Avbryte sykepleie og gå musikk?

[Husplante]

Hei folkens

Går ut ifra at det finnes endeløse temaer om sykepleie, om de som slutter før endt studie fordi de ikke gidder mer og arbeidsmiljø etc...

Det jeg vil dele er ikke så langt unna, men her handler det egentlig lite om selve arbeidsmiljø eller lønn å gjøre. Det er mer min egen interesse som jeg tror hele tiden har vært litt laber.

Jeg valgte i utgangspunktet sykepleie pga mulighetene etter endt studie og fordi jeg ville hjelpe andre mennesker. Men i løpet av første året jeg har gått der har jeg svevd mellom to følelser. Følelsen av at "hvorfor i h.... gjør jeg dette?" og "hm dette kan jo virkelig bli noe".

Jeg vurderte å søke nytt studie i Mars tidligere i år, men selvfølgelig ville jeg jo fortsette sykepleie... Men nå angrer jeg syklig på at jeg ikke søkte årsstudium i musikk på Hamar. Jeg har drevet med musikk stort sett hele livet og sang på konsert i går, og tenker at dette bør jeg jo egentlig satse på fremfor et fag jeg bare ser som tomme ord og halvhjerta prosedyrer...

Jeg er veldig fortvilet nå og vet ikke hva jeg skal, eller hvilke valg jeg har. Jeg kan jo ikke søke på musikk nå, det er jo altfor sent. Hva skal jeg gjøre frem til neste år isåfall, jobbe? Tenk om jeg ikke kommer inn neste år? ):

Det skal også nevnes at det er 6 dager til eksamen i sykdomslære og jeg kan omtrent ingenting pga mangel på motivasjon, og jeg holder på å miste jobben min på pleiehjemmet fordi jeg er for treig til oppgavene som skal gjøres..... En jobb jeg i utgangspunktet ikke liker.

Fortvilet, sliten og lei! Hva gjør man da, logger av livet og sover til restplassene kommer ut??

Noen med lignende erfaringer som skjønner hva jeg føler?

Jeg vet ikke helt hva jeg ville spørre om, jeg tror jeg egentlig bare ville ha noen andre til å se på situasjonen og evt komme med invendinger.... Så innvendinger tas med stooor takknemlighet!

[AnonymBruker]

Skal du ha jobb i fremtiden, eller skal du gå arbeidsledig? Hvis jobb fortsetter du sykepleien, hvis du ser for deg et liv i arbeidsløshetens verden der du lever fra hånd til munn, så satser du på musikken.

[FrøkenDetektiv]

Som AB sier her, det er vanskeligere å få jobb innen musikk. Men umulig er det ikke. Jeg har noen i familien som alltid har drevet med og vært opptatt av musikk, og de underviser idag innenfor dette feltet. Jeg regner med at det omtrent er den eneste sikre jobbmuligheten man har, så om du vil kombinere musikk med litt pedagogikk, er jo det greit.

Ellers er det viktig å trives i feltet man har valgt, men at du er litt treg og diverse nå, vil jo ikke bety at du vil være det resten av livet om du skulle velge denne retningen. Kunnskap og erfaring kommer med tid, så det skal du ikke tenke på.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg er lei for å høre at du har en vanskelig situasjon. Jeg tok en bachelor grad lignende musikk (drama). Noen relevant jobb fikk jeg ikke for det, selv med veldig gode karakterer og arbeid. Lærer vil jeg ikke bli.

Om musikk er drømmen din og du vil følge det, er opp til deg, men husk at det kan bli veldig vanskelig, spesielt i disse tider.

Kanskje du også bør se etter andre studier du også liker, og som gir en bedre mulighet senere?

Musikk kan du også ha som hobby. Om drømmer er å bli musiker har du like store sjanser om du studerer musikk eller ikke.

Jeg har fortsatt drama som en hobby, og driver på aktivt med det. Har også begynt på en ny bachelor grad i realfag, og trives veldig godt, med litt bedre fremtidsutsikt.

[AnonymBruker]

Hvis du ser på deltakerne på The Voice så har mange allerede gitt ut plater, de spilt HUNDREVIS av konserter, flere har fullført bachelorgrader i både utøvende musikk og pedagogikk etc. De er allikevel antakeligvis den fattigste gruppen mennesker du har sett på en stund, og dette er folk med stort talent.

Det er utrolig lite penger i musikk. Gå sykepleien og driv med musikk ved siden av. Hvis du virkelig vil satse på musikk må du satse på å skrive noen innmari bra og fengende låter. Det er ikke penger i å være relativt god til å synge. Du må produsere og ta kontroll over din egen karriere i tillegg til å ha jævlig flaks. Det er utrolig mange flinke artister i landet vårt som lever under fattigdomsgrensen.

[AnonymBruker]

Gjør deg ferdig med sykepleien først. Kjenner mange som er utdannet sykepleiere, men som studerer og driver med andre ting etterpå. Forskjellen på dem og andre er at de har en godt betalt deltidsjobb og det er lite problem å få vakter.

[otilie]

du kan jo bli musikkpedagog eller noe? jeg ønsket selv å studere ren kunst, men valgte istedenfor å ta faglærer i kunst og håndverk, fordi det er enkelere å få seg jobb da.... så vurderer jeg å bygge på noe mer senere, noe kulturformidling eller rett og slett engelsk eller noe for å kunne undervise i flere fag.

er jeg heldig så kan jeg ende opp med en jobb innen bare kunst, men det er veldig greit å ha lærerutdanningen itilfelle...

så det går jo an å tenke i de baner også

[Gjest Grønnblomst]

De aller færreste kan leve av interessen sin, men det er viktig å gjøre ting som gir deg noe. Om du gjør ting du hater, går du på akkord med deg selv hele tiden, og gjør du det i lengden, kan jeg love deg at du blir sliten. De fleste som driver med musikk har nok en bijobb, men det er klart det er lov å ha drømmer og satse.

[MaiTai]

Det er utrolig vanskelig å komme gjennom et studie når man er så umotivert som du virker nå, nå vet jeg ikke hvor langt du har kommet, men på en måte så blir det bedre for hvert semester fordi man lærer mer og blir mer og mer selvsikker (jeg er spl student). Og det virker jo som om det er mye som gjør at du faktisk vil fortsette på spl også. Jeg har htt mange kvaler jeg også og var nær ved å slutte en gang.

Det er mye i sykepleien som er veldig kjedelig synes jeg, og det er mange som sier at det å jobbe blir noe helt annet. Som for eksempel sykepleieteoretikerne, det er greit å lære om, men ikke mer enn det synes jeg.

Det å jobbe på sykehjem er ikke det samme som å jobbe på sykehus for eksempel, eller i psykiatrien.

Det finnes jo muligheter for å koble disse to, ved å gjøre noe inne musikkterapi og lignende hvis det interesserer deg.

Tar du ferdig sykepleien har du alltid noe å falle tilbake på om det ikke skulle funke med musikk.

[Husplante]

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg er klar over at musikk ikke er levebrødet, og det er derfor jeg valgte sykepleie. Men jeg føler jeg bare går på runddans rundt meg selv hele tiden, motivert og ikke motivert, og jeg tror ikke egentlig jeg var så motivert til spl i utgangspunktet. Jeg finner opp grunner hele tiden til hvorfor jeg skal fortsette, samtidig som jeg føler at jeg lurer meg selv bare fordi 'det er det letteste'.

Det jeg kunne gjort er musikkterapi, men så er det jo det evige dilemmaet med "får ikke jobb". Jeg har ikke så mye annet jeg har lyst til å studere, så jeg vet ikke lenger.

otilie: Du sier noe der. Jeg har aldri hatt lyst til å være lærer, men hvis jeg kunne holdt på med musikk ved siden av så kanskje det er en idé allikevel? Og nå mener jeg ikke "for da har jeg noe å gjøre", men det må jo være noe helt annet å undervise innefor noe man er interessert i, når man gjør noe annet man virkelig er interessert i på si. Jeg kunne nok ikke tenkt meg å bli lærer på fulltid, men jeg mener å huske at alle lærerne jeg har hatt sa i sine ungdomsår "nei fy lærer skal jeg aldri bli!" så man vet jo ikke

[otilie]

ja det kan være greit å kombinere det med noe annet. nå vet ikke jeg så mye om musikk da, men om du tar noe studie innen kultur kan det jo gå an å få noe slags jobb innen musikk fks....

hvis du blir musikkpedagog så jobber du jo med ting som fks spille musikk for barn på sykehuset...

eller noe sånn lydtekniker eller hva det er.. jobbe i sånn musikkstudiogreier...

[Husplante]

ja det kan være greit å kombinere det med noe annet. nå vet ikke jeg så mye om musikk da, men om du tar noe studie innen kultur kan det jo gå an å få noe slags jobb innen musikk fks....

hvis du blir musikkpedagog så jobber du jo med ting som fks spille musikk for barn på sykehuset...

eller noe sånn lydtekniker eller hva det er.. jobbe i sånn musikkstudiogreier...

Ja, det finnes jo noen jobber i Norge som går ut på musikk. Kanskje ikke freelance fungerer så bra, da ender du opp på kiwi, men det finnes jo faktisk jobber der ute. Jeg tror jeg kunne levd med å undevise i noe ved siden av.

Men uansett hvor mye jeg tenker på det så blir det uansett bare dumt... Er jo for sent å søke nå ):

[AnonymBruker]

Hva med å fullføre utdanningen din så du får et greit inntektsgrunnlag, for så å ta et musikkstudium deretter? Tror det er mange som gjør det på den måten, slik at det blir enklere å ha råd til å drive med det man er interessert i.

[AnonymBruker]

Det finnes nesten ikke igjen musikkterapautstillinger i Norge, heller. De fleste jeg kjenner med en eller annen form for musikkutdannelse jobber enten i musikkskoler eller som dirigenter i barneorkester/barnekor/barnekorps. Helt til de ikke orker mer og ender opp i kassa på Rimi.

Bruker selv svært mye tid på musikk, men da på hobbybasis. Også er jobben min på kontor hver dag. Og jeg tjener sikkert dobbelt så mye som om jeg hadde endt opp som skolekorpsdirigent og musikklærer.

[AnonymBruker]

Jeg gikk på musikklinje, og vurderte sterkt å søke meg inn på konservatoriet.

Jeg er utrolig glad jeg ikke gjorde det, for arbeidshverdagen hadde vært helt uutholdelig.

Ingen muligheter for stabilitet whatsoever(noe som er et stort problem når du skal ha huslån/barn/om du blir syk/kan aldri planlegge noe særlig++++) - og - jeg hadde måttet kjempe for spillejobber hele tiden.

For ikke å snakke om hvor ensom jeg hadde vært av å reise alene hele tiden(jeg måtte vært soloartist i så tilfelle, så man får jo ikke egentlig en eneste kollega).

De jeg kjenner som jobber fulltid profesjonelt som musikere er....ja, det er faktisk ingen.

Selv ikke de som er i verdensklasse(og da mener jeg virkelig genier i verdensklasse) klarer få annet enn strøjobber her og der etter de har endt kontrakter med andre ting.

Det er bare utrolig ustabilt.

Altså - bytt gjerne studie, men ikke velg musikk med mindre du har tenkt å bli lærer - eller har et helt enormt sjeldent talent, ala Solveig Kringlebotn.

Alle de jeg kjenner som er konservatorieutdannede er forøvrig lærere ved siden av de sporadiske spillejobbene de har - så du konkurrerer jo også da i et tøft marked.

Spør heller deg selv hvorfor du ikke kan ha musikk som bi-jobb ved siden av en annen jobb du er utdannet til. Det er jo dette de fleste "heltidsmusikere" gjør uansett - bortsett fra at de ikke har noe annet å falle tilbake på.

[Husplante]

Hva med å fullføre utdanningen din så du får et greit inntektsgrunnlag, for så å ta et musikkstudium deretter? Tror det er mange som gjør det på den måten, slik at det blir enklere å ha råd til å drive med det man er interessert i.

Som dere sier kan jeg jo fullføre utdanningen jeg allerede gjør, men da er det jo som jeg skrev helt først; det er nettopp det jeg ikke føler for. Jeg har genuint ikke lyst til å bli sykepleier. Hvorfor skal jeg da 'bare fullføre utdanningen for å ha en jobb' og bli en skikkelig kjip sykepleier? Jeg ønsker å gjøre noe annet. Men jeg har ingenting annet jeg føler jeg kan, eller har lyst til. Det eneste jeg føler virkelig interesse for er musikk, alt annet er sånn "njaa, ok men ville ikke jobbet med det". Sitte på kontor kunne jeg kanskje gjerne gjort, men forestiller meg at det kan være ganske downer i lengden. Hva slags kontorstillinger kan man søke på da egentlig, og hvilken utdannelse må man gjennom?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere kjente musikere som både vinner priser og får hederlig omtale i både noersk og utenlandsk presse. Kun 2 av disse kan leve av musikken (på et lønnsnivå rundt 350 000 i året), mens resten er på NAV-nivå i lønn og gjerne har en eller flere bijobber.

I tillegg sliter de med å få til å være musikere når de mp han andre jobber, så something has got to give. Fra konsert den ene kvelden/natta og rett på tidligvakt på sykehuset funker dårlig...

Så du forresten dagens Dagbladet på nett, om musikeren som ble sykepleier?

[Gjest Applecore]

http://www.dagbladet.no/2012/05/12/kultur/debatt/trygd/vegard_skjervheim/marthe_valle/21564557/

[Løvetanten]

Du trenger ikke være topp motivert for å fullføre utdannelsen din, men være smart og bestemt nok til å skjønne at dette er et lurt trekk for fremtiden din. Du bygger deg opp en buffer, for uansett hvor forvirret du er nå så har du snart et yrke å falle tilbake til. Dropper du ut så har du ikke engang det...

Og du vet jo ikke at du kommer til å bli en "kjip sykepleier". Du har jo ikke vært i jobb enda, og alle vi som har jobbet endel år vet at studietid og arbeidslivet i praksis ikke kan sammenlignes.

Jeg hadde en tung, lang utdannelse som holdt på å tørke meg inn til en rosin, men jobben min er knallspennende!

Vær smart!!

Endret 13. mai 2012 av Løvetanten

[Husplante]

Jeg forstår bare ikke ut fra der jeg står nå (snart fullført 1 klasse) at dette i det hele tatt kan være riktig for meg, og her er det ikke snakk om å holde ut resten av året, men å holde ut neste uke... og så neste... og så neste... Jeg tenker hele tiden at etter en uke greier jeg ikke mer. Ergo, jeg forstår ikke hvordan man da skal mene at "det er jo bare å fullføre 3 år med dette", er det meningen at jeg skal føle det slik hele veien eller har jeg virkelig valgt feil yrke?? Er det jeg ikke forstår!

Jeg kan bli en sånn musiker som sitter på gata og spiller for penger sammen med uteliggerne, der har vi det... ):