Gift med barn, har forelsket meg i en annen

[AnonymBruker]

Jeg er gift og ar et barn på 3 år.

Jeg har egentlig ikke veldig mye å klage på i ekteskapet mitt. Han er en snill mann og vi har et godt liv. Det eneste er at jeg tror kanskje at de rette følelsene aldri helt har vært tilstede. Respekten og samholdet er litt på liksom. Vi er svært ulike.

Jeg har dessverre gått hen og forelsket meg i en annen. Full klaff på alle punkter. Jeg føler meg sett, respektert og hørt... Det føles utrolig godt.

Men er det nok til å skille seg? Skal jeg undertrykke det og fortsette i det helt ok ekteskapet mitt for barnets skyld? Mannen er superfornøyd sånn som det er...

JEg aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Majott]

Hvordan ble du forelsket i den andre da?

Og hva er det som gjør at du tror han er bedre for deg og barnet enn mannen din er?

[AnonymBruker]

Man løser aldri ekteskapelige problemer med å gå utenfor forholdet, og den eneste måten dere kan jobbe med ekteskapet på er at du forteller din mann hvordan du har det i forholdet. Han må da bestemme seg om han vil gjøre noe med tingene, eller så kan han faktisk risikere å miste deg. Kommunikasjon er nøkkelordet.

Og uansett bør du finne ut av tingene med din mann, før du eventuelt innleder noe annet med en annen mann. Derfor bør du avslutte ting og tang med den nye, snakke med din mann og ta det fra der hva du eventuelt bestemmer deg for.

[Majott]

Du har tatt et valg om å få barn med mannen din. Og dermed har du et større ansvar for å få forholdet til å fungere enn om du kun hadde ansvar for deg selv.

Det er litt tynt å få barn med en det aldri har klaffet særlig med, og hvor følelsene og alt annet er litt på liksom som du sier. Men det var ditt valg, og barnet ditt har best av å vokse opp med sine foreldre, såfremt de har det noenlunde bra sammen. Og det har jo dere.

At du ikke ventet med å få barn til du møtte en det var full klaff med, og som du hadde ekte følelser for, er jo din egen feil. Det skal du ikke belaste barnet med.

I voksen alder med barn, er det mange forelsker vi må gå utenom. Mange av oss har vært forelsket i andre, men har latt det gå forbi fordi vi har ansvar for barn.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg er gift og ar et barn på 3 år.

Jeg har egentlig ikke veldig mye å klage på i ekteskapet mitt. Han er en snill mann og vi har et godt liv. Det eneste er at jeg tror kanskje at de rette følelsene aldri helt har vært tilstede.

Hvorfor gifte seg og få barn da??

Du har tatt et valg om å få barn med mannen din. Og dermed har du et større ansvar for å få forholdet til å fungere enn om du kun hadde ansvar for deg selv.

Det er litt tynt å få barn med en det aldri har klaffet særlig med, og hvor følelsene og alt annet er litt på liksom som du sier. Men det var ditt valg, og barnet ditt har best av å vokse opp med sine foreldre, såfremt de har det noenlunde bra sammen. Og det har jo dere.

At du ikke ventet med å få barn til du møtte en det var full klaff med, og som du hadde ekte følelser for, er jo din egen feil. Det skal du ikke belaste barnet med.

I voksen alder med barn, er det mange forelsker vi må gå utenom. Mange av oss har vært forelsket i andre, men har latt det gå forbi fordi vi har ansvar for barn.

Dette!

[AnonymBruker]

Har du både giftet deg og fått barn med en du ikke har hatt de rette følelsene for noen gang?

Viss dere i utgangspunktet har det bra, ville jeg gjort alt for å få det til å funke.

Ut i fra det du skriver hørest det nesten ut som du er på grensen til å vere utro. Du har i vertfall gått bak mannen din sin rygg.

Å ha full klaff med en annen mann, når man likevel er gift og har barn med med en annen, så synest jeg det er å gå for langt.

Finn ut av forholdet til mannen din, før du begynner å rote med noen andre. Du har et barn og ta hensyn til og.

[AnonymBruker]

Kvinner blir aldri fornøyd.

Det blir aldri godt nok.

De har lullet seg inn i en rosa bomullsverden som alt måles mot, da er det desverre nødt til å gå til helvete

[@Maja]

Prøv å sjå bort frå denne mannen du har møtt, ville du då ha skilt deg frå mannen din? Du har ingen garanti for at forholdet til den nye blir slik du håper, egentlig ikkje for at det vil bli eit seriøst forhold eingang. Vil ikkje tru heile prosessen med skilsmisse og alt som følgjer med når ein har barn er verdt det for noko so usikkert. Vil du uansett ut av ekteskapet stiller det seg litt annaleis...

[Gjest Hmmm]

Jeg er en mann på 25 år som har vært gift, men ble forlatt fordi hun mistet følelsene sine for meg og ble forelska i en annen en.

Det hun gjorde feil, var å ta slike ting med sine venninner, hun skulle også fortalt meg om hvorfor og hva som skjer og hvordan hun hadde det, men det gjorde hun ikke dessverre :/

Kommunikasjon er veldig viktig og viktig å være åpne for hverandre...

[Shinana]

Du har tatt et valg om å få barn med mannen din. Og dermed har du et større ansvar for å få forholdet til å fungere enn om du kun hadde ansvar for deg selv.

Det er litt tynt å få barn med en det aldri har klaffet særlig med, og hvor følelsene og alt annet er litt på liksom som du sier. Men det var ditt valg, og barnet ditt har best av å vokse opp med sine foreldre, såfremt de har det noenlunde bra sammen. Og det har jo dere.

At du ikke ventet med å få barn til du møtte en det var full klaff med, og som du hadde ekte følelser for, er jo din egen feil. Det skal du ikke belaste barnet med.

I voksen alder med barn, er det mange forelsker vi må gå utenom. Mange av oss har vært forelsket i andre, men har latt det gå forbi fordi vi har ansvar for barn.

Dette er jeg helt enig i. Du stiller i andre rekke når du har valgt deg partner, og valgt å stifte familie og sette barn til verden. Du vet selv hva som er den voksne og ansvarlige avgjørelsen her.

Du kan lage deg tusen unnskyldninger for å gå ut av forholdet, og fortelle deg selv og resten av verden at barna har det bedre med lykkelige foreldre som bor hver for seg. Faktum er at du vet at barna har det bra nå, og du vet absolutt ingen ting om de vil få det bra dersom du velger å flytte ut. D.v.s. at du sjanser med barnas ve og vel som innsats for at du selv skal oppnå noe du tror er bra.

Se det med barnas øyne så vil du forhåpentligvis ende på riktig avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Barnet vil i hvertfall ikke ha det bra når mor ikke har det bra!! da er det bedre å flytte ut og ta og få din elskede! det synes nå jeg da.Har du det topp har barnet det topp, jeg bodde i et altfor dårlig forhold i flere år og det ble mye krangling, ikke bra for barnet.

Nå som han er eksen min har vi det mye bedre alle sammen, vi krangler ikke og selv om barnet vårt gjerne vil at vi skal flytte sammen, så må man bare forklare at nå er mamma og pappa venner og vi har det bedre sånn :-) og jeg anbefaler heller det enn å være i et forhold med en du ikke elsker, det vil ikke gå bra...

[Shinana]

Barnet vil i hvertfall ikke ha det bra når mor ikke har det bra!! da er det bedre å flytte ut og ta og få din elskede! det synes nå jeg da.Har du det topp har barnet det topp, jeg bodde i et altfor dårlig forhold i flere år og det ble mye krangling, ikke bra for barnet.

Nå som han er eksen min har vi det mye bedre alle sammen, vi krangler ikke og selv om barnet vårt gjerne vil at vi skal flytte sammen, så må man bare forklare at nå er mamma og pappa venner og vi har det bedre sånn :-) og jeg anbefaler heller det enn å være i et forhold med en du ikke elsker, det vil ikke gå bra...

Det du faktisk sier her ar at alle har det bra bare du får det slik du vil!

TS er i et forhold der hun har det bra, og egentlig ikke har noe spesielt å klage på.

Når der ikke er slossing og høylytt krangling i heimen, og foreldrene er ansvarlige og voksne mennesker så plikter de å gjøre absolutt alt for at barna ikke skal være skadelidende, og at de får bo under samme tak som begge sine foreldre. Om hun velger å gå så er der tre ulykkelige som ligger igjen etter henne! Det er ikke bare å utrangere far eller mor fordi en av partene plutselig har fått varme følelser for en annen! Det er respektløst, ansvarsløst og en lettvint løsning for den som føler seg fristet til å prøve gresset på den andre siden av gjerdet.

Man plikter å prøve absolutt ALT før man går til et slikt skritt!

I ditt tilfelle har det, etter din oppfatning, fungert bra. Der er ufattelig mange eksempler på det motsatte!

[AnonymBruker]

er det nok til å skille seg?

Ja. Det er lov å velge feil mann. Gå fra han hvis du mener du har funnet den rette. Du lever bare en gang.

[Reaper]

Haha, folk her inne som prøver å bruke rasjonalitet mot følelser. Waste of time.

[AnonymBruker]

Haha, folk her inne som prøver å bruke rasjonalitet mot følelser. Waste of time.

?

[La Guapa]

Når man er gift med barn skal man gjøre seg fortjent til en skilsmisse.

Med det mener jeg at man skal kunne se sine barn i øynene når de konfronterer deg med skilsmissen en gang i fremtiden

og si :

" vi pørvde alt vi kunne for å få det til å fungere, parterapi og det som var å oppdrive av hjelp, men vi klarte det ikke."

Da først har man gjort seg fortjent til å bryte opp en familie- ikke før!

Det finnes hjelp å få, man må jobbe med seg selv for å holde liv i et ekteskap. Jeg blir direkte provosert av alle dem som skilles uten å ha gått den ekstra mila for å redde ekteskapet sitt. Den eneste klare skilsmissegrunnen jeg ser er faktisk familievold !

Den dagen jeg fikk ring på fingeren og lovte å være der i gode og onde dager var det noe jeg hadde tenkt nøye igjennom- og Gud vet at vi har hatt tøffe tider også. Men vi kom oss igjennom det med god hjelp fra Familievernkontoret

og JA man treffer flotte mennesker som er festlige, spennende, sexy og fantastiske samtalepartnere opptil flere ganger i livet- men jeg kan da ikke kaste pappaen til ungene mine på båten hver gang en flott mann dukker opp! Det er viktig å vite hvor grensa går- og holde seg på matta! Jeg håper og tror at gubben min gjør det samme

Jeg vil anbefale deg en kald dusj og en real tenkepause før du tar ut skilsmisse p.g.a fasinasjon for en annen mann.

Hvorfor giftet du deg og fikk barn med mannen din in the first place ?

Virker ikke mannen din litt traurig , traust og kjedelig bare fordi du har forelsket deg i en annen ?

Kan det hende at du er farvet av en forelskelse og ikke ser fremtiden klart ?

edit:skriveleifer i fleng

Endret 23. mai 2012 av La Guapa

[Gjest Gjest]

Skal hun ødelegge livet sitt med å gjøre en slik forsakelse på grunn av barnet? Hun skal altså ofre sitt eget ve og vel fordi hun en gang valgte feil mann?

Så lett det er å preke om hvordan andre skal leve livet sitt.

Jeg kjenner flere skilsmissebarn, og de fungerer helt fint i hverdagen. Det verste må være å bli vitne til at mor og far ikke har det godt sammen. Det merker barn.

[Majott]

Skal hun ødelegge livet sitt med å gjøre en slik forsakelse på grunn av barnet? Hun skal altså ofre sitt eget ve og vel fordi hun en gang valgte feil mann?

Så lett det er å preke om hvordan andre skal leve livet sitt.

Jeg kjenner flere skilsmissebarn, og de fungerer helt fint i hverdagen. Det verste må være å bli vitne til at mor og far ikke har det godt sammen. Det merker barn.

Hun ødelegger da ikke livet sitt med å fortsette å være sammen med en mann hun har det bra med? Kanskje ikke så forelsket nå, så hun lever vel ikke på rosa skyer, men hun har det jo ikke dårlig heller. Så jeg ser ikke at hun ofrer noe som helst nå.

Men hun er villig til å ofre barnets ve og vel ved å bryte opp familien. Er det ikke viktigere at barnet får et godt grunnlag i starten av livet enn at hun skal følge begjæret sitt?

Om noen år kommer også hverdagen med den nye mannen.

Det sies at barn er så tilpasningsdyktige. Men har de noe valg? Det er vi voksne som velger for dem, og de kan ikke annet enn tilpasse seg de ulike situasjonene. Vi voksne burde være mer tilpasningsdyktige enn barn er, ettersom vi har langt mer livserfaring enn dem. Vi bør ikke utsette barna for store endringer i livet, med mindre vi er nødt til det. Og forelskelse i en annen mann, er ikke noe vi er nødt til å følge. Det kunne vi gjøre før vi fikk barn.

[Papirbit]

Er du sikker på at denne andre mannen vil ha deg i det hele tatt?

Kan hende at det blir for mye å takle for han at noen er villig til å avslutte ekteskapet pga et forhold med han..Mange menn som hadde reagert på det...De fleste trenger å ha det "casual"

[I Grosny]

Kvinner blir aldri fornøyd.

Det blir aldri godt nok.

De har lullet seg inn i en rosa bomullsverden som alt måles mot, da er det desverre nødt til å gå til helvete

Og denne rosa bomullen er sammensatt av en dott fra alle hennes venninner. mannen skal være like kjekk som Eva sin, like generøs, som Lise sin, like snill som Tove sin, like handy som Berit sin,......

Drømmemannen er satt sammen av de fineste komponentene fra mange, men når mr Perfect endelig prøver seg, så viser det seg i etterkant at ha kanskje har en mye mer alvorlig feil.

Han er rett og slett en dott. En rosa bomullsdott.