Hva er galt med meg?

[Gjest Anonymous]

Ok, dette er kanskje dumt, men jeg har gått med spm i tanken en hel uke, og kommer ingen vei. Derfor spør jeg dere her inne......dette plager meg utrolig.

Forrige uke møtte jeg opp til kurset ( engelsk ) jeg meldte meg for i mnd siden. Der var det ca 15 stk, fra 20-25år. Saken var at han som var vår lære( ca.25-28år )hadde øyekontakt med alle unntak meg! Jeg mener, han snakka stortsett til alle sammen, og mens han underviste hadde han øyekontakt til alle inni rommet. MEN ikke meg! Hva er galt? Er det fordi jeg er den eneste utlendning der? Har gått med tanken hele uka, fordi jeg følte liksom at jeg var annerledes. Har aldri opplevd dette før ( var nokså populær på barn-ungdomsskolen og vgs )......så kanskje dette er mitt første møte med rasisme?

Uff, vet at jeg plager dere her inne med 1 dumt spm, men jeg lurer på hva er grunnen? Pls skriv hva dere tror......setter STOR pris:) Dette avhengig om jeg fortsetter med kurset.

[Gjest Madam Felle]

Kan det være noe du bare innbiller deg? At det virker slik, men der det egentlig ikke ligger noe mer bak?

Jeg har veldig vanskelig for å tro at det er rasisme som ligger bak, men kan selvfølgelig ikke vite det.

Tror jeg ville gått flere ganger, og fortsatte det slik, kanskje tatt det opp med han. Eller fortsatt uten å bry deg for mye om hva han egentlig mener, men få med deg det som er viktig der, nemlig undervisningen.

Hvorfor slutte bare for at en person kanskje ikke liker deg? Behøver heller ikke være rasisme, men at han ikke finner deg tiltalende. Jeg vet ikke, men hadde aldri sluttet et studium bare for at læreren ikke hadde øyekontakt med meg.

Dette er kanskje stygt sagt av meg, men kanskje du er vant til å få mye oppmerksomhet, og nå fikk du det ikke, og da er det plutselig rasisme?

Som sagt vet jeg ikke hva som surrer i hodet til den læreren din, men hadde selv ikke brydd meg noe særlig om det. Hadde stilt opp på studiet og gjort mitt beste for min egen del.

[Gjest Anonymous]

Takk for svaret!

Har også tenkt å fortsette 1-2 ganger til......så få se hva som skjer. Men det var absolutt ingen innbildning! Jeg var den ENESTE som ikke fikk øyekontakt. Selv ei vennina i kurset merket det og spurte om det har skjedd noe mellom oss to (læreren og meg). Jeg vet jo at dette høres latterlig ut, og at jeg SKRIKER ut for oppmerksomhet. Men når man er den eneste ikke-norsk der, så kan man ikke unngå å føle seg annerledes når dette skjer....dermed litt trist:(

[Gjest Madam Felle]

Håper det ordner seg for deg, men hadde hevet meg over det hadde jeg vært deg.

[Augustine]

Kanskje han synes du er så pen at han ikke tør se på deg

[Gjest Anonymous]

Mulig årsaker til manglende øyekontakt:

- Han liker deg ikke

- Han liker deg spesielt godt

- Du satt slik at du havnet litt utenfor

- Du dominerte mye tidlig og han ønsket å "ignorere" deg og oppmuntre

de andre slik at det ble litt mere balanse

- Noen ser ikke på folk men forbi folk. Flere kan da oppleve det som

om han ikke ser på de men på alle andre. I virkelighet ser han lite

på alle.

Uansett: Glem det og møt opp flere ganger. Hvis det plager

deg over lenger tid så tar du det opp. Hvis han ler av ditt

"problem" er han en dårlig lærer og han liker deg ikke. Hvis

han tar problemet alvorlig uten å le av deg så er han i hvertfall

seriøs i sin lærergjerning.

[Gjest Anonymous]

Kanskje det hadde vært en ide å tas det opp med ham, om det ikke ordner seg etter hvert.

Du bør ikke slutte bare fordi du tror en person ikke liker deg, det er for dumt.

Håper det ordner seg vertfall.....

[Gjest GreenSky]

Hvis jeg f.eks går forbi/snakker med en person som skiller seg ut i mengden (f.eks. noen med mørk hud, i rullestol, oa.) vet jeg liksom ikke helt hvor jeg skal plassere blikket.

Jeg kan ikke stirre, det er uhøflig. Jeg kan ikke se bort, det er uhøflig. Jeg må være som vanlig, men åssen var det nå igjen?

Jeg blir så stresset ved tanken at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal te meg/redd for å støte vedkommende, at jeg kanske virker uhøflig likevel. :o

Dette går seg selvfølgelig til når jeg blir kjent med personen, da tenker jeg ikke noe over det.

Kanskje læreren er litt som meg?

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg f.eks går forbi/snakker med en person som skiller seg ut i mengden (f.eks. noen med mørk hud, i rullestol, oa.) vet jeg liksom ikke helt hvor jeg skal plassere blikket.

Jeg kan ikke stirre, det er uhøflig. Jeg kan ikke se bort, det er uhøflig. Jeg må være som vanlig, men åssen var det nå igjen?

Jeg blir så stresset ved tanken at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal te meg/redd for å støte vedkommende, at jeg kanske virker uhøflig likevel. :o

Dette går seg selvfølgelig til når jeg blir kjent med personen, da tenker jeg ikke noe over det.

Kanskje læreren er litt som meg?

Ja. slik er jeg også. Jeg tror det har noe at jeg er så veldig bevisst på dette, at jeg MÅ oppføre meg "normalt". Og det er ikke noe jeg tenker for "syns skyld", for andres inntrykk, da jeg overhodet ikke har noen fordommer mot noen jeg ikke kjenner.

[Mossa]

:trøste: Gi det litt tid!

Det kan jo bedre seg.

Og uansett årsak, det beste du kan gjøre for deg selv: hev deg over det!!

[Gjest Anonymous]

Jeg bukker og neier for svarene:) Tusen hjertlig takk!

Føler meg bedre ( spesielt den med at han kaskje liker meg!?? Tviler på...men..men...varmer hjertet litt ) når jeg får så gode råd og støtte her. Nok engang, tusen takk!

Har bestemt meg å fortsette kurset, og hvis det går så ille....skal jeg prøve å ta det opp med han.