Jenter som skifter personlighet

[Anna Lovinda]

Har noen av dere vært borti, eller er, jenter som skifter personlighet når det kommer et hankjønn inn i rommet? Jeg har en fjern venninne (en venninne av venner) som kan være nokså ok når det bare er jenter til stede. Det vil si, hun er mest ok mot jenter som hun anser som mindre pene.

Man kan ha en helt grei samtale med henne inntil det kommer en gutt inn i bildet. Da skifter hun personlighet fra å være oppegående og intelligent, til Barbiedukke; se-på-meg-er-jeg-ikke-deilig.

Hva er vitsen? Jeg blir helt oppgitt over slike personer.

[Anna Lovinda]

Så nå at det er startet en lignenede tråd under Samliv, men blir ikke mindre frustrert over fenomenet fordet.

[Litago]

Vet du hva som frustrerer meg?

Jo når folk slår om når de ser sjefen, eller en annen med makt eller myndighet!

Og dette gjelder både damer og menn!

Når sjefen kommer inn så skjer ofte følgende:

- den meste gråe mus begynner å ha ideer

- folk med sterke meninger er plutselig tause

- viktig informasjon som man har ventet på lenge blir plutselig delt

- kroppspråket forandrer seg, man retter seg opp i ryggen og ser "interessert og effektiv" ut.

Snåle greier!

[Nana]

Har noen av dere vært borti, eller er, jenter som skifter personlighet når det kommer et hankjønn inn i rommet? Jeg har en fjern venninne (en venninne av venner) som kan være nokså ok når det bare er jenter til stede. Det vil si, hun er mest ok mot jenter som hun anser som mindre pene.

Man kan ha en helt grei samtale med henne inntil det kommer en gutt inn i bildet. Da skifter hun personlighet fra å være oppegående og intelligent, til Barbiedukke; se-på-meg-er-jeg-ikke-deilig.

Hva er vitsen? Jeg blir helt oppgitt over slike personer.

Jeg har en venninne som er sånn. Har tatt det opp med henne flere ganger men hun "skjønner ikke hva jeg snakker om". Tror det har med selvtillit å gjøre, jeg. Dårlig sådan.

[Gjest care]

Slike jenter er usikkre på seg selv.

[Gjest sexysadie]

Tror jenter mye godt skal passe seg selv mht oppførsel overfor fyrer enn å irritere seg over de andre.....

[Gjest Vega]

Jeg kjenner ei "sånn" - straks det kommer menn - en eller flere, i lystig lag, så skal hun ha all oppmerksomhet, og prater ikke lenger med damene i rommet - men er dypt konsentrert i samtale med "det fremmede, og mest interessante" hankjønnet. Det er irriterende, og jeg tror typen hennes synes det samme... (har fått noen øyekast av han...hintet på henne)

Selv tror jeg at jeg er typen som sprer meg, og samtaler med alle, uavhengig av kjønnet, er noen mer stille, eller blir utenfor, så er det ganske lett å dra de med inn i samtalen, bare med en kommentar, eller et spørsmål...

Liker ikke at folk blir sittende som passive lyttere...som regel har de kanskje mer å si enn den som buser fram...

[Mossa]

Vet du hva som frustrerer meg?

Jo når folk slår om når de ser sjefen, eller en annen med makt eller myndighet!

Og dette gjelder både damer og menn!

Når sjefen kommer inn så skjer ofte følgende:

- den meste gråe mus begynner å ha ideer

- folk med sterke meninger er plutselig tause

- viktig informasjon som man har ventet på lenge blir plutselig delt

- kroppspråket forandrer seg, man retter seg opp i ryggen og ser "interessert og effektiv" ut.

Snåle greier!

:enig_animasjon: Det irriterer mer enn folk som "gjør seg til" for menn!!

[starie]

Jeg har mange venninner som "forandrer" seg litt når de treffer en mann de er interessert i, men ikke slik at det er plagsomt eller at de blir en annen person. Jeg tror ikke dette er bevisst for å gjøre seg til, jeg tror det heller har med roller å gjøre.

[VesleBråka]

Jeg har en ex-venninne som ble sur + klagde til meg hvis en fyr hun likte kom bort og snakket med meg. Selv om han ikke la an på meg, bare pratet. Og som passet på å påpeke det hvis den peneste fyren kom bort og snakket med henne, for da ville han ha HENNE. Ble litt lei ja.

Selv er jeg både positiv og negativ til forskjellige folk, men det går ikke så mye på kjønn. Hvis jeg møter noen morsomme interessante, så sender jeg ut mer positive signaler i deres retning, gir dem mer oppmerksomhet og feedback og blikk osv. Hvis det er noen jeg ikke har særlig lyst til å snakke med, får de niks. Men blir aldri barbie da.

[Bertha]

Jeg tror ofte sånne bråe personlighetsforandringer skyldes lavt selvbilde, en trang til å fremstå som interessant. Det ble vel også nevnt lenger oppe i tråden.

Dermed oppstår lett overdrevne bevegelser, litt for høy latter og fnising, hodenikking, hårtvinning osv for å på en måte sikre seg den oppmerksomheten man tror man ikke har.

Dersom man er trygg på seg selv i en type situasjon, så går man heller ikke rundt og bekymrer seg om man "er god nok". Ergo er det heller ikke nødvendig å (ubevisst) smøre på et ekstra lag i ord og handlinger.

Å tørre å være seg selv er som oftest den beste måten å få kontakt med andre på, nettopp fordi man da utstråler en naturlig trygghet - folk oppfatter hvor de har deg henne.

Det er jo ofte letter sagt enn gjort, men kan faktisk innøves dersom man har litt selvinnsikt.

[Joplaya]

Har ikke opplevd det selv. Men en bekjent av meg kom inn på et nachspiel der det var tre jenter og fire/fem gutter. Hun presterte å hilse på guttene, men ikke jentene :o

[Gjest Anonymous]

Jeg har aldri merket noe til det, men når jeg drikker øl, skifter jeg personlighet.

Går fra å være stille og rolig til å bli en brølende villmann..

Kan være litt slitsomt, men når ølet går inn går vettet ut

Huffda, sporet litt av her nå da.. sorry

*lister seg stille ut igjen*

[Harvey]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen skulle orke å gjøre seg til for å få tak i noe(n) - for en jobb det blir dersom de får napp ...