Faller utenfor når det gjelder bolig og pensjon...

[AnonymBruker]

Jeg er født på begynnelsen på 80-tallet. Foreldrene mine var så heldige å kjøpe bolig da det var billig, og de er født hhv på slutten av 40-tallet, begynnelsen av 50-tallet.

De er også heldige med tanke på pensjon...

Men vi som er født på 70-80-tallet og senere, hva med oss?

Stive boligpriser og ingen pensjon? Hørte rykter om at pensjonskassa var tom for alle som er født etter 1968?

Ser ut som om vi skal få oppleve harde tider? Takk, Norge! :hurra:

[AnonymBruker]

Vi som er født etter 1960-tallet må nok belage oss på 40-40-40 eksistens. Dvs jobbe 40 timer i uken i 40 år for å få 40% av minimumslønn i brutto pensjon... Mao må vi selv spare opp for å ikke havne på sosialen etter fylte 70.

[AnonymBruker]

Vi som er født etter 1960-tallet må nok belage oss på 40-40-40 eksistens. Dvs jobbe 40 timer i uken i 40 år for å få 40% av minimumslønn i brutto pensjon... Mao må vi selv spare opp for å ikke havne på sosialen etter fylte 70.

Nå er jeg 31, men har vært under nav siden jeg var 25, før det har jeg jobbet deltid/ekstra og studert siden jeg var 20, og jobbet heltid siden jeg var 23,5.

Skal begynne å jobbe i løpet av høsten igjen, men hva skjer om jeg ikke klarer å jobbe i 40 år?

Penger skal jeg nok få spart.

[Østlandet]

Vi som er født etter 1960-tallet må nok belage oss på 40-40-40 eksistens. Dvs jobbe 40 timer i uken i 40 år for å få 40% av minimumslønn i brutto pensjon... Mao må vi selv spare opp for å ikke havne på sosialen etter fylte 70.

Dette er nok riktig (etter den nye pensj.reformen). At man må tenke mye på det selv allerede når man f eks er 30+.

Men starter man tidlig og det må ikke være store summer hver måned, så går det nok bra.

Til Ts, så må du takke Norge ja.

Norge er i denne forbindelse langt bedre stilt enn de aller, aller fleste andre land.

Men, noen sier jo vi er "sutre"landet.

[AnonymBruker]

At det er dagens besteforeldregenerasjon som er de store vinnerne, er jeg ikke i tvil om.

Mine egne foreldre: kjøpte rekkehus til 70 000 på åttitallet, solgte for 3,2 millioner. Lærerutdannet, men ikke noe problem å få en superkarriere innen journalistikk og media. Mulighet til å gå av med AFP i begynnelsen av sekstiårene og leve relativt komfortabelt på det offentlige i 30 år.

Akkurat den virkeligheten tror jeg vi på min alder og yngre kan se langt etter. Det blir nok langt tøffere vilkår for feks pensjon, Norge har rett og slett ikke råd til å opprettholde en slik ordning langt frem i tid.

Jeg tror mer og mer kommer an på det personlige initiativ og ansvar. Vi har allerede begynt å planlegge studietiden for vår eldste datter, kjøpt oss en bolig med hybel der hun kan bo gratis, og allikevel regner vi med at hun må ha studielån og ekstrajobb for å kunne spare seg opp egenkapital til sin første bolig- som hun blir nødt til å dele med sin bror. Langstidsplanlegging, mao. Og uten det tror jeg rett og slett det blir vanskelig for den oppvoksende generasjon å komme inn på boligmarkedet. I tillegg må nok utdannelse styres mer av fornuft enn av lyst. Det går nok bra, men en del av de tingene man tok for gitt tidligere må antagelig planlegges bedre.

[AnonymBruker]

At det er dagens besteforeldregenerasjon som er de store vinnerne, er jeg ikke i tvil om.

Mine egne foreldre: kjøpte rekkehus til 70 000 på åttitallet, solgte for 3,2 millioner. Lærerutdannet, men ikke noe problem å få en superkarriere innen journalistikk og media. Mulighet til å gå av med AFP i begynnelsen av sekstiårene og leve relativt komfortabelt på det offentlige i 30 år.

Akkurat den virkeligheten tror jeg vi på min alder og yngre kan se langt etter. Det blir nok langt tøffere vilkår for feks pensjon, Norge har rett og slett ikke råd til å opprettholde en slik ordning langt frem i tid.

Jeg tror mer og mer kommer an på det personlige initiativ og ansvar. Vi har allerede begynt å planlegge studietiden for vår eldste datter, kjøpt oss en bolig med hybel der hun kan bo gratis, og allikevel regner vi med at hun må ha studielån og ekstrajobb for å kunne spare seg opp egenkapital til sin første bolig- som hun blir nødt til å dele med sin bror. Langstidsplanlegging, mao. Og uten det tror jeg rett og slett det blir vanskelig for den oppvoksende generasjon å komme inn på boligmarkedet. I tillegg må nok utdannelse styres mer av fornuft enn av lyst. Det går nok bra, men en del av de tingene man tok for gitt tidligere må antagelig planlegges bedre.

"Alle" må jo ta opp fullt studielån, og jobbe utenom studiene. Kjenner ingen som får noe støtte av foreldrene sine, det har de ikke råd til.

Det er bra dere vil hjelpe barna deres, men ikke alle har mulighet til å bo hjemme, eller å bo gratis hjemme.

Datteren og sønnen deres er heldige som får økonomisk støtte av dere, men de færreste har ikke den muligheten.

Jeg har 3 søsken, og ingen av oss får støtte hjemmefra, for det har ikke moren vår råd til. Faren vår døde for noen år tilbake.

Hadde faren vår levd, ville vi fått litt støtte vi også.

Selv jobber jeg en god del uteom studiene, og sparer så mye jeg kan.

[AnonymBruker]

Jeg stiftet familie i siste halvdel av 80-tallet. Kom da også inn på boligmarkedet.

Jeg har vært alene mesteparten av tiden og tatt hånd om barn. Ikke noen lukrativ og godt betalt stilling. Syk og under nav i flere år.

Jeg bare orker ikke å bekymre meg om pensjon. Jeg har faktisk mer enn nok med å leve her og nå.

Hadde jeg vært i starten av livet i dag så hadde jeg vært veldig påpasselig med pensjonsforsikring som arbeidsgiver gir. Før var det ikke et tema i forhold til de gamle reglene. I dag betyr det mye. Det betyr at du som ung også må sette deg inn i reglene og tenke veldig mange år framover.