hvor mye kan et barn huske

[Gjest Gjest]

tror dere et barn på 10 år kan huske personer som de ikke har sett siden de var 3-4 år? hvor mye husker egentlig et barn fra den tiden?

[kubrak]

tror dere et barn på 10 år kan huske personer som de ikke har sett siden de var 3-4 år? hvor mye husker egentlig et barn fra den tiden?

Kommer vel an på mange faktorer. Så lenge du ikke snakker om en hvilken som helst forbipasserende, så vil jeg tro ja, stort sett. Selv husker jeg ganske mye fra både barnehagen og barneskolen. Mener jeg da, vet ikke hva som ansees som mye.

Endret 6. mai 2012 av kubrak

[Capricorn]

Sikkert forskjell på person til person. Jeg husker helt tilbake til jeg var tre år. Da tror jeg nok jeg ville husket enkelte folk når jeg var ti. Det kommer litt an på hvor stort unntrykk de gjorde da jeg var liten.

[Sweet77]

Det er jo veldig individuelt, noen barn husker helt tilbake til før ett-års alder.

[Gjest imli]

Det kjem heilt an på kva inntrykk personen (eller hendinga) har gjort.

[frøkna]

Kommer veldig an på. Det jeg husker best fra da jeg var liten var de gangene jeg følte jeg ble urettferdig behandlet.

Jeg tror ikke ett barn på 10 husker en person den ikke har sett siden den var 3-4 år.

[Gjest Starlit]

Jeg husker en del selv, fra jeg var noen år gammel

Spesielt den gangen søsteren min hadde bundet et hoppetau rundt livet mitt, og sprang avgårde.

Jeg skrek da, forde jeg ikke kunne løpe så fort med de små bena mine, og syntes det hele var alt for mye ork

[AnonymBruker]

Jeg tror mine tidligste minner er fra da jeg var i ca 3 års alder. Mye har jeg glemt men jeg husker flere ting. jeg er over 40 nå. Så ja, et barn kan nok huske noen de ikke har sett siden 3 års alder,og kanskje ikke. Kommer an på.

[Gjest Gjest]

Jo mer frykt og sanseinntrykk en hendelse skaper jo tidligere vil vi huske den. Men vi må være store nok til å forstå at situasjonen var farlig/unormal. Men heldigvis er den en grense. Det mest skremmende og største inntrykket de fleste av oss har opplevd er vel å bli født - men det er det ingen som husker.

[Sweet77]

Jo mer frykt og sanseinntrykk en hendelse skaper jo tidligere vil vi huske den. Men vi må være store nok til å forstå at situasjonen var farlig/unormal. Men heldigvis er den en grense. Det mest skremmende og største inntrykket de fleste av oss har opplevd er vel å bli født - men det er det ingen som husker.

Det er ingen forutsetning at det er snakk om sterke sanseinntrykk eller frykt. Noen har en hukommelse som rett og slett starter mye tidligere enn hos de fleste andre, enkelte helt ned i ett-års alder. Det kan hende barnet TS snakker om er et slikt et.

Saken er at barnet i så fall bør tas alvorlig. Det gjør noe ganske negativt med selvbildet til barn dersom man benekter ting barnet selv vet.

Så jeg ville heller snakket med det, bedt det fortelle og ikke satt for mye spørsmålstegn ved riktigheten av opplysningene barnet kommer med, men heller vært oppriktig interessert. Akkurat det kan utgjøre en stor forskjell

[kaprifolen]

Mitt første minne er fra en helt vanlig hverdagssituasjon, hvor jeg spurte min mor hvor gammel jeg ble etter 2 og et halvt...

Jeg har alltid hatt eksepsjonell hukommelse på ansikter, så jeg ville husket det på den alderen.

[Leanne]

min datter byttet barnehage da hun var 3,5. Hun har i ettertid ikke hatt noen kontakt med den gamle barnehagen, hun er nå 7. Hun husker ingen ting fra den første barnehagen, men husker alle de voksne og barna fra den barnehagen hun gikk i fra 3,5 til skolestart...

[Cata]

Ja, det er fullt mulig. Jeg husker min bestefar som jeg så for siste gang da jeg var fire år. Nå er jeg passert 40.

Synes også Flair sitt innlegg i post #4 er interessant, for jeg har alltid påstått at jeg har et minne fra jeg var baby, mens min mor påstår jeg bare "husker" det fordi jeg har sett et bilde av meg. Minnet mitt er som følger -jeg sitter på gulvet på et teppe og med puter rundt meg så jeg ikke skal falle. Så langt stemmer det med bildet. Men så husker jeg følelsen av putene under underarmen min og hvor irriterende det var at putene ikke støttet meg bak ryggen. Den følelsen av å ha sofaputen langt oppunder albuen er veldig ekte.

Jeg mener også jeg husker mor holder meg på armen og skal ha i meg noe ekkelt som hun kaller "malt". Det drypper hun inn i munnen min med en teskje og jeg syntes smaken er helt "blæh". :fniser:

Jeg har også andre, helt klare, minner fra 3-4 års alder, blant annet et minne fra en tur til fotografen.

[kontoinformasjon]

Det spørs om vedkommende har gode gener for hukommelse eller ei

[Gjest Sobril]

Jepp, cata. Man kan huske ting fra man er svært liten. Selv husker jeg veldig godt en episode hvor jeg skulle bli med min far på trening. Det var mørkt og kveld og jeg ville helst være hjemme hos mamma. Jeg ble plassert foran i passasjersetet, og kan fremdeles huske angsten for at noen skulle komme og ta tak i meg fra under setet (av alle ting). Var visst mye spetakkel, og min far husket også dette og hvor hysterisk jeg var (pleide å bli med ham dit han trente). Jeg var halvannet.

Men jeg har store hull fra ungdomstida. Tror hjernen jobber svært selektivt. Evt er flink til å fortrenge ting.

[Arkana]

Jeg tror ikke ett barn på 10 husker en person den ikke har sett siden den var 3-4 år.

Det gjør de. Jeg husker fremdeles i voksen alder mennesker jeg ikke har sett siden jeg vr 3-4 år, f.eks. bestefar (døde da jeg var 4) eller et par ulike barnevakter.

[Anciol]

Absolutt, jeg husker fortsatt gammelonkel med de hjertegode og varme øynene som løftet meg opp og svingte meg rundt da jeg var 3 år, jeg satt og på fanget hans mens jeg viste han bamsen min, og gammeltante som var en meget fin pyntet eldre dame, som jeg ofte var på visitt hos, i 4 års alderen. nå er jeg 29 og husker de fortsatt, veldig godt:)! selv om de vandret heden da jeg var 6-7 år gammel. Har husket de i så mange år:)

[Mrs.Shadows]

Sønnen min husker min far selv om han var to år da han døde,