Uoppdragen bortskjemt samboer

[Gjest Anonymous]

Jeg må bare få ut min frusrasjon en plass! Samboeren min er super sær når det gjelder alt mulig og da spesielt mat. Her om dagen ble han så sint da det ikke var mer salt igjen i huset at han heiv middagen sin i søppla bare i protest!!!!!! :evil: Skal jeg virkelig leve med sånt?

[Gjest Poirot]

Slutt og lag mat til ham, hvis han ikke er fornøyd.

[Gjest Anonymous]

Det er det vel bare du som kan svare på. Det kommer litt ann på for mye du vil finne deg i.

Han høres jo litt usabil ut da :-? .

Kom det noen unnskyldning?

[bluebird]

:o For en dust!

Nei, du skal ikke leve med sånt.

Kanskje han hadde en dårlig dag i forkant av middagen, men uansett er det dårlig oppførsel.

Hvis jeg var deg ville jeg kjøpt inn enorme mengder med salt og plassert ved siden av maten. Eller oppi. 8)

Neida.. Men stakkars deg. :trøste:

[aline]

Han kan da vel klare å kjøpe salt selv?

Handler han aldri? eller er han aldri med å handler?

Og dersom han er det, så kan han vel ha like stor del i å huske på egne "må-ha" som du!!

Lag mat kun til deg, inntil dere har salt i huset!!

Forklar ham at du synes det er skrekkelig sløsing med mat når han kaster den fordi det ikke finnes salt, og at du da foretrekker å la være å lage mat til ham fremfor at du lager og han kaster!! Inntil en av dere husker å kjøpe salt.

Kjærsten min har noen sånne "må-ha"ting som jeg ikke rører, og når han er hos meg og trenger det, så sørger han selv for at det finnes i huset, eller at det blir kjøpt inn på handlerunden, eller at det i det minste står på handlelista mi!! HAN sørger for at det kommer i hus!! (vi bor ikke sammen da, men han må det når vi flytter sammen også!!)

[Gjest som Factor]

Ha ha... for en suppegjøk!

Kjenner meg igjen i lignende situasjoner

Mitt råd er å trekke på skuldrene, riste på hodet, le inni deg og spise videre. Har han 10 000 positive egenskaper utenom disse riene, så fokuser på dem og arkiver denne "salt-episoden" som en god historie til bryllupstalen din :blunke: :evil:

[Lava]

Jeg må bare få ut min frusrasjon en plass! Samboeren min er super sær når det gjelder alt mulig og da spesielt mat. Her om dagen ble han så sint da det ikke var mer salt igjen i huset at han heiv middagen sin i søppla bare i protest!!!!!! :evil: Skal jeg virkelig leve med sånt?

Hadde dette skjedd i mitt hus, hadde han blitt sendt i søpla sammen med saltet.

[Gjest stas]

Hadde min samboer gjort dette hadde jeg rett og slett blitt litt redd! Det sier litt om temperamentet hans syns nå jeg. Men jeg hadde nok også blitt ganske så sinna og sagt klart ifra at den oppførselen er uakseptabel og at han må ta seg sammen med én gang!!

[Tusenfryd]

- Sliter med å konrollere følelser og temperament

- Oppfører seg fullstendig uakspetablet for et voksent menneske

- Tråkker på deg og det du har gjort

- Gidder ikke å gjør enoe selv

Leve med sånt? Hadde ikke jeg giddet. Overhode ikke!

[Gjest Anonymous]

Ha ha... for en suppegjøk!

Kjenner meg igjen i lignende situasjoner

Mitt råd er å trekke på skuldrene, riste på hodet, le inni deg og spise videre. Har han 10 000 positive egenskaper utenom disse riene, så fokuser på dem og arkiver denne "salt-episoden" som en god historie til bryllupstalen din :blunke: :evil:

Ja jeg ler av episoden nå og jeg erter han stadig vekk med den.

Nei redd blir jeg ikke Begynner faktisk å bli ganske vant med mye rart fra hans :-? side. En dag ville han flytte :-?, fordi jeg synes han var barnslig, han krangler faktisk med datteren sin på 7 år :-? . Jeg sa bare hadet te`n jeg. Da han kom hjem etter ett par timer spurte jeg om jeg skulle hjelpe han å pakke . Da skulle`n ikke fløtte allikevel

Jeg behandler han som en av unga og da er`n fornøyd. Lurer på om han begynner å bli senil jeg . Eller kanskje det er 30 års krisen som har kommet litt seint . Uansett! har måtte inføre grensetting for`n jeg og det funker. Så nå har jeg 3 barn og ingen mann, lurer på om han hadde godtatt at jeg fant meg en pappa til`n?

[Gjest Madam Felle]

:o Må faktisk si at jeg er sjokket over at du synes det er morsomt å ha 3 barn i stedet for to barn og en mann.

Hadde min kjære sagt til meg at han skulle flytte, da hadde jeg sagt der er døren, og dørene hadde vært der også. Han hadde ikke fått kommet inn igjen, for slike barnefakter hadde jeg ikke orket å leve med. Får være grenser for hvor store puter under armene mannfolkene skal ha.

Ser at det er mange som sier at jaja menn er nå bare sånn, og menn gjør nå bare ditt, og menn gjør nå bare datt. Men de må da ta ansvar de som alle andre voksne.

Jaja er det slik du vil leve, så må du bare det for min del, men jeg beklager at jeg ikke finner det morsomt i det hele tatt. Hadde ledd av den histroien hadde det vært min minste som hadde gjort noe slik ( han er 9 år), men ikke en mann som liksom skal være voksen.

Men på den andre siden, hvorfor skal han bli voksen når du aksepterer slik oppførsel.

[Pusekatt]

Da hadde jeg sagt at han kunne se til helvete å lage maten sin selv, og ikke minst; kjøpe salt selv!!!!!

[Barbie]

Er det mulig?

Sånn oppførsel hadde jeg aldri akseptert.

Hadde dette vært min mann, så hadde det blitt "harraball" i heimen! :evil:

Voksne folk oppfører seg ikke slik.

La ham lage sin egen mat heretter, og kjøpe saltet sitt selv.

Dustemikkel!

[Gjest GreenSky]

Eks-samboeren min gjorde noe lignende en gang for mye, etter min mening. Det tok et år før jeg lagde middag til han igjen. Han angret seg litt da, ja.

[Lovvi]

:o Er enig med Madam Felle her.

Syns ikke det er mosomt at man må være mor for samboeren sin...........

Jeg var engang i et forhold hvor jeg fungerte som oppdrager og mor for samboeren. Passet på at han kom seg på jobb, handlet,vasket og kjeftet hvis han var for lenge ute med kompisene.............Tilslutt følte jeg som om jeg hadde to barn istedet for ett.....Dette faktum gjorde tilslutt noe med mine følelser for denne typen og jeg mistet respekten og min hengivenhet ovenfor han. I dag er jeg så lettet og glad for at jeg sparka han ut. Dette er snart tre år siden, og jeg vet at han(30 år) har mistet tre jobber, han har fortsatt ikke rota seg til å få førerkortet(!)og fortsatt bor hjemme hos mor og far(!) og henger fortsatt sammen med sin håpløse single guttegjeng.

Jeg er så glad jeg bare har ETT barn å ta meg av, og en voksen mann å dele gleder og sorger med!!

[Gjest Anonymous]

hei lovvi! det stemmer det du skriver der, mange menn som bor for lenge hjemme, blir sånn, man har rett og slett ikke godt av å bo for lenge hjemme! og det er faren nå i samfunnet... mange unge personer som ikke har råd til å flytte for seg selv, kan bli slik..... er det rart skilsmissetallene i Norge er høyt?

nei, det skulle ikke vært så dyrt i Norge, det skaper bare problemer....

Og det er faktisk ikke så mange jenter eller damer som oppfører seg slik, de flytter gjerne tidligere fra hjemmet, og blir selvstendige.

[Gjest Anonymous]

:o  Må faktisk si at jeg er sjokket over at du synes det er morsomt å ha 3 barn i stedet for to barn og en mann.  

Jeg skjønte nok det at det ville sjokkere noen med den instillingen jeg har til ham akkurat nå. Mitt overlevelse instinkt er kanskje å le av saker selv om det er helt feil, skjønn det den som vil. Jeg har faktisk kontrollen over ham nå, på min måte. Hvis noen trur at jeg ligger med han og er kjæresten hans så tar dere grundig feil, jeg driver ikke med incest. Altså vil han oppføre seg som en unge blir han behandlet der etter også, klart han murrer... Er`n ikke fornøyd så får`n pakke å reise...

[Gjest salma]

Hvis noen trur at jeg ligger med han og er kjæresten hans så tar dere grundig feil, jeg driver ikke med incest. Altså vil han oppføre seg som en unge blir han behandlet der etter også, klart han murrer... Er`n ikke fornøyd så får`n pakke å reise...

:o :o :o

Kanskje mannen din også har litt grunn til å være frustrert, når du har slike holdninger til ham?

[Gjest Anonymous]

Kanskje mannen din også har litt grunn til å være frustrert, når du har slike holdninger til ham?

[Gjest care]

Jeg for min del tenker at det ikke er "sunt" for barna å oppleve en far med slik atferd. Jeg ville vært bekymret for deres utvikling, han er jo tross alt en rollemodell for dem. Kanskje du burde reflekterer litt over det.