Tiltaksløs

[AnonymBruker]

Hei

Jeg innser at jeg trenger litt hjelp til motivasjon. Jeg liker ikke å trene, jeg har overhode ikke konkurranseinnstinkt, og jeg sliter rett og slett med innstillingen til det å trene.

Jeg klarer heller ikke å komme på noen aktivitet jeg kunne like å holde på med over tid. Alt virker kjedelig, meningsløst eller vanskelig å få til rent praktisk.

Hva er det som får deg til å trene? Hvorfor trener du? Er det selve aktiviteten som er morsom (f.eks. at du synes det er kjempespennende med håndball) eller er det egentlig effekten av treningen som er motivasjonen? Gleder du deg til å trene og blir skuffet hvis noe kommer i veien, eller er det en plikt?

Jeg har omtrent samme forhold til trening som til tran: jeg har hørt at det er sunt, men jeg merker ikke noe til effekten på daglig basis, og må bare stole på at forskningen har rett i at det er lurt. Det er bare fælt underveis, og den gode følelsen etterpå består egentlig bare av god samvittighet for å ha gjort noe jeg egentlig ikke har lyst til men vet at er bra for meg.

Konkurrerer du, med andre eller med deg selv? Tar du tiden på løperunden, f.eks? Måler framgangen? Jeg har ikke konkurranseinnstinkt i det hele tatt. Om jeg løper raskere eller senere enn sist spiller ingen rolle. Om noen andre løper raskere enn meg, spiller heller ingen rolle. Jeg aner ikke om jeg har noen framgang, og det er overhodet ikke interressant for meg. Har jeg slått min egen rekord, gir det ingen gledesfølelse, bare likegyldighet.

Å trene alene virker jo utrolig kjedelig. Jeg ønsker å bruke fritiden min sammen med familien min. Jeg skulle ønske vi kunne trene sammen som familie, men min mann er trenningsnarkoman og ligger på et helt annet nivå enn meg, så vi kan ikke trene sammen. En heseblesende løpetur for meg ville være som en irriterende langsom walk in the park for ham, som bare ville forstyrre treningsprogrammet hans. Barna er små, så det går ikke an å trene sammen med dem. Det eneste måtte være å ha dem i sykkelhenger, men de gidder jo ikke å sitte stille i mer enn 15 minutter, og det er jo sabla tungt å sykle med 40-50 kilo ekstra bakpå sykkelen.

Hva slags trening driver du med, og hvorfor har du valgt akkurat den sporten?

Har du noe mål? F.eks. å klare merket i Birken eller fullføre et maraton? Eller er målet mer "personlig", som å fullføre løperunden på en gitt tid, eller gå ned x antall kilo? Hva skjer når dere når målet? Hva føler du når du har tatt merket i Birken eller har gått ned x antall kilo? Blir motivajsonen borte da, eller setter dere bare nye mål og fortsetter treningen?

Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg hadde lyst til å trene, men jeg klarer ikke å grave fram en brennende motivasjon til å gjøre det. Og det har jeg fryktelig dårlig samvittighet for. Og skal jeg klare å holde på med trening må vel motivasjonen bunne i noe mer enn bare samvittighet, eller?

Håperpå motiverende innspill!

[AnonymBruker]

Jeg trener fordi jeg "må". Det vil si jeg vet at jeg må trene for å 1. Bevare min gode helse på sikt, og 2). Få den kroppen/utseendet jeg ønsker.

Jeg trener styrke ca to ganger i uken, og går tur hver dag. Etter noen måneder begynte jeg å se tydelige resultater, noe som ga motivasjonen en skikkelig boost.

Synes ikke selve treningen er gøy, men det synelige resultatet samt den gode følelsen man får underveis og spesielt etter trening gjør at jeg "holder ut".

[AnonymBruker]

så kjedelig at du føler det sånn med treninga:-(

Tror du må finne noe du liker og trene!!, prøve deg frem!

og ikke trene så ofte, sånn at du blir kje det.... og heller øke når den tida kommer:-)

Jeg er veldig glad i og trene!- Nå som 'sesongen' er her, synes jeg er ålreit og gå tur i skogen og da hører jeg på musikk når jeg går....! og for en fart man får! herlig!

ellers, trener jeg inne, styrke,kondisjon, ovs! og det kan være elipse eller spinning.... og forskjellige gruppetimer. viktig med variasjon..... :-) egentlig glad i og trene det meste jeg?

har ikke noen stor favoritt.....tror jeg?.... og jeg koser meg på treninga!

Klart det er tungt til tider, men det må det være også ... og jeg har konkuranseinnstinkt! hehe..... har et mål om at formen skal bli bedre!!ellers så er det for min egen del at jeg trener:)+ at det gjør godt for kropp og sjel! seriøst:)

[AnonymBruker]

du må finne ut hvorfor det på et eller annet nivå er viktig for deg å trene, og så fokusere på det.

Er det fordi du er misfornøyd med utseende/kroppen og vil ned i vekt? Er det fordi du vil bli sunnere? Få bedre overskudd?

Finn DIN viktigste grunn og fokuser på hva som "skjer" hvis du ikke trener.

For å ta meg selv som eksempel så er det vekta og utseende. Jeg er nødt til å gå å se meg i speilet, se på bilder av meg selv slik at jeg får fram den følelsen av at sånn vil jeg ikke være, og DA kommer jeg meg litt lettere ut.

[Gjest *Maja*]

Sånn var jeg også. Synes trening og SPESIELT kardio var noe av det kjedeligste og tyngste i verden. Men jeg måtte bare innse at jeg ikke blir verken yngre, fastere og sterkere av å sitte på rævva og røyke og spise dritt. Så jeg tok meg selv i nakken og begynte med powerwalking.

Hadde egentlig aldri noe mål med powerwalkingen annet enn at jeg skulle gjennomføre det minst 3 ganger i uka. Etter ca. 6 mnd så kom plutselig trangen til å løpe fordi jeg rett og slett ikke ble sliten av å powerwalke lenger.

I starten ble det små joggeintervaller, men før jeg visste ordet av det klarte jeg 3 km i strekk. Jeg var så stolt over meg selv i og med at jeg aldri hadde klart å løpe en slik distanse uten pause i hele mitt liv. Det tok meg vel over 20 minutter, men dæven for en god følelse. Etter det så VILLE jeg rett og slett utfordre meg selv. Klarer jeg 3 km så klarer jeg da en halv mil?

Jeg tok halvmila kort etter og etter det så kom 6-7-8-9-10 km. Jeg, av alle mennesker, hadde blitt en jogger

I dag løper jeg 4-5 mil i uka og klarer jeg å ta mila på under 45 minutter og jeg har i tillegg 3-4 timer med yoga og pilates i uka. Ikke bare har jeg bedre kondis, mer overskudd og en sterkere kropp, men kroppen min er fastere enn en 18 åring og jeg kan smette inn i hvilket som helst antrekk og alltid føle meg bra!

Å starte å trene er aldri morro, for det tar tid å bryte ned psyken for å så bygge den opp igjen og innse at trening gir deg bedre livskvalitet, men tro meg når jeg sier: Det er verdt det!

[Gjest Tidssone]

Jeg har perioder der motivasjonen er lav. Da går jeg på treningsstudioet likevel, tar litt færre øvelser, lettere vekter osv, bare for p ha vært der og for å ikke komme ut av rytmen.

Motivasjonen min er bedre generell helse, manglende stressnakke, null overvekt, fin rumpe, helt grei følelse når bikinisesongen nærmer seg.