sliter sånn med livet

[AnonymBruker]

Hei!

Kort sagt:

Jeg er 16 år, har hatt skilte foreldre i 12 år, mistet min besveninde i en ulykke og nå sliter jeg med meg selv..

Jeg går til psykolog men hun har bare tid hver andre uke, altså hver 14 dag.

Nå er problemet at pappen min har lagt meg til hat.

Problemet er at i tilegg til alt dette har jeg gjort noe dumt i fylla, men jeg har årdet opp i det, men jeg tenker så alt for mye på alt, uansett.

Jeg føler meg ikke som noe verdig datter, eller venn. Jeg greier ikke gå på skolen.. jeg begynner å skjelve ved tanken, jeg får rett og slett panikk. Nå er det jo søndag å jeg skal egentlig i morgen, men jeg er bare så redd for alle kommentrene jeg kommertil å få, etter det dumme som skjedde helga for en uke siden.. alle vet jo ikke jeg har ordet opp med de det gjelder.

Altså kort sagt greier jeg ikke skolen.. Jeg har bare vært hjemme å sovet siden det skjedde..

Det er allt dette som har skjedd det siste året med veninden min og faren min som har ødlagt meg, og nå har jeg funnet en grund til å hate meg selv også. Jeg vil helst bare ligge å sove hele dagen å høre på trist musikk.

Problemet er også at jeg går i 10 å det er et viktig år.. noen som har noe tips til hva jeg kan gjøre?? jeg må jo komme meg på skolen..

[AnonymBruker]

hvorfor svarer ingen meg..? har jeg gjort noe feil med tråden?

[AnonymBruker]

*dytter*

[strawberry]

Huff, jeg husker den tiden. Ungdomsskolen var den verste tiden for meg; det var rykter hva enn man gjorde, og folk måtte alltid henge seg opp i hva andre gjorde. Jeg vet det ikke er lett, men prøv; bare ikke bry deg om hva de sier. Alle kan gjøre ting de angrer på, og du har til og med ordnet opp. Nå er det jo ikke lenge til du er ferdig der, og tro meg; videregående kommer til å bli mye bedre!

Bare stå på, du klarer denne siste måneden før du er ferdig der for alltid. Prøv å finne på noe med venner. Du kan også ta en tur til helsesøster dersom du trenger noen andre å snakke med enn psykologen! Jeg heier på deg.

[AnonymBruker]

Velger å poste denne som anonym. Ungdomsskolen var ikke enkel for meg heller. Jeg mista bestevennen min i ei ulykke, jeg ble forsøkt drept, jeg hadde hatt spiseforstyrrelse et par år allerede(det vil si at jeg var innlagt på sykehus titt og ofte), og hjemme var alt bare helvete. Og ryktene rundt meg florerte.

Det var ikke hver dag jeg kom meg på skolen, og slett ikke hver dag jeg klarte å fullføre en dag.

Men, med hjelp av de gode vennene jeg hadde, kom jeg meg gjennom med ståkarakter i alle fag. Selv om det ikke var det beste resultatet kom jeg meg igjennom.

For meg gjaldt det bare rett og slett å ta meg selv i nakken. Uansett hvor jævlig det føltes og hvor mye krefter det tok. Og bare det å komme meg på skolen var en seier for meg.

Hev deg over alle andre, lev livet ditt og poengter det at ja, du har gjort noe dumt og du angrer, MEN det er du som tar dine egne valg. Og vi tar alle dumme valg her i livet.

Nå er jeg 18, går vg2 helsefagarbeider og går snart ut med 5 og 6 i alle fag, har nesten ingen problemer med hverken angst eller spiseforstyrrelse lenger. Og hva sorgen angår, så må du bare godta den, ta den som det kommer, og husk det at ingen reaksjon er "unormal", for vi har alle våre måter å reagere på.

Ta livet som det kommer. Uten nedturer kommer heller ingen oppturer!

[Pria]

Virker som om du tenker for mye på det som skjedde i fylla og alle gjør dumme ting da og tenker at åh nå er livet mitt ødelagt, men det er rett og slett ikke sant.

Så gå på skolen, hev hodet og drit i sladder og kommentarer, og fullføre skolen er viktig.

Når det gjelder faren din har han neppe lagt deg for hat, det er et sterkt ord. Men han du driti deg skikkelig ut så be om unnskyldning ansikt til ansikt.

Fortsett i terapi, utnytt den hjelpen du får og kutt ut helgefylla, du går uansett bare i 10. klasse og er for ung til å fly rundt full på kveldene.

[AnonymBruker]

TS. Det ORDNER SEG! Om noen uker så vil du ikek lengre tenke på det du gjorde i fylla, og du vil ikke lengre ha et problem med faren din. Han glemmer det!

Opp med hodet og husk at du fortjener alt godt i livet - uansett om du skulle gjøre tusen teite ting i fylla!

[Gjest kittycat]

Enig med de over! Har selv hatt noen tøffe år pga en drittsitasjon som kan skje med hvem som helst andre i helgen prøvde jeg selvmord i går. Men det er ikke verdt det. Jeg vil leve