Bimbo Skrevet 11. mai 2012 #1 Skrevet 11. mai 2012 Gikk det bra, var det vanskeligere/lettere enn du hadde trodd? Følte du at du fikk nok tid til å prioritere familien i tillegg til studiene? Hva studerte du? Jobbet du noe i tillegg? Jeg tenker selv på noe innenfor økonomi. Har små barn, og må jobbe ca 15 timer i uka utenom for å få det til å gå rundt. Er svært motivert, men litt redd for å drite på draget
Djungelvrål Skrevet 11. mai 2012 #2 Skrevet 11. mai 2012 Ja tok utdannelse med hovedomsorgen for et barn og uten lappen, mens jeg jobbet helger og ferier. Skolen lå 2-3 mil unna. Alt går om man vil det nok!
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2012 #3 Skrevet 11. mai 2012 Jeg holder på med en bachelor når, jeg har to små barn men også en mann som hjelper til litt. Men det er vanskelig å få nok tid synes jeg. Helgene jobber jeg eller så er jeg sammen med barna, de vil gjerne se mammaen sin de også. Og det er umulig å lese når vi er i samme hus, for jeg har ikke noe annet sted å sitte enn i stua eller kjøkkenet. Det er mere slitsomt enn når man er alene, men det er overkommelig.
smilo Skrevet 11. mai 2012 #4 Skrevet 11. mai 2012 Jeg tok bachelor i økonomi med tre barn i alderen 2-7 (når jeg begynte) og en mann som var pendler og mye borte. Jeg synes det var enklere enn å ha full jobb, selv om jeg fulgte all undervisning på skolen. Jeg vil absolutt anbefale dette.
Jadzia626 Skrevet 11. mai 2012 #5 Skrevet 11. mai 2012 (endret) Jeg begynte på et 5 års studie da jeg var 30. Men jeg har ikke familie, avsluttet et forhold rett før jeg begynte. Så det var ikke noe problem egentlig. Har gått helt greit. Endret 11. mai 2012 av Jadzia626
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2012 #6 Skrevet 11. mai 2012 Ja tok utdannelse med hovedomsorgen for et barn og uten lappen, mens jeg jobbet helger og ferier. Skolen lå 2-3 mil unna. Alt går om man vil det nok! Samme her, men har to barn
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2012 #7 Skrevet 11. mai 2012 Det meste går om man vil det nok! Studentlivet har fordeler og ulemper. Man har alltid fri, men alltid noe man burde gjort. Man kan velge, men samtidig er man bundet til et visst løp om man vil ha en (bachelor)grad. Det krever vel mer selvdisiplin og motivasjon å studere som voksen med barn, men det meste går om man vil det nok! Jeg har ikke angret et sekund (nesten, rett før eksamen frister det mildt sagt å jobbe i stedet) på å ta utdanning i voksen alder.
Aud Long Skrevet 12. mai 2012 #8 Skrevet 12. mai 2012 Jeg gikk PPU med ettåring. Jobbet siste halvår nesten halv stilling på sida. Det gikk, men var ganske heftig. Hadde også mann å hvile meg noe på. Det var fint å være student med barn siden en har litt mer mulighet å slutte/starte senere - gi kortere dag i barnehagen og slik. Mindre fjas og tull som student og mamma, jobber rimelig spot on og fokusert med skolearbeid. Et tips er å hele tiden ligge veldig i forkant - ikke spring etter fristene å kav - da blir det småkrise om ungen blir syk o.l kvelden før innlevering.
Kanutte Skrevet 12. mai 2012 #9 Skrevet 12. mai 2012 Jeg tok en mastergrad ved siden full jobb. Fullførte graden på normert tid (2 år) . Hadde tre barn i barnehage og skole. Det var tøft, men gikk.
Siri L. Skrevet 13. mai 2012 #10 Skrevet 13. mai 2012 Jeg har søkt på høyere utdanning i år, og kjenner jeg er en smule nervøs. Jeg har ingen barn å ta hensyn til, men må nok belage meg på å jobbe ved siden av hvis jeg skal få det til å gå rundt. Mannen min tjener penger, men det kan blir snaut med bare hans inntekt. Jeg har søkt tre ulike studiesteder og to av dem vil gi meg en pendling på 1,5 til 2 timer hver vei. Det tredje stedet er bare en mil unna. Finnes det øvre aldersgrense på å få lån fra Lånekassa?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå