TS sitt tilfelle er det jo litt mer vanskelig med sykdom inn i bildet da...
Gjest Katten. Skrevet 12. mai 2012 #12 Skrevet 12. mai 2012 Syk, hun går på AAP, men jobber mot å flytte for seg selv. Da snakker vi jo om spesielle omstendigheter, og ikke snakk om å være giddalaus. 6
AnonymBruker Skrevet 12. mai 2012 #13 Skrevet 12. mai 2012 Om det var min syke bror eller søster som var 31 og bodde hjemme mens personen planlegger å få sitt eget hus så hadde jeg forstått at ting går litt tregt. Så lenge hun ham oppfører seg fint mot foreldre og ikke utnytter men står på så godt hun ham kan i forhold til sykdommen..Det er ikke lett å bo hjemme som 30 åring heller!
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 12. mai 2012 #14 Skrevet 12. mai 2012 Kommer jo helt an på om ha/hun betaler for seg(leie/strøm)og står for egen mat eller om vekommende snylter på foreldrene. Kjenner mange voksne som leier sokkelleilighet hos foreldre litt billigere enn vanlig pris for å kunne spare opp egenkapital til å kjøpe egen leilighet/hus.
TheHairyToothfairy Skrevet 12. mai 2012 #15 Skrevet 12. mai 2012 Det er ikke min sak. Om mine søsken trenger det, så får de heller gjøre det. Dette er mellom den det gjelder av dem og mine foreldre.
Anciol Skrevet 12. mai 2012 #16 Skrevet 12. mai 2012 (endret) Tjah jeg bryr meg ikke om at min bror på 36 bor hjemme, mens han sparer opp penger via jobb til noe eget og betaler leie, lager middag til mamma og pappa 3 dager uken av varer han kjøper inn og hjelper med husarbied! Endret 12. mai 2012 av Anciol
Arlea Skrevet 12. mai 2012 #17 Skrevet 12. mai 2012 Jeg hadde syntes det var trist. Om h*n trengte hjelp, og foreldrene mine ville hjelpe er det jo i utgangspunktet en veldig bra ting, men jeg hadde nok også prøvd å hjelpe vedkommende til å flytte ut igjen, selv om det kan ta tid.
wilmap Skrevet 16. mai 2012 #18 Skrevet 16. mai 2012 broren min bor hjem til forelderene, men de bor jo også på går og det er vell ganske vanlig når broren også driver gården
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2012 #19 Skrevet 16. mai 2012 Forståelig når det er sykdom inni bildet. Jeg kjenner derimot ei på 37 som bor hjemme, hun har stått på stedet hvil i livet siden hun var 18. Nå har det gått så lang tid at jeg tror tanken på å bo for seg selv og ta ansvar for sitt eget liv er veldig skremmende.
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2012 #20 Skrevet 16. mai 2012 jeg er 31 og har måttet flyttet hjem til mor. hvor lenge jeg må bo hos mor er usikkert. jeg går på aap pga psykisk og fysisk sykdom. jeg sparer så jeg kan kjøpe mitt eget. jeg kunne selvsagt flyttet ut og leid bolig, men da ville det tatt mange mange mange år før jeg kunne kjøpt mitt eget siden det ikke er så mye man klarer å legge av til sparing til egenkaptial og ikke får du noe lån når du går på aap. jeg snylter ikke på mor og hjelper til mye hjemme med husarbeid og lager mat hver dag og kjøper mat. sålenge det er greit for mor at jeg bor hjemme så har ingen andre noe de skulle sagt... selv om de sikkert tenker sitt. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå