forandrer personlighet foran veldig attraktive damer!

[Genesis]

jeg ser på meg selv som en attraktiv fyr på alle måter, noe jeg også har fått bekreftet at jeg er via forhold og dating med attraktive kvinner. Så selvtiliten er det ikke noe i veien med.

Jeg har ingen problemer med å sjarmere eller tiltrekke normalt attraktive kvinner, men det knyter seg skikkelig når jeg snakker med de jeg virkelig er interessert i og finner veldig attraktive. Noen andre menn som har det på samme måte?

Jeg kan sikkert framstå ganske klein noen ganger fremfor disse kvinnene, og jeg skjønner godt at de ikke er interessert i noen romantiske fremstøt når man fremstår som en sosialt awkvard klossmajor. Men det er bare så utrolig irriterende at jeg ikke klarer å slappe av rundt kvinner jeg virkelig liker. Jeg kan logisk overbevise meg selv om at det ikke er noe å være redd for, og at disse kvinnene ikke er for "gode" for meg på noensomhelst måte.

Men allikevel merker jeg det fysilogisk i kroppen. Stemmen blir robotaktig og lav, kroppspråket blir keitete og usikkert. Det blir plutselig veldig viktig å sjekke mobilen og å fikle med nøkler. Blikket er ufokusert og øyekontakt føles veldig intenst. Hjernen kobler ut, og vittighetene som pleier å komme automatisk og sitte løst er forsvunnet som dugg for solen. jeg fremstår kjedelig og usikker, noe jeg egentlig ikke er i det hele tatt (dvs. usikker må jeg jo være på et eller annet plan i og med at jeg ikke oppfører meg naturlig).

Spesielt interessert i om noen har klart å overvinne denne type spesifikk "sosial frykt", og hvilke tiltak dere har satt i gang for å overvinne dette. Jeg nekter å gå gjennom livet uten å ha sjans på de kvinnene jeg faktisk faller for, på grunn av noe så idiotisk som dette.

Håper dere likte min lille seanse med introspeksjon. Alle forslag mottas med trampeklapp bak skjermen.

[Genesis]

OOOps, nå glemte jeg visst å huke av for anonym bruker. Jaja, like greit å være åpen om sine svakheter. De fleste lider av noen

[Pene sko...]

Det er veldig normal adferd å bli nervøs når du er sammen med mennesker du liker ekstra godt. Du vil helst ikke gjøre noe feil, vil heller ikke si noe de ikke liker eller gjøre noe som avslører deg for mye med det første. Ergo tenker du for mye på hva du skal gjøre.

Den beste måten er å minne seg selv på at det bestandig er en ny en like bak i køen i tilfelle hun du nå liker mot formodning skulle skli av kroken før eller senere. Partnere kommer og går. Da kan du slappe av litt mer, for det er ikke verdens undergang.

Dette var et fattig råd fra min side, men bedre enn ingenting, håper jeg.

[Gjest .-L-.]

Spesielt interessert i om noen har klart å overvinne denne type spesifikk "sosial frykt", og hvilke tiltak dere har satt i gang for å overvinne dette. Jeg nekter å gå gjennom livet uten å ha sjans på de kvinnene jeg faktisk faller for, på grunn av noe så idiotisk som dette.

Dette trenger ikke nødvendigvis å være ditt problem, men dette er veldig key så man trenger å lære det uansett.

Vel du ser jo at problemet oppstår når du LIKER en dame.

Når vi liker damen så blir vi opptatt av resultatet, dvs om vi får henne eller ikke. Når man ikke får henne blir en sint, skuffet, sur osv. Dette dreper all form for tiltrekkelse hos damen fordi hun på en eller annen måte kan lukte dette.. Dette skjer med meg og av til også, det er vanskelig å kontrolere. Greien er at du må innta et tankemønster der man tenker at det går fint om man ikke får damen. Hun er flott og alt det der, men dersom jeg ikke får hun går livet videre og fakta er at det finnes 1000x damer som er akuratt som henne. Man kan få en av de

Det er også viktig å ikke tenke: Fuck henne! Jeg er for god for hun.

Folk med et stort ego er ikke tiltrekkende.

Når man tenker slik som nevt over, og er "indifferent", så bryr man seg plutselig ikke om det går veien med damen. Da blir man heller ikke akward rundt henne. Du må ikke forvente eller tenke resultater med damene du liker, fordi da blir du akward når du ikke får signalene du ønsker Så må du også tenke på dette som et langvarig "spill" Av og til kan man ikke gjøre noe fordi stemmning og statene dere er i, ikke passer. Går du får nr eller date da fucker man opp alt. Man trenger faktisk noe momentum for at ting skal gå veien

Når det kommer til dette med angsten din så må du bare utseete deg selv for det helt til det går vekk, det finnes ingen annen vei. Så er det kanskje lurt å finne ut hvorfor du får angst følelsen. Det å tro/føle at man er kompetent gjør en mer selvsikker og kan hjelpe deg med å komme over det. Jeg blir fremdeles satt ut av en dame jeg likte for mange år siden, men jeg klarer å være normal rundt henne nå xD. Det klarte jeg ikke for 5 år siden.

Endret 7. mai 2012 av .-L-.