Et hjertesukk

[Gjest Nanne70]

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg trenger å gå ned noen kilo. Jeg er også fullstendig klar over at jeg i den prosessen må trene, helst både styrke og cardio, i tillegg til å passe på kostholdet. Etter mange år som jojoslanker er dette noe jeg for lengst har innsett, selv om overgangen fra teori til praksis ikke alltid er like enkel Men jeg jobber med saken.

Nå forholder det seg imidlertid slik at selv om jeg forsåvidt er interessert i både trening og kosthold, så er interessen i bunn og grunn begrenset til det som nødvendigvis må til for å gå ned i vekt, vedlikeholde vekta og være i tilstrekkelig god fysisk form, jeg har ingen interesse av noen av delene for deres egen skyld. Trening og kosthold kommer aldri til å bli en stor og viktig del av livet mitt, for å si det sånn. Målet mitt er at det å spise sunt og variert samt å trene tilstrekkelig til å holde vekt og fysisk form vedlike, skal bli en integrert og naturlig del av hverdagen, på samme måte som å pusse tennene eller vaske klær. Det skal ikke være noe spesielt med det, det skal bare være noe jeg gjør. Og jeg skal kunne unne meg en sjokolade, en deilig pastarett eller etpar glass vin i ny og ne.

For noen (mange?) er kosthold, kropp og trening blitt en stor og viktig del av hverdagslivet, i hverfall sitter jeg igjen med det inntrykket etter å ha besøkt diverse trenings- og kostholdsblogger. Mange ser ut til å ha funnet en mening med livet i lavkarbo, supermat, fitnesstrening og en generelt ganske asketisk livsførsel, ut fra min synsvinkel i alle fall, og ære være dem for det. Men jeg er ikke en av disse, og har ikke noe ønske om å være det heller. Jeg opplever at i de periodene av livet mitt der jeg har fokusert mye på trening og kosthold, så har jeg blitt veldig selvopptatt på en måte som jeg absolutt ikke liker.

Utover å være normalvektig og ellers frisk, sunn og i grei fysisk form, så vil jeg ikke at trening og kosthold skal være noen stor og viktig del av livet mitt, det finnes så mye annet som jeg vil fylle tilværelsen med. Det er faktisk ikke sånn at motsatsen til supermat, raw food eller lavkarbo og trening nærmest på konkurransenivå, er å være usunn.

Mulig at jeg ikke har lett grundig nok, men jeg har tilgode å finne en blogg som fokuserer på et vanlig sunt kosthold uten noen spesiell "retning", og trening på "mosjonistnivå" eller hva jeg skal kalle det. Antakelig er det for lite "ekstremt" og derfor uinteressant.

Det var mitt hjertesukk - noen andre som føler det på samme måte?

[Sailor]

Jeg følte sånn tidligere da jeg visste jeg måtte gå ned i vekt. Da jeg gikk ned de kiloene jeg ønsket å gå ned, trente jeg ikke på en stund. Men i fjor en gang hadde jeg lyst å komme i bedre form, så da begynte jeg å trene 2-3 ganger i uken og nå... Nå trener jeg faktisk 5-6 dager i uken.

Men sant skal sies, jeg går verken på lavkarbo eller er supernazi på kosthold.

[Gjest Nanne70]

Jeg følte sånn tidligere da jeg visste jeg måtte gå ned i vekt. Da jeg gikk ned de kiloene jeg ønsket å gå ned, trente jeg ikke på en stund. Men i fjor en gang hadde jeg lyst å komme i bedre form, så da begynte jeg å trene 2-3 ganger i uken og nå... Nå trener jeg faktisk 5-6 dager i uken.

Men sant skal sies, jeg går verken på lavkarbo eller er supernazi på kosthold.

Ja, altså, jeg har jo fortsatt lyst til å trene! Men ikke ha sånn innmari fokus på det, bare at det blir en vanlig, hverdagslig ting å gjøre. Har begynt å trene 4-5 ganger i uka nå, fordi jeg skal ned i vekt.

[kanelsnurr]

For noen (mange?) er kosthold, kropp og trening blitt en stor og viktig del av hverdagslivet, i hverfall sitter jeg igjen med det inntrykket etter å ha besøkt diverse trenings- og kostholdsblogger. Mange ser ut til å ha funnet en mening med livet i lavkarbo, supermat, fitnesstrening og en generelt ganske asketisk livsførsel, ut fra min synsvinkel i alle fall, og ære være dem for det. Men jeg er ikke en av disse, og har ikke noe ønske om å være det heller. Jeg opplever at i de periodene av livet mitt der jeg har fokusert mye på trening og kosthold, så har jeg blitt veldig selvopptatt på en måte som jeg absolutt ikke liker.

Utover å være normalvektig og ellers frisk, sunn og i grei fysisk form, så vil jeg ikke at trening og kosthold skal være noen stor og viktig del av livet mitt, det finnes så mye annet som jeg vil fylle tilværelsen med. Det er faktisk ikke sånn at motsatsen til supermat, raw food eller lavkarbo og trening nærmest på konkurransenivå, er å være usunn.

Mulig at jeg ikke har lett grundig nok, men jeg har tilgode å finne en blogg som fokuserer på et vanlig sunt kosthold uten noen spesiell "retning", og trening på "mosjonistnivå" eller hva jeg skal kalle det. Antakelig er det for lite "ekstremt" og derfor uinteressant.

Det var mitt hjertesukk - noen andre som føler det på samme måte?

Jeg tror grunnen til at det ikke finnes blogger om "vanlig sunt kosthold" eller "trening på mosjonistnivå", er at det er de som virkelig er lidenskapelig forhold til trening som ønsker å blogge om det. Hvis trening bare er en vanlig hverdagslig ting, hvorfor skulle man skrive om det? Det er jo helt uforenelig å være kostholds/ treningsblogger, og samtidig ikke ønske å ha kosthold og trening som en stor å viktig del av livet.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, hvis det er internett man bruker som eneste referanse, for ja det finnes mange "ekstreme" på fitnessbloggen og liknende. Men det er jo ikke sånn at mange man møter i det virkelige liv har et sånt forhold til trening.

Dersom jeg ser på min omgangskrets, så vil jeg si at nesten alle har akkurat det forholdet til kosthold og trening som du beskriver som ønskelig. De fleste trener noen ganger i uka / sykler til jobb o.l. Nok til å være i grei fysisk, god nok form til at denne ikke begrenser de andre aktivitetene man kan fylle livet med. De fleste spiser normalt sunt til daglig, men har ingen problem med å ta et kakestykke når noen har bursdag.

Det jeg mener er altså at det du ser i trenings- og kostholdsforumene ikke stemmer med hvordan folk flest er i virkeligheten. Det viser bare at flertallet av de som bruker tid i slike forum, er over gjennomsnittet "ekstreme."

[Gjest Nanne70]

Jeg tror grunnen til at det ikke finnes blogger om "vanlig sunt kosthold" eller "trening på mosjonistnivå", er at det er de som virkelig er lidenskapelig forhold til trening som ønsker å blogge om det. Hvis trening bare er en vanlig hverdagslig ting, hvorfor skulle man skrive om det? Det er jo helt uforenelig å være kostholds/ treningsblogger, og samtidig ikke ønske å ha kosthold og trening som en stor å viktig del av livet.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, hvis det er internett man bruker som eneste referanse, for ja det finnes mange "ekstreme" på fitnessbloggen og liknende. Men det er jo ikke sånn at mange man møter i det virkelige liv har et sånt forhold til trening.

Dersom jeg ser på min omgangskrets, så vil jeg si at nesten alle har akkurat det forholdet til kosthold og trening som du beskriver som ønskelig. De fleste trener noen ganger i uka / sykler til jobb o.l. Nok til å være i grei fysisk, god nok form til at denne ikke begrenser de andre aktivitetene man kan fylle livet med. De fleste spiser normalt sunt til daglig, men har ingen problem med å ta et kakestykke når noen har bursdag.

Det jeg mener er altså at det du ser i trenings- og kostholdsforumene ikke stemmer med hvordan folk flest er i virkeligheten. Det viser bare at flertallet av de som bruker tid i slike forum, er over gjennomsnittet "ekstreme."

Det har du sikkert helt rett i Men jeg finner ikke så mye inspirasjon i disse bloggene til den livsstilen jeg ønsker å ha, og det er i grunnen en ting jeg savner!

[kanelsnurr]

Det har du sikkert helt rett i Men jeg finner ikke så mye inspirasjon i disse bloggene til den livsstilen jeg ønsker å ha, og det er i grunnen en ting jeg savner!

At du ikke finner inspirasjon i de bloggene skjønner jeg veldig godt. Men da må du ta konsekvensene av det, og lete etter inspirasjon andre steder enn internett. Du sier at du ikke ønsker at trening skal ha en stor rolle i livet ditt, fordi du ønsker å fylle tilværelsen med andre ting. Men alle disse andre aktivitetene du ønsker å fylle livet ditt med, de krever jo at du har overskudd til å gjennomføre dem. Er det ikke en sterk motivasjon i seg selv at formen ikke skal legge begrensning på hva slags aktiviteter du kan/orker å være med på?

[Gjest Nanne70]

At du ikke finner inspirasjon i de bloggene skjønner jeg veldig godt. Men da må du ta konsekvensene av det, og lete etter inspirasjon andre steder enn internett. Du sier at du ikke ønsker at trening skal ha en stor rolle i livet ditt, fordi du ønsker å fylle tilværelsen med andre ting. Men alle disse andre aktivitetene du ønsker å fylle livet ditt med, de krever jo at du har overskudd til å gjennomføre dem. Er det ikke en sterk motivasjon i seg selv at formen ikke skal legge begrensning på hva slags aktiviteter du kan/orker å være med på?

Du har selvfølgelig rett igjen:) Nå var jo dette ment - som tittelen sier - nettopp som et hjertesukk, der alt jeg skriver kanskje ikke er veldig godt gjennomtenkt men er mer basert på følelser. Jeg har aldri opplevd at jeg har vært i så dårlig form at det har begrenset noe av det jeg ønsker å være med på. Jeg er imidlertid lei av jojoslankingen, og må nok ha et ganske bevisst forhold til å legge om livsstilen for å oppnå det jeg ønsker, så det i grunnen mer snakk om å savne inspirasjon enn akkurat å mangle motivasjon. Eller for å si det sånn - i de periodene motivasjonen daler, så trenger jeg inspirasjon til å få den på plass igjen.

[Tullepia]

Kosthold, sunnhet og fitness er blitt den nye gud for mange. Her er kilden til evig ungdom, styrke og skjønnhet gjemt. Det er ikke rart at mange blir fanatiske.

Det er som du sier: trening og kosthold skal være noe naturlig og selvsagt, for noen er det i tillegg en sunn hobby. Men straks det bikker over i fanatisme sliter man og står i fare for å utvikle spiseforstyrrelser, overbelastningsskader, avhengighet m.m.

[edderkoppdame]

Inntil for et par år siden var jeg slik som deg TS som fant trening og kosthold ganske uinteressant, har alltid likt sunn mat og grønnsaker så det var ikke det største problemet, men jeg overspiste og veide noen kilo for mye ikke slik at jeg var noe spesielt overvektig men ganske lubben gadd ikke gjøre noe særlig med det.

Så begynte det med at jeg slepte meg ned på treningssenteret, og ble ganske så opptatt av trening, litt for mye opptatt kanskje. Både fordi jeg liker det og energien det gir men også fordi jeg har kontroll og jeg ønsker bare å bli sterkere og sterkere. Ønsket om å bli sterk og slå mine egne rekorder overgår nesten ønsket om en fin kropp fordi jeg bare må løfte mer og mer. Ser moderat muskeløs ut, men når jeg flekser på tull ser jeg skrekken i øynene på kjæresten min, som har fått meg til å love at jeg ikke skal bli en av de oransje bodybuilderdamene i string

Er glad i god mat og vin fortsatt, men har den dårlige samvittigheten når jeg skeier ut og skal alltid kompensere for det. Går rundt som en levende kalkulator og teller kalorier og leser på alt hva det inneholder. Kan gjerne innta en kaloribombe, men da må jeg vite om det og planlegge hvordan jeg skal kompensere for jævelskapen. Spiste en gang en berlinerbolle jeg fikk servert og måtte sjekke etterpå hva den inneholdt, og det ødela nærmest dagen min. Ligger våken og lurer på hvor mye olje det egentlig var i den gryten jeg fikk servert i søndagsmiddagen, og kommer frem til at noen har lurt i meg et helt dagsbehov av kalorier i en tallerken og hvorfor i helvete måtte vi få Ben & Jerry's til dessert? Klarer ikke å stå imot den grisedeilige desserten. Hopper aldri over måltider eller klarer å gå sulten særlig lenge, så anoreksi kommer jeg aldri til å få, men en form for spiseforstyrrelse er det vel når man bruker så mye av tiden på å tenke på det. Spiser jeg pizza må jeg løpe tilsvarende. Ganske rart for når jeg snakker med folk er jeg helt avslappet og i teorien er jeg for måtehold ift både mat alkohol og trening, men klarer ikke å stoppe tankene rundt dette. I tillegg til dette bruker jeg gjerne en time foran speilet hver morgen for å ordne hår og sminke, slik at det ser ut som at jeg knapt har sminke på. Til syvende og sist synes jeg det er verdt det, men ser jo selv at når jeg skriver dette ned at det kanskje er litt sykt, hehe.

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik deg edderkoppfdama! Innsåg hvor sykt det egentlig er etter det du skreiv.. Jeg får ikke sove om kveldene for ligger bare å tenker på kalorier, og hvor mye det var i ditt og datt. Vil sjeldent spise hos andre for jeg vet mange ikke bruker lettproduktet osv.. Og min mor steker i så mye olje at jeg nesten gråter, men alikevel må jeg jo spise når jeg først er på besøk.. Kalorier styrer livet mitt til slutt! Jeg kan godt Skeie ut jeg og, og det skikkelig.. Men da har je de helt jævliresten av dagen og natten, og bare tenker på hvordan je skal gjøre det "godt" igjen...

[Gjest alille]

Jeg henger selv på Fitnessbloggen, og savner veldig å lese om andres NORMALE kosthold og normale treningsopplegg. Jeg er veldig interessert i trening og kosthold selv, men for min egen del kommer jeg aldri til å ofre god smak for ekstra sunnhet, og akkurat på det området der er det, unnskyld meg, jævlig å henge på FB.

Jeg holder på å bli sprø av å lese om halleluja-rop fordi noen fant en kakeoppskrift som smaker OK med sukrin og mandelmel, når cottage cheese kom ut med 17 kcal mindre, når noen unnskylder seg side opp og side ned fordi de spiste en halv bolle osv. Og så tror folk at de er sunne??? Sunnhet innebærer mer enn hva man stapper i seg, det handler om en mental tilstand også, og der er det mange sunnhetsfreaker som bommer totalt.

Aldri i verden om jeg kommer til å bake boller på sukrin, eller å slite med søvnen fordi jeg spiste bolle til lunsj. Mat SKAL nytes, jeg elsker mat, og god mat fortjener å bli laget med de rette råvarene! Er det sukker og meierismør som skal til, ja, da blir det sukker og meierismør! Og så får man heller begrense hvor ofte man baker.

Selv savner jeg en blogger med normalt matfokus, som likevel er fokusert på treningsteknikker etc. Man kan være sunn selv om matskapet ikke er basert på helsekosten, og selv om man ikke spiser 4 kyllinger til dagen og 14 beger med cottage cheese med en dæsj sukrin og bær... Og så ødelegger man alle mulige smaker med å tilsette proteinpulver i maten. Usj! Men det virker jo ikke som om resten av "fitnessverden" er enige i det da.

Jeg har ingenting i mot mennesker som ofrer så mye for et "sunt" kosthold og den perfekte fitness-kroppen altså, men det blir rett og slett bare litt for mye fokus på det!

[Gjest alille]

Og til dere to siste talere: Kom dere ut av dette! Jeg blir direkte lei meg av å tenke over hvor mye genuin matglede man går glipp av ved å tenke slik.

[Gjest Nanne70]

Jeg henger selv på Fitnessbloggen, og savner veldig å lese om andres NORMALE kosthold og normale treningsopplegg. Jeg er veldig interessert i trening og kosthold selv, men for min egen del kommer jeg aldri til å ofre god smak for ekstra sunnhet, og akkurat på det området der er det, unnskyld meg, jævlig å henge på FB.

Jeg holder på å bli sprø av å lese om halleluja-rop fordi noen fant en kakeoppskrift som smaker OK med sukrin og mandelmel, når cottage cheese kom ut med 17 kcal mindre, når noen unnskylder seg side opp og side ned fordi de spiste en halv bolle osv. Og så tror folk at de er sunne??? Sunnhet innebærer mer enn hva man stapper i seg, det handler om en mental tilstand også, og der er det mange sunnhetsfreaker som bommer totalt.

Aldri i verden om jeg kommer til å bake boller på sukrin, eller å slite med søvnen fordi jeg spiste bolle til lunsj. Mat SKAL nytes, jeg elsker mat, og god mat fortjener å bli laget med de rette råvarene! Er det sukker og meierismør som skal til, ja, da blir det sukker og meierismør! Og så får man heller begrense hvor ofte man baker.

Selv savner jeg en blogger med normalt matfokus, som likevel er fokusert på treningsteknikker etc. Man kan være sunn selv om matskapet ikke er basert på helsekosten, og selv om man ikke spiser 4 kyllinger til dagen og 14 beger med cottage cheese med en dæsj sukrin og bær... Og så ødelegger man alle mulige smaker med å tilsette proteinpulver i maten. Usj! Men det virker jo ikke som om resten av "fitnessverden" er enige i det da.

Jeg har ingenting i mot mennesker som ofrer så mye for et "sunt" kosthold og den perfekte fitness-kroppen altså, men det blir rett og slett bare litt for mye fokus på det!

Amen to that:)

[edderkoppdame]

Jeg henger selv på Fitnessbloggen, og savner veldig å lese om andres NORMALE kosthold og normale treningsopplegg. Jeg er veldig interessert i trening og kosthold selv, men for min egen del kommer jeg aldri til å ofre god smak for ekstra sunnhet, og akkurat på det området der er det, unnskyld meg, jævlig å henge på FB.

Jeg holder på å bli sprø av å lese om halleluja-rop fordi noen fant en kakeoppskrift som smaker OK med sukrin og mandelmel, når cottage cheese kom ut med 17 kcal mindre, når noen unnskylder seg side opp og side ned fordi de spiste en halv bolle osv. Og så tror folk at de er sunne??? Sunnhet innebærer mer enn hva man stapper i seg, det handler om en mental tilstand også, og der er det mange sunnhetsfreaker som bommer totalt.

Aldri i verden om jeg kommer til å bake boller på sukrin, eller å slite med søvnen fordi jeg spiste bolle til lunsj. Mat SKAL nytes, jeg elsker mat, og god mat fortjener å bli laget med de rette råvarene! Er det sukker og meierismør som skal til, ja, da blir det sukker og meierismør! Og så får man heller begrense hvor ofte man baker.

Selv savner jeg en blogger med normalt matfokus, som likevel er fokusert på treningsteknikker etc. Man kan være sunn selv om matskapet ikke er basert på helsekosten, og selv om man ikke spiser 4 kyllinger til dagen og 14 beger med cottage cheese med en dæsj sukrin og bær... Og så ødelegger man alle mulige smaker med å tilsette proteinpulver i maten. Usj! Men det virker jo ikke som om resten av "fitnessverden" er enige i det da.

Jeg har ingenting i mot mennesker som ofrer så mye for et "sunt" kosthold og den perfekte fitness-kroppen altså, men det blir rett og slett bare litt for mye fokus på det!

helt enig med deg. Jeg vil bare presisere at jeg aldri har kjøpt en pakke margarin, splenda eller proteinpulver i mitt liv og lager skikkelig mat uten erstatninger, men som du skriver så handler det om å begrense mengdene og hvor ofte man baker. Fun-light med cottage cheese skal aldri ned i min mage da jeg hater smaken av kunstig sukker.

Synes forøvrig ikke det er noe galt i å finne sunnere alternativer, som f.eks en grovere bunn til pizza eller karbonadedeig i stedet for kjøttdeig - det går ikke heller bestandig på bekostning av smaken. Jeg velger gjerne å grille fremfor å steke og er forsiktig med olje og smør. Inviterer jeg til middag sparer jeg ikke på gode råvarer. Prøver å holde kostholdet normalt, til tross for at det har vært mer proteiner og egg enn tidligere. Mitt problem er ikke kostholdet generelt eller treningsmengden, men mitt problem ligger i opptattheten og fokuset rundt mat og trening.

[Gjest alille]

Synes forøvrig ikke det er noe galt i å finne sunnere alternativer, som f.eks en grovere bunn til pizza eller karbonadedeig i stedet for kjøttdeig - det går ikke heller bestandig på bekostning av smaken. Jeg velger gjerne å grille fremfor å steke og er forsiktig med olje og smør. Inviterer jeg til middag sparer jeg ikke på gode råvarer. Prøver å holde kostholdet normalt, til tross for at det har vært mer proteiner og egg enn tidligere. Mitt problem er ikke kostholdet generelt eller treningsmengden, men mitt problem ligger i opptattheten og fokuset rundt mat og trening.

Det er jeg enig i, men dette er jo ganske naturlige, vanlige alternativer å bruke for å gjøre maten sunnere, og for noen å få maten til å smake bedre. Men når man er avhengig av å bestille mat fra iHerb eller svi av noen tusenlapper på helsekost med jevne mellomrom for å lage pizza, da har det i min verden gått litt for langt.

FunLight i diverse produkter ja... Grøss! "Smaker jo nesten bedre enn vanlig yoghurt jo, såååå godt!" er mantraet som gjelder. Da tror jeg man har glemt hvordan skikkelig yoghurt smaker.

Håper du greier å få flyttet fokuset ditt litt, det høres slitsomt ut i lengden.