Bulimi

[Carly]

.

Endret 25. mars 2020 av Carly

[Gjest Fighter]

Tror nok du er nødt til å gå til psykolog. Det finnes også mange bra selvhjelpsbøker. Ta også en titt på Interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser. De kan gi deg mange råd og god oppbacking på veien. Tror også de har en mailgruppe du kan delta på og møte andre med sf. Se etter på www.iks.no . Dessuten har du mye å tjene på å være åpen overfor andre enn kjæresten om det. Lykke til!

[Tusenfryd]

Tror nok du er nødt til å gå til psykolog. Det finnes også mange bra selvhjelpsbøker. Ta også en titt på Interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser. De kan gi deg mange råd og god oppbacking på veien. Tror også de har en mailgruppe du kan delta på og møte andre med sf. Se etter på www.iks.no . Dessuten har du mye å tjene på å være åpen overfor andre enn kjæresten om det. Lykke til!

Skulle til å si det selv.

Søk hjelp, den finnes der.

Lykke til!

[Carly]

.

Endret 25. mars 2020 av Carly

[Gjest Moonshadow]

Hei alle sammen

Takk for råd, men som jeg skrev så er psykolog utelukket....

Tenkte kanskje at noen her på KG har erfaring med bulimi og hadde noen råd til hvordan man kan leve med det (kontrollere sykdommen), evt. bli frisk?

Jeg har bulimi og anoreksia selv, har hatt det i mange år. Nå har jeg en bra periode og har blitt normal i vekt. Men sykdommen ligger i hodet hele tiden, så jeg vet jeg kommer til å bli undervektig på en eller annen måte igjen. Det eneste som hjelper er vel psykolog, men jeg har heller ikke søkt den hjelpen. Det er vanskelig å bli kvitt det uten hjelp, for det er jo en psykisk sykdom. Du kan jo ringe til interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser, det gjorde jeg en gang, ble ikke bra men ettersom du ikke vil til psykolog er vel det eneste tingen du kan gjøre.

[fruenge]

slettet

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for tipset

Skal lese boka, så kanskje jeg kan klare å endre "uvanene"....

[Carly]

.

Endret 25. mars 2020 av Carly

[Gjest Frøkena]

Ville bare si at jeg vet hvordan du har det. Hvilket grusomt monster den er. Sliter selv med anorexi og bulimi, mest bulimi. Jeg er på bedringens vei nå, etter at jeg en avgjørende natt for to mnd siden innså hva jeg holdt på å miste -livet mitt og de menneskene som betyr alt for meg. Jeg har rett og slett bestemt meg for å kjempe. Jeg har gått til psykolog før, men det er heller ikke for meg aktuelt nå. Det fungerer faktisk fint uten, jeg er plent nødt til å stå på egne bein -og oppdager at det faktisk er mulig. Det er utrolig godt, og hjelper mye.

Du, det ordner seg. Jeg lover.

[Carly]

.

Endret 25. mars 2020 av Carly

[Gjest frisk]

Jeg var først hos en som fikk meg til å føle at jeg ikke ble tatt på alvor. "Du som er så fornuftig, kan bare skjerpe deg" Det var ikke akkurat det hun sa, men det var det jeg følte. Og selvfølgelig ble jeg verre, MEN jeg sluttet hos henne og tok sjansen på å gå til en annen psykolog. Jeg Grua meg fryktelig og var redd for å oppleve det samme, men hun var bare verdens beste. Hun tok problemene mine på alvor og jeg slutta nesten helt å kaste opp. Så om du har dårlig erfaring, så må du bare prløve videre. Det finnes alltid noen mennesker som tar deg på alvor, selv om ikke alle gjør det :D

For meg har en god studentprest, en god psykolog, gode bøker og gode venner hjulpet meg. Nå er det snart to år siden jeg kastet opp :D .Jeg kan fortsatt føle meg tjukk og ha løyst til å kaste opp, er veldig var på kommentarer om kroppen min og maten jeg spiser, MEN jeg har kontroll på de destruktive tankene og de ødelegger ikke livet mitt lenger.

Stå på!

[Gjest frøkena]

Jeg erfarte også at psykolog virket mot sin hensikt, selv om han jeg gikk til var veldig flink.

For det første ble det en bekreftelse på at jeg virkelig var syk. Det fikk meg til å føle at jeg uansett hadde krysset en grense, og da var det ikke så nøye om det gikk videre nedover.

For det andre fikk jeg fikse ideer av å være der. Fikk spørsmål om jeg gjorde sånn eller sånn (f.eks. avføringspiller, selvskading...osv.), hvorpå jeg tenkte "nei...men kanskje jeg burde prøve det?"

Når det er sagt; for all del, oppsøk hjelp! Da får man i hvertfall kartlagt og bedømt litt av folk som har peiling. Viktigst er selve beslutningen om å søke hjelp. Når man har tatt den har man tråkket over en himmelhøy dørstokk, og bare det kan gjøre underverker. Om ikke psykolog er det riktige, finnes det andre tilbud (gruppeterapi osv...). Det å bare vite at noen vet, er en støtte for mange.

[Bentebent]

Jeg hadde bulimi i mange år. Til slutt var det en av mine venninner som skjønte at jeg hadde et problem, for jeg ville ikke innse det selv. Hun tok seg tid til meg, og til slutt valgte jeg selv å ta kontakt med en psykolog ved BUP. Hun var kjempe flink og tok problemet mitt på alvor. Etter et halvt år hos henne (2 ganger i uken) Tok hun kontakt med en ernæringsfysiolog, som sammen med meg satte opp en diétt jeg skulle følge. og etterhvert som jeg ble bedre endret vi diétten. Etter nesten et år til psykolog gikk jeg ned til en time annenhver uke. Og etter to år sluttet jeg å gå der. Men har selv oppsøkt henne innimellom når jeg følte for å snakke med henne.

Er nå nesten 100% frisk. Og jeg hadde aldri greid det uten psykologen min og venninnen min. Synes det er kjempe trist å høre at så mange av dere har negative erfaringer fra å gå til en psykolog. Prøv å oppsøke en annen kanskje?

Og til deg Carly. Hvis du ikke har mulighet til å gå til en psykolog kan du jo kanskje ta kontakt med ernæringsfysiolog?

[Carly]

.

Endret 25. mars 2020 av Carly

[Cecilie]

Også jeg sliter med både anoreksi og bulemi.

Det siste halve året har vel vært mer bulemi.

Jeg går til psykolog, synes ikke jeg får så veldig mye utav det, men jeg er kanskje utålmodig.

Uansett, sist uke startet jeg på den såkalte "lykkepillen" - Fontex.

Etter å ha hatt spisekick 2-3 ganger daglig HVER DAG i over et halvt år, har jeg nå gått ei hel uke uten en eneste overspisingsepisode. Jeg har ikke den ubeskrivelige trangen til å dytte i meg mat lenger.

For ei uke siden trodde jeg at det ikke var noen vitrs, jeg følte jeg var fortapt i dette helvettet for alltid.

Men det har fungert kjempebra for meg.

Det eneste skumle er at jeg kjenner den anorektiske meg "rope" etter meg. Så nå får jeg bare kjempe mot den delen også - men det føler jeg er langt lettere å kontrollere enn bulemien.

Kanskje du kan be legen din skrive ut en resept på Fontex til deg også? Jeg har i alle fall bare godt å si om den - livet mitt har snudd totalt. Jeg er ikke engang deprimert lenger

[Gjest gjest1]

Cecilie: Fontex er et SSRI som man gjerne gir til de som sliter med bulimi. Av flere årsaker. For det første mot depresjon, som de fleste jo har eller får om de er bulimiske. Det andre er at det faktisk hemmer deg fysisk når man skal kaste opp, og derfor gjør det vanskeligere. Hvor mye kan diskuteres, men det er fakta i følge legen min og felleskatalogen. Har noe med lukkemuskelen til magesekken å gjøre visst.

Har selv gått på Fontex, men merket ikke noen særlig forskjell. Gått på flere ting, men har landet på Zoloft som jeg syns fungerer greit.

Og så til dette med psykolog. Jeg har byttet behandler 6-7 ganger. (Klinisk pedagog, psykolog, psykiater, psykolog, psykiater, psykolog + psykiater)

Jeg er fornøyd med de jeg har nå, selv om veien har vært lang. Likevel er ikke min psykolog nå den beste jeg har hatt. Min favoritt var en psykolog som jeg desverre måtte slutte hos pga. avlsuttende behandling på psykiatrisk sykehus.

Ønsker deg lykke til med alt! Jeg vil råde deg til å oppsøke psykolog på nytt. Jeg har selv holdt på i snart 5 år, og det har tatt meg mye tid og krefter å komme hit jeg er i dag. Ikke gi deg! Det er alt for vanskelig å ordne opp selv.