AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #1 Skrevet 8. mai 2012 Hei Jeg kunne godt tenke meg å lære mer om kroppen vår, sykdommer osv., og tenkte at et år med medisin grunnstudium kunne være greit. Da kan jeg jo se om det er noe for meg, og om jeg eventuelt vil fortsette i utlandet eller ta opp fag slik at jeg kan komme inn i Norge. Studiet må bli gjennom en privat høyskole. Jeg lurer derfor på om noen her har erfaringer med hva som er best? Så vidt jeg har forsått kan jeg velge mellom Bjørnknes høysole, Atlantis medisinske høyskole og nhck (Norges helsehøyskole campus Kristiania). Jeg bor i Oslo, så studiet må kunne tas der. Blir kjempeglad om noen har erfaringer med dette! Kom gjerne med innspill hvis dere selv studerer noe lignende (lege, fysioterapeut, ernæringsfysiolog, sykepleie eller lignende). Og som sagt trenger jeg jo tips om hva som er best! Takk for alle svar
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #2 Skrevet 8. mai 2012 TS her! Jeg mente om dette året kunne gi meg en pekepinn på om jeg ville fortsette på legeutdanning eller lignende!
cornflake_girl Skrevet 8. mai 2012 #3 Skrevet 8. mai 2012 (endret) Hei TS! Vet det ikke er helt dette du spør om, men hva med å heller ta biologifag på blindern? Det er mye å velge i der, mange av de tilsvarende hva man har første året på medisin! (særlig cellebiologi og genetikk, innføring i generell kjemi ++) Du kan lese mer om det her: http://www.uio.no/studier/program/bio/oppbygging/ Har du ikke søkt via SO, så er det sikkert mulig å ta en del av dette som enkeltemnestudent! Det er tross alt gratis (minus semesteravgift, da men) å gå på UiO, og om du uansett bare skal gå ett år, vil jeg tro det er å anbefale fremfor å svi av mye penger på et år på en privatskole som du ikke får så mye igjen for! Edit: feil link Endret 8. mai 2012 av cornflake_girl
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #4 Skrevet 8. mai 2012 Enig. Medisin grunnfag er et "ikke-fag" som tullete new-agere tar for å leke doktor. 1
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #5 Skrevet 8. mai 2012 Takk for svar Desverre har jeg ikke realfagskompetanse fra vgs, så det blir vel vanskelig å ta biologifag ved blindern? Ser at man på BIO1000 må ha: En av disse: Matematikk R1 Matematikk (S1+S2) Og en av disse: Matematikk (R1+R2) Fysikk (1+2) Kjemi (1+2) Biologi (1+2) Informasjonsteknologi (1+2) Geofag (1+2) Teknologi og forskningslære (1+2) Kan jeg spørre hvorfor grunnfag medisin er et tullefag, AB? Man har jo både anatomi, biologi og sykdomslære. I mine ører er det ikke mye "new-age" about that.
cornflake_girl Skrevet 8. mai 2012 #6 Skrevet 8. mai 2012 Takk for svar Desverre har jeg ikke realfagskompetanse fra vgs, så det blir vel vanskelig å ta biologifag ved blindern? Ser at man på BIO1000 må ha: Kan jeg spørre hvorfor grunnfag medisin er et tullefag, AB? Man har jo både anatomi, biologi og sykdomslære. I mine ører er det ikke mye "new-age" about that. Å, jeg regnet nesten med at du hadde realfag ettersom du skrev du vurderte medisin, se. Vet du hva, da tror jeg faktisk heller jeg ville brukt et år på å ta matte, kjemi, fysikk og biologi på vgs-nivå! Man får en grei føling av om man liker fagene eller ikke av det, samt at om det er sånn at du skulle finne ut at du liker det, så er du et langt skritt videre på veien mot å komme inn på medisinstudiet Og om det er slik at du IKKE liker det, så har du uansett samlet opp realfagspoeng, OG ikke "kastet bort" penger på medisin grunnfag (er det ikke veldig dyrt også?)! Men bare min mening det, da 4
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #7 Skrevet 8. mai 2012 Kan jeg spørre hvorfor grunnfag medisin er et tullefag, AB? Man har jo både anatomi, biologi og sykdomslære. I mine ører er det ikke mye "new-age" about that. Jeg er ikke den AB'en du spør, jeg er ny i denne tråden, men: Medisin årsenhet foregår på et lavt nivå, og man "blir ingen ting" av å ta det. Man kan ikke bruke fagene i et medisinstudium senere (selv om man da har et par små knagger å henge tyngre fagstoff på - men skal man forberede seg på denne måten så tror jeg heller det er lurt å ta molekylærbiologiske fag, kjemi o.l. - det er disse fagene som er tyngst i starten av medisinstudiet (det ordentlige, 6-årige)). Primært sett er dette året beregnet som videreutdanning for folk som allerede har annen utdannelse og som for eksempel jobber i helsevesenet og kan ha nytte av (å kunne dokumentere) grunnleggende medisinske kunnskaper i jobben sin. En form for etterutdanning, altså, ikke noe man tar som fersk student. Om du er villig til å kaste bort et år på dette, er selvsagt opp til deg, da...
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #8 Skrevet 8. mai 2012 Å, jeg regnet nesten med at du hadde realfag ettersom du skrev du vurderte medisin, se. Vet du hva, da tror jeg faktisk heller jeg ville brukt et år på å ta matte, kjemi, fysikk og biologi på vgs-nivå! Man får en grei føling av om man liker fagene eller ikke av det, samt at om det er sånn at du skulle finne ut at du liker det, så er du et langt skritt videre på veien mot å komme inn på medisinstudiet Og om det er slik at du IKKE liker det, så har du uansett samlet opp realfagspoeng, OG ikke "kastet bort" penger på medisin grunnfag (er det ikke veldig dyrt også?)! Men bare min mening det, da Da jeg gikk på vgs var jeg hellig overbevist om at jeg aldri kom til å bli interessert i et yrke hvor det trengtes realfagspoeng for å komme inn på. Nå har det forandret seg, og da er det ganske kjedelig at jeg ikke valgte å gå den veien før. Jeg får tenke litt på det å ta opp vgs-fag Når det kommer til det økonomiske tror jeg ikke det vil bli rimeligere å ta 4 realfag fremfor grunnstudie medisin. Ettersom jeg har forstått koster det året rundt 50-60 000 kr. Men jeg det stod også noe om at grunnstudie kunne brukes hvis man skal søke seg til utlandet på selve medisinstudiet. Vet du om man trenger å ha realfagene da, eller blir det litt som psykologi profesjon hvor man kan komme inn kun ved hjelp av karakterene på årsstudiet? Jeg er litt forvirra over hvorfor et år med medisin er bortkasta? Et år psykologi er jo f.eks ikke bortkastet... Og man lærer vel om hvordan hele kroppen er bygd opp, sykdommer osv? Forvirra, jeg
AnonymBruker Skrevet 8. mai 2012 #9 Skrevet 8. mai 2012 Jeg er ikke den AB'en du spør, jeg er ny i denne tråden, men: Medisin årsenhet foregår på et lavt nivå, og man "blir ingen ting" av å ta det. Man kan ikke bruke fagene i et medisinstudium senere (selv om man da har et par små knagger å henge tyngre fagstoff på - men skal man forberede seg på denne måten så tror jeg heller det er lurt å ta molekylærbiologiske fag, kjemi o.l. - det er disse fagene som er tyngst i starten av medisinstudiet (det ordentlige, 6-årige)). Primært sett er dette året beregnet som videreutdanning for folk som allerede har annen utdannelse og som for eksempel jobber i helsevesenet og kan ha nytte av (å kunne dokumentere) grunnleggende medisinske kunnskaper i jobben sin. En form for etterutdanning, altså, ikke noe man tar som fersk student. Om du er villig til å kaste bort et år på dette, er selvsagt opp til deg, da... Aha! Takk for svar Da har jeg fått en bedre forståelse av hva det vil gå ut på. Det høres ut som medisin grunnfag må revurderes da, ja...
Løvetanten Skrevet 9. mai 2012 #10 Skrevet 9. mai 2012 Hvis du bestemmer deg for å gå "ordentlig" medisin så er du nødt til å ta opp realfagene åkke som, så da er du jo bedre tjent med å bruke ett år på det nå enn å kaste bort året (og pengene dine) på medisin grunnfag. Og uansett om du ikke går videre med medisin så har du fått endel kjempeviktige realfagspoeng som hjelper deg når du skal søke utdanning.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #11 Skrevet 9. mai 2012 Men jeg det stod også noe om at grunnstudie kunne brukes hvis man skal søke seg til utlandet på selve medisinstudiet. Vet du om man trenger å ha realfagene da, eller blir det litt som psykologi profesjon hvor man kan komme inn kun ved hjelp av karakterene på årsstudiet? Jeg er litt forvirra over hvorfor et år med medisin er bortkasta? Et år psykologi er jo f.eks ikke bortkastet... Og man lærer vel om hvordan hele kroppen er bygd opp, sykdommer osv? Forvirra, jeg Så vidt jeg vet, er det ikke alle steder i utlandet som krever at du har tatt fysikk, kjemi, biologi osv. på vgs, men disse stedene er det gjerne opptaksprøver i disse fagene, så du må ha kunnskapen uansett. Og dessuten er du avhengig av det i studiet, det er nok å lære seg om du ikke skal lære deg basal kjemi, matte og fysikk i tillegg.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #12 Skrevet 9. mai 2012 Jeg har tatt medisin grunnfag dette året, fordi jeg ville se om sykepleien var noe for meg. Jeg syns fagene har vært veldig spennende og har gitt meg en bedre forståelse av kroppen vår og det som følger med. Kjæresten min studere medisin på 3 året, og jeg kan ikke si at jeg har hatt anatomi, fysiologi, patologi osv på samme nivå som han, men jeg kan alltid bidra med ting i diskusjoner, og jeg har virkelig lært mye mer enn hva jeg forventet å lære på 1 år. Jeg vil absolutt anbefale det om du vil studere medisin, men ikke helt vet om det er din greie Jeg gikk på atlantis
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #13 Skrevet 9. mai 2012 Jeg har tatt medisin grunnfag dette året, fordi jeg ville se om sykepleien var noe for meg. Jeg syns fagene har vært veldig spennende og har gitt meg en bedre forståelse av kroppen vår og det som følger med. Kjæresten min studere medisin på 3 året, og jeg kan ikke si at jeg har hatt anatomi, fysiologi, patologi osv på samme nivå som han, men jeg kan alltid bidra med ting i diskusjoner, og jeg har virkelig lært mye mer enn hva jeg forventet å lære på 1 år. Jeg vil absolutt anbefale det om du vil studere medisin, men ikke helt vet om det er din greie Jeg gikk på atlantis Takk for svar Har du bestemt deg for å gå videre på sykepleien? Kan du fortelle litt om hvordan det er å gå på atlantis? Har du tatt studiene i Oslo, Spania eller på nett? Jeg er nysgjerrig på å vite hvordan foreleserne er, studiemiljøet, hvor mange timer om dagen man må lese og andre ting. Jeg har to år med universitetsfag fra før av, så jeg vet jo hvordan det er å studere, men er nysgjerrig på om det er annerledes på private høyskoler fremfor offentlig.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #14 Skrevet 9. mai 2012 TS igjen Takk for alle svar! Jeg syns medisin virker veldig spennende, så det å ta vgs-fag for å få realfagspoeng er kanskje ikke en dum ide. Men det må i så fall bli ett og ett fag, ved siden av andre studier. Er det noen av dere som har gjort dette? Jeg lurer på hvor mye jeg må regne med å lese hvis jeg f.eks tar biologi ved siden av universitetsstudier. Lar det seg realistisk gjøre, tror dere? Man må vel minst ha 4 for å komme inn på medisin i utlandet, så hvor mange timer dagen bør man lese for å oppnå noe slikt? Hvis jeg skal studere medisin har jeg lyst til å dra til utlandet av 3 grunner: 1. studere i et annet land og få miljøforandring. 2. Jeg har en del 4-ere og 5-ere i mine andre vgsfag, så jeg kommer vel uansett ikke inn på medisin i Norge før jeg har forbedret dem. 3. Forbedre engelskkunnskapene, lære å følge med på forelesninger som går på engelsk og ikke bare være vant til norsk.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #15 Skrevet 9. mai 2012 Hvis du ikke var interessert i realfag på videregående er du kanskje ikke egentlig så interessert i realfag nå heller? Jeg skriver dette for at ikke du skal gå i samme fella som meg, i tilfelle du ligner på meg, og fordi jeg skulle ønske noen kunne fått meg til å bli mindre naiv da jeg valgte medisin. Jeg hadde litt realfag fra skolen, kjemi og biologi, men hadde ikke matte andre året eller noe fysikk. Jeg var aldri særlig interessert i realfagene, men derimot språk og samfunnsfag. Likevel trodde jeg medisin ville være interessant for meg. Jeg valgte å gå medisin i Polen, fordi jeg manglet fag. Jeg hadde gode karakterer fra videregående, men kanskje flere femmere enn seksere, så jeg hadde vel uansett ikke kommet inn i Norge. Jeg hadde erfaring med temmelig tunge studier fra før, men det ble et hardt møte med virkeligheten der borte. Så vær HELT sikker på at du vil bruke 6 år av livet ditt på dette. Husk at det er mye teori, formler, kjemi, biofysikk, den type ting, spesielt de første årene. Det blir lite "lære litt om kroppen og sykdommer og sånt", og MYE beinhard pugging. Du må kunne hva alle steder på hver centimeter av hvert bein i kroppen heter. Og så alle muskler. Og blodårer. Du får to uker per kapittel, altså to uker på å lære f.eks. ALT om beinet, skjelett, muskler, blodårer osv. Det kapitlet er kanskje 100 sider i boka, i tillegg til bildene du må finstudere. Annenhver lørdag er det prøver i anatomi. Og så er det over til neste kapittel, og etter en måned har man glemt mye av det første man leste. På slutten av året er det eksamen i hele Gray's Anatomy (ca 1000 sider) og Netter-atlaset. I tillegg til dette må du ha kjemi, biofysikk, biologi, polsk, latin osv. Og her er det mye juksing. Mange vil komme seg gjennom studiene, koste hva det koste vil, og det ble jukset mye, spesielt i alle fag som ikke ble ansett som viktige, altså alle bortsett fra anatomi. Noen jukset der også. Horrible tilstander. Anatomi var et sjansespill - noen fikk lærere som virkelig hjalp dem å forstå stoffet, andre fikk lærere som var der fordi de fikk betalt for å være der, mens de fortalte dårlige vitser. For meg ble det fullstendig mismatch. Jeg likte jo ikke realfag! Jeg liker å forstå sammenhenger, diskutere hvorfor ting er som de er. Det er det ikke tid til. Jeg leste hver dag fra morgen til kveld, hadde ikke noe liv utenom, klarte meg bra i polsk og latin men slet med det meste annet, fordi jeg ikke har den realfag-entusiasmen. Hvis du er helt, helt sikker på at du vil spise matpakken din på gangen i et likhus mens du pugger alle muskler og sener i foten mens de polske studentene skuler på deg fordi du kommer fra Norge og er per definisjon rik, så må du gjerne dra. Mange trivdes der, mens det for meg ble et år der jeg skjønte at det var en grunn til at jeg ikke tok så mye realfag på skolen. Og alt jeg så på likhuset sitter fortsatt i. Jeg skulle være så tøff, men jeg husker detaljer fra likene jeg gjerne skulle pusset vekk fra hukommelsen. I tillegg er det også et møte med din egen dødelighet, og det må du takle. Som lege kommer du til å miste pasienter og måtte ha evnen til å gå hjem og sove godt etterpå. Hvis du vil gå i Polen - sleng inn en søknad nå. Det kan godt hende du kommer inn med de karakterene du har. De tjener gode penger på norske studenter og tar gjerne inn mange. Og mange steder ser de også gjerne at folk slutter, for skolepenger har de likevel betalt... I utlandet er ikke hardkjøret for å komme inn, men for å fortsette. Du må ville det hver eneste dag. 3
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #16 Skrevet 9. mai 2012 Jeg har studert medisin i Norge, og vil nok anbefale deg å jobbe med å forbedre karakterer for å komme inn her - i hvert fall hvis det virkelig er så ille i f.eks. Polen som det er beskrevet over her. Vi hadde også Gray's anatomy og Netter (eller Sobotta) i anatomi, men det var ikke snakk om å pugge de fra perm til perm. En del pugging blir det, men du blir stort sett testet i det som er relevant å kunne for en nyutdannet lege (pluss noen vanskelig spørsmål som kan virke irrelevant, for å skille ut de som skal ha A'er og B'er ). Jeg kjenner ikke til fagplanen i medisinsk grunnfag, men vil tro at det er en grei måte å finne ut av om du har interesse for medisin på. Men samtidig bør du nok ta realfag ja. Jeg hadde ingen realfag på vgs., og tok opp kjemi, fysikk, matte, biologi og biokjemi valgfag samtidig som jeg tok noen emner (ca. 30 studiepoeng) på universitetet. Dette brukte jeg ett år på, og da jobbet jeg mye med realfagene (tok de på Bjørknes). Det positive med å ta det på privatskole er selvfølgelig at du får undervisning, kan levere inn oppgaver og få de rettet, samt at du kan danne kollokviegruppe med andre og lære mer på den måten. Jeg fikk 6'ere i alt bortsett fra ett (tror det var 3.klassematte). Det er dyrt, men verdt det. Et billigere alternativ er jo å lese på egen hånd, men da skal du være utstyrt med god selvdisiplin...
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #17 Skrevet 9. mai 2012 Huffda, det høres ikke særlig hyggelig ut å gå i Polen, da. Jeg er nok litt som deg - liker samfunnsfag og språk. Samtidig syns jeg kroppen, og spesielt hjernen er ekstremt spennende. Jeg er veeeldig dårlig i matte, vil det ha noe å si? Jeg er snart ferdig med første år på en bachelor nå, så kanskje jeg skal ta realfag ved siden av de studiene, og så se hva jeg ønsker når jeg er ferdig med disse to årene. Ut i fra hva du som har vært i Polen forteller, virker det ikke som et studie det er lurt å begynne på når man ikke er 100% sikker på hva man ønsker å utdanne seg for, men bare syns medisin virker veldig spennende. Er det noen medisinbøker dere vil anbefale, som jeg kan lese på fritiden? Det må jo være en lur måte å finne ut av om medisin er noe for meg! Er Gray's Anatomy fin å ha for eksempel?
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #18 Skrevet 9. mai 2012 Ja, kjøper du den så får du en god innføring i anatomi-faget hvert fall Histologi er et annet fag du vil møte på tidlig.
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2012 #19 Skrevet 9. mai 2012 Problemet her er vel at medisin grunnfag ikke nødvendigvis hjelper deg til å vite om du vil jobbe som lege eller ikke. I tillegg til de realfaglige tipsene du har fått her vil jeg si at det å jobbe på sykehus og se turnuslegenes hverdag faktisk er utrolig viktig. Jeg har jobbet som sekretær sammen med ei venninne som studerer medisin nå (hun har også vært assistent på sengepost for å få en litt mer hands on-jobb) og hun føler medstudentene hennes er totalt desillusjonerte. Til og med de som har god innstilling og er godt forberedt vet ikke hvordan det faktisk er før man står der midt oppi pasientene på et lite lokalsykehus og har ansvar for utrolig mye på en gang. Jeg mener selv det kan være like viktig å observere turnusleger i arbeid som å kikke i anatomibøker. Vi hadde en turnuslege senest i vår som var veldig flink i studiene og var den beste teoretisk og er i gang med forsking nå, men ikke søren om han klarte å behandle enkle pasienter effektivt på poliklinikken! Stakkaren svettet i 12 måneder hos oss.
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2012 #20 Skrevet 11. mai 2012 Problemet her er vel at medisin grunnfag ikke nødvendigvis hjelper deg til å vite om du vil jobbe som lege eller ikke. I tillegg til de realfaglige tipsene du har fått her vil jeg si at det å jobbe på sykehus og se turnuslegenes hverdag faktisk er utrolig viktig. Jeg har jobbet som sekretær sammen med ei venninne som studerer medisin nå (hun har også vært assistent på sengepost for å få en litt mer hands on-jobb) og hun føler medstudentene hennes er totalt desillusjonerte. Til og med de som har god innstilling og er godt forberedt vet ikke hvordan det faktisk er før man står der midt oppi pasientene på et lite lokalsykehus og har ansvar for utrolig mye på en gang. Jeg mener selv det kan være like viktig å observere turnusleger i arbeid som å kikke i anatomibøker. Vi hadde en turnuslege senest i vår som var veldig flink i studiene og var den beste teoretisk og er i gang med forsking nå, men ikke søren om han klarte å behandle enkle pasienter effektivt på poliklinikken! Stakkaren svettet i 12 måneder hos oss. Takk for det tipset! I Oslo er det vel ganske greit å få slike type jobber, så kanskje det hadde vært noe. Deltidsjobb ved siden av studier er jo alltids positivt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå