Er så redd for å møte slemme menn :(

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert overfor gutter, og jeg sliter egentlig å prate med menn generelt.

Gjennom hele barneskolen, ungdomsskolen, vgs og fhs sa jeg ikke et ord til gutter frivillig. Det var bare når jeg måtte, slik som i gruppearbeid, og da var det de som pratet til meg, mens jeg sa men "ja", "nei", "kanskje", og jeg sa minst mulig om jeg måtte utdype noe.

Da jeg flyttet for å studere til en større by var jeg 22, og jeg flyttet med en venninne jeg fikk på fhs. Hun grudde seg like mye til å flytte som meg. Hun var også ganske stille som meg, men hun klarte å prate med gutter, så hun fikk seg en kjæreste iløpet av det første året vi bodde der. Jeg slet på studiene fordi jeg ikke klarte å kommunisere så godt, og jeg slet sosialt. Jeg gikk på samme studie som venninnen min, men hun klarte å få seg nye venner, og jeg hang meg på henne hele tiden... Til slutt sluttet jeg på studiene fordi jeg ikke klarte å studere, og nå jobber jeg.

På denne måten ble vi invitert på fester, og jeg pleide å drikke bort angsten min. Når jeg drakk ble jeg mer avslappet, men jeg var fortsatt forsiktig av meg. Tror gutter merket at jeg var en snill og forsiktig jente, selv om jeg var mer med og pratet og smilte og lo med de jeg kjente.

Iallfall, når vi gikk ut på byen så kom det bare bort menn som var så rare for å prate med meg. En gang kom en tidligere narkoman til meg, og han var hyggelig, og han ville ha nummeret mitt, men han var så pågående at jeg ikke turte...

En annen gang kom det en middelaldrende mann til meg, og han ville ha meg med på hotellrommet ... takket pent nei

Ellers har det kommet gutter som bare vil ha seg et nummer ...

Når jeg bare har vært på fest hjemme hos noen, kommer jeg aldri i prat med noen av guttene der. De prater alltid med andre jenter, og jeg har på en måte gitt opp håpet..

Det siste året har jeg gått gråtende hjem fra fest, fordi jeg føler meg lite attraktiv siden ingen gutter på min alder viser interesse.

Jeg er ofte med på sosiale ting, men kun når venninnen min er med, fordi det er hennes venner, og jeg kjenner de ikke så godt.

Nå er jeg 25, og føler at jeg ikke kommer noen vei. Hjelp?

[Bjørn82]

Noen menn er slemme.. Andre menn er snille.. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du tar deg god tid til å finne den mannen du vil være sammen med.. Snakk med han.. Ikke vær redd for å spørre om ting.. Spør gjerne hans venner om du har muligheten til det..

[AnonymBruker]

Noen menn er slemme.. Andre menn er snille.. Det beste rådet jeg kan gi deg er at du tar deg god tid til å finne den mannen du vil være sammen med.. Snakk med han.. Ikke vær redd for å spørre om ting.. Spør gjerne hans venner om du har muligheten til det..

Problemet er at jeg ikke tør å prate med gutter, og at de som tar kontakt med meg ikke er bra for meg. Venninnen min liker heller ikke de som tar kontakt med meg.

Men når vi er på fester med snille og greie gutter, er det ingen som tar kontakt med meg heller... så jeg føler egentlig bare for å gi opp håpet.

[Gjest Vodka]

Jeg snakket ikke mye med gutter på ungdomskolen, vgs osv men gjør det lett nå. Det er ikke farlig i det hele tatt har jeg funnet ut. Noen er ikke like gira på å snakke med meg men da finner jeg heller noen andre å prate med. Jeg tror du kanskje utstråler at du er redd for kontakt? det kan hvertfall vises godt på en, og da unngår folk å prate med deg.

[Gjest Høymann]

Problemet er at jeg ikke tør å prate med gutter, og at de som tar kontakt med meg ikke er bra for meg. Venninnen min liker heller ikke de som tar kontakt med meg.

Uhmhm

Når først noen vil prate med deg så er de ikke bra nok for deg?!?

Gjerne forklar litt rundt det.

Er de som kommer bort playere, slemme, badasses?

Endret 6. mai 2012 av Høymann

[Gjest Glenfarclas]

Kanskje er ikke fester rette plassen for deg å møte menn? Har du en interesse du kan dyrke i litt mer organiserte former, slik at du møter menn du har noe til felles med under mer avslappede forhold?

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg ikke tør å prate med gutter, og at de som tar kontakt med meg ikke er bra for meg. Venninnen min liker heller ikke de som tar kontakt med meg.

Men når vi er på fester med snille og greie gutter, er det ingen som tar kontakt med meg heller... så jeg føler egentlig bare for å gi opp håpet.

Men kjære deg.

Jeg merker jeg blir helt matt nå. Du vil gi opp håpet, før du har turt å snakke med en gutt som du ser er hyggelig?

Hvordan skal du få deg en grei type når du ikke tørr å snakke med dem?

Du sier du er sjenert, men hva tror du kommer til å skje om du snakker med en hyggelig gutt da? Hva er det verste som kan skje da?

[Gjest Elissima]

Du høres akkurat ut som venninna mi, som er 30 år og jomfru, og bare svarer ja og nei om noen snakker til henne. Menn syns hun er veldig frekk, men hun er sjenert akkurat som deg ts. Kanskje psykolog hadde vært noe?

[Bjørn82]

Problemet er at jeg ikke tør å prate med gutter, og at de som tar kontakt med meg ikke er bra for meg. Venninnen min liker heller ikke de som tar kontakt med meg.

Men når vi er på fester med snille og greie gutter, er det ingen som tar kontakt med meg heller... så jeg føler egentlig bare for å gi opp håpet.

Nå synes jeg du er veldig negativ. Det er massevis av greie snille gutter der ute.. Faktisk så er det dem det er mest av. At det fins noen slemme og ufordragelige gutter vet jo alle. Men det fins jaggu mange ufordragelig og slemme jenter også. Der er bare snakk om å være seg selv, bruke god tid. D

Det er kanskje ikke nødvendig å ha fester som eneste utgangspunkt for å treffe gutter. Hva med aktiviteter hvor du treffer gutter utenom festene?

Jeg er 100% sikker på at du finner noen som er både snille og greie hvis du bare bestemmer deg for at du skal prøve. De fleste gutter biter ikke jenter som kommer bort å snakker med dem. hehe :gjeiper:

[AnonymBruker]

Og en ting til, du sier at de ikke viser interesse. Du viser jo ikke interesse selv. Du viser at du ikke ønsker å snakke med dem, da tror de vel at du ikke ønsker kontakt da! Snille gutter tvinger ikke en samtale på jenter som er stille og ikke vil snakke.

Alt i alt så er dette din egen feil, derfor må du komme ut av skallet ditt!

[AnonymBruker]

Uhmhm

Når først noen vil prate med deg så er de ikke bra nok for deg?!?

Gjerne forklar litt rundt det.

Er de som kommer bort playere, slemme, badasses?

Lese hovedinnlegget før du skriver, kanskje?

[AnonymBruker]

De guttene som har kommet bort til meg har jo bare vært ute etter en ting. Det er lett å skjønne da de ikke har noe interesse av å bli kjent med meg, men vil ha meg med hjem, eller bli med meg hjem. De tror nok det er lett å utnytte meg siden jeg er så forsiktig av meg.

Ellers har det kommet bort menn som er altfor gamle for meg, eller som har altfor mye bagasje og har mye erfaring og er modne - jeg tror jeg heller bør møte en gutt på min alder som jeg kan bli kjent med til jeg blir litt mer sikker på meg selv, og klarer å sette grenser.

Husker en gang kom det er gift mann for å sjekke meg opp. Han ville bare ha seg et nummer, og fortalte at kona lå hjemme og sov...

De guttene jeg hadde passet sammen med får jeg ingen kontakt med. De prater med alle andre jenter, og de virker ikke interessert.

Ja, jeg er kanskje sjenert, og utstråler HJEEELP! men jeg vet om andre jenter som er sjenerte og bare sitter der, og guttene kommer bort for å prate med henne selv om hun ikke sier så mye.

TS.

[AnonymBruker]

Du høres akkurat ut som venninna mi, som er 30 år og jomfru, og bare svarer ja og nei om noen snakker til henne. Menn syns hun er veldig frekk, men hun er sjenert akkurat som deg ts. Kanskje psykolog hadde vært noe?

Hvorfor syns menn hun er frekk? Går hun til psykolog selv?

[AnonymBruker]

Men TS,

Kansej det er slik at de guttene som du ikke tørr å snakke med tror at du ikke ønsker å snakke med dem da. Derfor må du komme ut av skallet og slappe av mer. Si hei ihvertfall.

[AnonymBruker]

av veldig sjenerte folk så lyser det jo nesten av at de ikke vil snakke med noen. og er vel derfor at mange tror de er overlegne. Og hvis du ikke kan si noe annet en ja eller nei til gutter så er det jo ikke så rart at du bare får de som er ufattelig desperate etter deg.

du trenger da ikke å like alle mannfolk du snakker med heller, men ta det som lærdom i hvordan du kan ha en ok samtale med de ekle folkene, så kan jo du prøve å være litt mer åpen for kontakt med de som faktisk er verdt å snakke med

[AnonymBruker]

Men TS,

Kansej det er slik at de guttene som du ikke tørr å snakke med tror at du ikke ønsker å snakke med dem da. Derfor må du komme ut av skallet og slappe av mer. Si hei ihvertfall.

Jeg tør liksom ikke å si hei, fordi jeg er så redd for å bli avvist. At de skal syns at jeg ikke er bra nok eller pen nok.

Men jeg ser da andre sjenerte jenter som får oppmerksomhet, så kanskje jeg rett og slett ikke er attraktiv nok?

[Sumaya]

Det høres ut som du må jobbe med selvfølelsen din Ts. Lære å like deg selv slik du er, men også tørre å ta utfordringer (som å snakke med folk) for å utvikle deg. Tenk på alt du går glipp av fordi du ikke tør. Hva er det verste som kan skje, og hva har du å tape?

Ingen liker å bli avvist, men alle kan lære seg å takle en avvisning og gå videre hvis de har det bra med seg selv i utgangspunktet.

Anbefaler deg å lese boka: "Selvfølelse nå!" av Mia Tørnblom

[Gjest Anonym]

Jeg googlet dette temaet (og ser det er gammelt) men tenker jeg skriver allikevel. Bare så du vet så har jeg akkurat samme problem, men med meg strekker det også generelt om jeg ikke kjenner mange i et rom så blir jeg veldig stille, men om noen kommer opp til meg så prater jeg gjerne og har det gøy.

Jeg har fått høre at folk tror jeg er overlegen eller kjempestille person eller ikke vil ha noe med dem å gjøre, men det er fordi jeg er veldig usikker på meg selv, jeg er redd for å si noe jeg ville sagt og ha folk synes jeg er totalt gal.

Men det jeg har skjønt etterhvert kommer fra et klisje saying, men godt er det og kan brukes som et mantra "those who mind, don't matter - and those who matter don't mind"

om noen ikke vil ha noe med deg å gjøre fordi du er overlegen eller ikke lyser at du vil ha kontakt, ja da har du sikkert ødelagt for deg selv men bare husk at det er ikke feil å være seg selv og tørre å prate med noen, for det er HELT sikkert at om noen reagerer på noe du sier med avsmak eller noe så var det ikke meningen og du vil ikke ha dem heller.

for min egen del tenker jeg psykolog kan være et godt alternativ, jeg må bare tørre å snakke med gutter og drite i at jeg rødmer, og har sterke meninger, den som liker det blir ikke skremt vekk (merk: sterke meninger vil si at jeg mener det jeg mener og snakker ærlig)

det er for å si det mildt: bare å tørre å være seg selv.

Hvis du ser denne posten så lurer jeg på om du har kommet videre med dette og i såfall hvordan?

[lillevill]

Problemet er at jeg ikke tør å prate med gutter, og at de som tar kontakt med meg ikke er bra for meg. Venninnen min liker heller ikke de som tar kontakt med meg.

Men når vi er på fester med snille og greie gutter, er det ingen som tar kontakt med meg heller... så jeg føler egentlig bare for å gi opp håpet.

Problemet er ikke at du ikke tør å prate med gutter. Problemet er at du ikke gjør noe for å legge av deg sjenertheten. Det er ikke noe som heter sånn er jeg bare. Hilsen ei som var som deg, nå prater jeg for mye.. :-)

[Gjest Lille-pus]

De guttene som har kommet bort til meg har jo bare vært ute etter en ting. Det er lett å skjønne da de ikke har noe interesse av å bli kjent med meg, men vil ha meg med hjem, eller bli med meg hjem. De tror nok det er lett å utnytte meg siden jeg er så forsiktig av meg.

Ellers har det kommet bort menn som er altfor gamle for meg, eller som har altfor mye bagasje og har mye erfaring og er modne - jeg tror jeg heller bør møte en gutt på min alder som jeg kan bli kjent med til jeg blir litt mer sikker på meg selv, og klarer å sette grenser.

Husker en gang kom det er gift mann for å sjekke meg opp. Han ville bare ha seg et nummer, og fortalte at kona lå hjemme og sov...

De guttene jeg hadde passet sammen med får jeg ingen kontakt med. De prater med alle andre jenter, og de virker ikke interessert.

Ja, jeg er kanskje sjenert, og utstråler HJEEELP! men jeg vet om andre jenter som er sjenerte og bare sitter der, og guttene kommer bort for å prate med henne selv om hun ikke sier så mye.

TS.

Du gir meg et inntrykk (riktig eller galt) av at du er fryktelig opptatt av disse mennene som tydeligvis har prøv seg på deg, - og du bruker mye tid på å fortelle om disse mennene.

Hvorfor bruker du så mye energi på dem som engang prøvde seg, og som du viste en iskald skulder ?

Og hvordan vet du at du hadde passet sammen med de guttene du tenker på i den setningen jeg har uthevet ?

Edit: Leif

Endret 25. februar 2013 av Lille-pus