Trenger andre synspunkt..ang. svigerfamilie..hjelp, trist

[Gjest Anonymous]

I oktober/november i fjor traff jeg en fantastisk mann. Han har alle kvaliteter jeg ser etter, og vi har hatt det helt, helt fantastisk sammen - humor, sex, prinsipper, fremtidsvisjoner osv - alt har matchet 100%. jeg er ikke en person som faller lett, men når jeg gjør det, er mine følelser bunnsolide.overfor denne mannen har jeg latt meg falle, og nytt det i fulle drag.

men..... han kommer fra en i mine øyne stor familie; jeg en liten. I helgen skulle jeg treffe hans familile, noe vi gledet oss veldig til begge to. jeg likte familien hans med engang, ble slått av hvor varm og sterk den virker. men - ble også veldig overveldet av inntrykket; i mine øyne er hans familie en relfeksjon av hvordan jeg selv ser for meg at jeg vil ha en familie. dette inntrykket ble voldsomt, og jeg merket selv hvordan jeg i enkelte situasjoner trakk meg unna og ble sittende og observere istedet for å delta. hadde en kjekk og trivelig helg, og i mine øyne var det en bekreftelse på at vårt forhold er det rette.

Så, i går kom sjokket... han sa at han måtte ha litt tid for seg selv; at han var blitt skremt at min oppførsel... han oppfattet det som om jeg ikke likte familien hans; at jeg virket likegyldig og uengasjert... og at jeg ikke hadde oppført meg som jeg gjør overfor ham; blid og sprudlende.jeg fikk rett og slett sjokk, og prøvde å få ham til se dette fra min side; at jeg er fra en liten familie, og er vant til å forholde meg til færre personer; at inntrykket familien hans ga var utelukkende postivit men overveldende; og at jeg beklaget hvis det i enkelte situasjoner virket som jeg trakk meg unna pga dette. hans famillie representere alt jeg drømmer om selv..han sa at han trengte tid for seg selv,og det inntrykket jeg hadde gitt i helgen, gjorde at revurderte vårt forhold...

jeg er såret, sjokkert og fryktelig lei meg, hvordan kan jeg løse dette?? dette er en mann jeg har seriøst dype følelser for, og natten i natt var lang, vond og tårevåt - fortjener jeg ikke mer enn en sjanse?? føler at dette var den ene sjansen jeg fikk til å få innpass i hans familie, og at dette er "nok" til at han vil forkaste alt det fine vi har sammen..

please, kommenter!

[Gjest som factor]

Begge to har tydeligvis fått seg voldsomme sjokk - hver på sin måte- og det er tydelig at han ikke skjønner ditt sjokk. Du må bare fortsette å prate med han om dette til han ser situasjonen fra din side.

Hva med å invitere (deler) av hans familie ut/ på besøk eller ringe moren hans for å prate???? Det ER voldsomt å skulle møte hele gjengen på en gang og 1. gangen er da "litt"spesiell. Man kan ikke forutse hvordan forholdet til svigerfamilien blir etter 1 besøk.

Jeg har vært samboer i 1 1/2 år og først nå føler jeg at "jeg er meg selv 100%" sammen med hans familie, dvs. trygg på humoren og snakker spontant til alle.

[Gjest GreenSky]

Jeg synes typen din stiller høy krav hvis han mener at du skulle vært ditt "sprudlende jeg". Å treffe svigerfamilien kan være ganske overveldende, da er det helt vanlig å gå stille i dørene, lodde litt på stemningen så å si, før en blir kjent med dem.

Husker jeg var skikkelig nervøs da jeg traff svigerforeldrene til eksen. Jeg var ikke meg selv jeg heller. Heldigvis skjønte de det, og gjorde alt for å få meg til å føle meg velkommen. Det tok ikke lang tid før jeg ble "husvarm".

Jeg synes du skulle prøve å forklare dette for typen din en gang til. Gjerne i et brev hvis du synes det blir vanskelig å uttrykke deg.

[blåveis]

jeg synes han er alt for raskt til å trekke slutninger etter ett møte..

for det første kan man ofte komme godt over ens med personer på sikt selv om man ikke "sprudler" ved første møte

for det andre er det grenser for hvor god kontakt man får med alle når man møter flere mennesker på en gang

for det tredje kan du vel være en god partner selv om du ikke glir 100% perfekt inn i hans familie

[punkyB]

Tja - du må jo gi han tid. Hvis du føler at du fikk forklart 'din side' såer det faktisk bare opp til han. Hvis han da føler at du ikke er den riktige så er han jo ikke den riktige for deg heller. Da viser han ingen forståelse for din oppfatning/håndtering av hele situasjonen.

Forh. så ble han jo overasket og kanskje han bare trenger litt tid på seg så er alt bra igjen !!

[~Moon~]

Mulig han oppfattet deg som uinteressert.

Men det er jo en voldsom rask konklusjon å trekke etter et møte.

Å møte svigerfamilien kan være ganske voldsomt og skremmende for mange.

Man er så opptatt av å gjøre et godt inntrykk at man blir kjempenervøs også vet man ikke hva man skal si.

Å revurdere forholdet etter dette møtet er ganske drastisk synes jeg.

Kan det ha vært at han har tvilt på forholdet før, og nå fikk enda mer å tvile på ?

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å få han til å forklare hva han egentlig mener, og hvordan han oppfattet deg under møtet med familien.

Og hvorfor det i hans øyne var et så til de grader mislykka møte at han går til det skritt å revurdere hele forholdet.

[Elle Melle]

Det er vel ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å få han til å forklare hva han egentlig mener, og hvordan han oppfattet deg under møtet med familien.

Og hvorfor det i hans øyne var et så til de grader mislykka møte at han går til det skritt å revurdere hele forholdet.

Ja, det der lurte jeg også litt på. Hva var det egentlig som ble så fryktelig galt?

Var det noen som ble fornærmet og har klaget til ham?

Så han en side av deg han aldri har sett før og overhodet ikke kan godta og leve med? (Merkelig at han ikke skjønner at du kan være sjenert...?)

Synes det er pussig at noe kan være "uopprettelig" etter ett forsøk.

Ellers kan jeg forstå at det kan være viktig for noen hvordan kjæresten passer inn i familien, spesielt hvis man har et nært forhold til dem.

Å ha en kjæreste som ikke skjønner kodene er vanskelig, og hvis vedkommende i tillegg ikke er interessert i å skjønne eller forsøke å lære, så er det lett å bli såret og fortvilet fordi man havner mellom barken og veden på et vis.

Når det er sagt: HALLO? Du har fått ETT forsøk!

Han kan da overhodet ikke ta en avgjørelse på et så tynt grunnlag? Da sier det i tilfellet litt om hvor dypt han var engasjert i utgangspunktet...

Håper mannen kommer til fornuft og skjønner at han må være rimelig i slike saker som dette.

[vonnie]

Hei

jeg vet hvordan du har det!

I min familie er det kun meg , moren min og broren min. Far siden av familien har vi ingen kontakt med. Av forskjellige grunner om ikke er så viktig å snakke om nå!

Mens i min samboers familie er det perfekte familie forhold.

Eller perfekte er kanskje feil å si. Men de er i alle fall en veldig sammensveiset familie.

Jeg snakket med samboern min om dette før jeg møtte hans familie.

Og han forsto meg , når jeg sa jeg trengte litt tid på og komme meg inn i familien hans.

Vi har nå vært sammen i 4 år og jeg føler meg enda ikke trygg på familien hans. Men man må bare ta tida til hjelp.

Håper du får han til å forstå det.

I mine øyne så mener jeg det skal litt mere og gi opp ett forhold etter ett besøk. Han burde absolutt gi deg en mulighet til å bli ordentelig kjent med familien hans!

Lykke til