Skuffet over venninne

[Gjest Anonymous]

Jeg er usikker på hvor jeg skal plassere dette innlegget, men jeg prøver her. Jeg trenger noen synspunkter på en sak.

Jeg har en venninne som jeg ikke føler bryr seg om meg lenger og vet ikke hva jeg skal gjøre med dette (eller om jeg skal gjøre noe) Jeg vet bare at dette tar ganske på psykisk å gå å bli skuffet og irritere seg over henne.

Jeg mistet noen som sto meg veldig nær i sommer. Hun støttet meg litt og skrev noen mld. og hun sa at hvis jeg ville prate måtte jeg bare komme til henne. Problemet er at hvis jeg tar opp noe så blir samtalen fort vridd over på andre ting. Jeg har ikke hatt noen å prate med om tankene og alt som jeg har slitt med siden i sommer. Jeg kunne trengt en venninne.

Hun har alltid vært litt mer fokusert på seg selv enn andre. Men kanskje hun alltid har vært sånn, bare jeg ikke har sett det?

Jeg pleier alltid ha en sånn syk tanke at jeg måler venninner ut i fra om de kunne vært forloveren min i bryluppet mitt. Hun hadde vært en god kandidat, bortsett fra at hun ikke kjenner meg sånn jeg er nå. Jeg vil ha en venninne som faktisk bryr seg om meg og spør meg om ting.

Jeg er så fortvilet. Jeg har andre venninner, men ingen som er "forlover" kandidat. Er det meg det er noe galt med? Hvorfor har hun aldri vist noe interesse for meg som person (spørre hvordan jeg har det og sånn?)

Er noen folk bare sånn? Hvordan skal jeg forholde meg til det?

Jeg er med andre venner rett som det er og satser ikke "alt" på henne for å si det sånn, men jeg vil så gjerne ha henne som en god venninne.

Håper noen kan hjelpe meg med noen nyttige råd. Jeg prøver å la være å irritere meg over henne, men klarer ikke alltid(sånn som nå) Er det noe jeg kan gjøre for å vinne henne tilbake? Jeg vet vi er forskjellige som person, men trenger det alltid være en ulempe? Virker det som om hun ikke vil være venninnen min lenger?

Ble mange spørsmål her, men håper noen orker lese alt.

[Gjest Anonymous]

Hei!

Kanskje du kunne prøve å snakke med henne? Jeg vet slike ting er vanskelig å ta opp, og det gjelder å begynne på en forsiktig måte slik at hun ikke føler at du anklager henne for noe. Kanskje du kunne spørre forsiktig om hun også føler at dere glir litt fra hverandre, og forklar at du har trengt og trenger noen å snakke med.

Noen personer bare er slik at de snakker mest om seg selv, og kanskje er du en person som er flink til å lytte, og som er "snill" og alltid lar andre snakke først? Kanskje du kan begynne å fortelle mer om hvordan du har det, og snakke mer om deg selv, uten å vente på å bli spurt først, og om hun avbryter deg da, så kan du jo si på en fin måte at du vil gjerne snakke ferdig først. Kanskje tror hun også rett og slett at du har det helt ok. Ikke alle fanger opp signaler om at motparten trenger å snakke ut, og kanskje er hun en slik person som må ha det inn med teskje? :D

Jeg synes ikke det virker som om hun ikke vil være venninne med deg lenger, og det at dere er forskjellige trenger ikke bety noe som helst for et vennskap. Hun er kan hende bare en anelse selvopptatt, men hun har jo tydeligvis mange gode kvaliteter i tillegg siden du kunne ha tenkt deg henne som forlover. Så jeg synes du burde prøve å få klart fram, men på en fin måte, dine behov for å prate med henne om andre ting enn det som kun opptar henne og hennes liv. Et vennskap skal tross alt gå begge veier!

Lykke til!

[:-) anna]

Enkelte ganger må man legge ballen veldig foran mål.

Det finnes en del mennesker som har gode grunnverdier men som ikke ser at de ikke etterlever dem i det daglige.

Venninnen din høres ut som en slik en.

Hun vil gjerne være en god venninne og sa jo at du bare måtte komme og snakke med henne om det var noe. Men er ikke slik i praksis.

Antagelig er hun ikke klar over det selv engang.

Mitt forslag er:

Ta en telefon/skriv en mail til henne... der du sier at du satte veldig pris på at hun sa du måtte komme til henne om det var noe. Og at du gjerne vil ta henne opp på tilbudet. Fortell henne at du sliter skikkelig p.g.a det som skjedde i sommer og at du virkelig trenger henne som venn og setter pris på å noen som vil lytte.

Det jeg mener er altså at du skal oppdra henne litt. Tydeliggjøre situasjonen, slik at hun skjønner hvilken rolle du trenger at hun skal ha.

Og ta den plassen du skal ha! Ikke la henne dominere når dere faktisk har møttes for å snakke om deg. Vri samtalen tilbake til dine problemer, selv om det føles frekt.

Og gi henne masse ros underveis, der du sier at du setter pris på at hun lytter. At hun er god å snakke med. At det er godt å ha en venn som henne. (så blir hun klar over at dette er sider hun kan være sterk på)

Om hun avviser deg så er hun ikke en venninne som er verdt å satse på. Men da har du noe konkret å gripe tak i. Da kan du faktisk si til henne at "du sa jeg kunne komme til deg, men når jeg trenger det så gidder du ikke stille opp".

Lykke til.

(Vil anbefale deg å styrke båndene til de vennene du har, og prøve å etablere flere vennskap... men ikke fordi du trenger noen å snakke med om problemene dine... men fordi du liker å være sammen med dem. )