Dårlige uvaner

[Meg88]

Hei! Som mange av dere har skjønt, så har vi lenge hatt "problemer" med vår sønns (akkurat blitt 10 mnd) innsovning- og nattesøvn. Vi droppet skrikekur som vi var inne på, da vi var helt desperate. klarte altså ikke å gjennomføre dette. Nå har vi innsett at soving rett og slett ukke er hans sterke side. Vi duller og daller. Det sies jo at man ikke kan skjemme bort en baby... men?! Saken er den at vi nå har funnet en del ting som funker for oss... men nå er jeg redd for at vi lager veldig dårlige vaner, og "graver vår egen grav". For å få han til å sove legger jeg meg med han i dobbeltsenga (rundt 20:30-21) og ammer ham. da sovner han som regel innen max 5 minutter. noen ganger lar vi han bare ligge der, mens andre ganger bærer vi ham inn i sin egen seng etter han har sovnet. etter dette har han 8++ oppvåkninger gjennom nattwn. noen ganger trenger han bare smokken, mens andre ganger roer han seg ikke før han får mat. dette blir selvsagt litt slitsomt i lengden etter 10mnd med dårlig søvn, så vi gir fort eter. går inn til han inntil vi legger oss. første gangen har skriker etter vi har lagt oss, tar vi ham opp og legger han mellom oss (trygg samsoving selvfølgelig) og sånn ligger vi helt til han vil starte dagen mellom 8 og halv 9 en gang. bygger vi dårluge vaner for ham? Kjenner jeg ønsker sengen min tilbake, men når man er sliten og trøtt blir ofte det enkleste det beste. hva tror dere?

[Gjest Bella]

Jeg har vært der selv, og vet hvor lett det er å gi etter når man man har underskudd på søvn. Jeg er enig i at man ikke kan skjemme bort små babyer, men når babyen er 10 mbd gammel er den nok så gammel at den kanskje er litt bortskjemt.. Eldste hos oss var et barn som sov mindre enn andre barn og som våknet ofte. For vår del var ikke skrikekur et alternativ så vi bestemte oss til slutt at det faktisk ikke var verdens undergang å samsove med barnet. Skal man samsove er selvfølgelig tobakk/alkohol/rusmidler utelukket, men det kan uansett være fint å ha en annen seng en av de voksne kan trekke seg tilbake til.

Dette funket for oss, og etter to år begynte barnet å sove hele netter. Et halvår etter det sov barnet hele netter på eget rom. Noen ganger våkner barnet (4år) fremdeles og kommer inn på vårt tom. Jeg synes det er helt i orden.

Yngstebarnet har et helt annet sovehjerte så der er det mere søvn, heldigvis:)

Når det gjelder nattamming holdt vi på med dette til langt etter barnets ettårsdag, men det sluttet barnet med selv også.

Stol på deg selv og hva du føler er rett.. Det kommer til å gå bra!

[Gjest gjest]

Jeg har ikke lest noe annet du har skrevet her inne. Men grunnen til at han våkner 8 ganger + natta gjennom er jo fordi han har blitt tillært at han ikke klarer å sovne/sove uten å ha pupp i munnen/en varm kropp inntil seg. Så hver gang han kommer opp i lettere søvn, så våkner han, da han enser at han ikke har noen inntil seg. Dette har ingenting å gjøre med å være bortskjemt, men hva han har blitt tillært. Et behov han garantert var fullstendig avhengig av de første månedene i livet, og som ikke har blitt "lurt vekk" når han var moden for det.

Bruk dagtid + kveld på å avlære dette kontaktbehovet, ved å ligge lengre og lengre unna ham når han sovner. Om han blir urolig, ligg inntil ham igjen, men trekk dere gradvis unna når han er like ved å sovne. Gjenta de xx-xxx gangene det tar inntil han sovner. Det gjorde vi, og etter noen ukers trening, så klarte vår 3 mnd gamle baby å sovne (HELT uten gråt!) mens jeg tuslet rundt i det mørke soverommet hans og nynnet vuggevise.

Gråtekurer tror jeg er helt feil, da barns behov endrer seg så veldig ofte. Dersom man skal avvenne med ny gråtekur hver eneste gang ungen har fått sove inne hos foreldrene pga sykdom eller lignende, så kjører man jo gråtekur mange ganger i året. Og det må da barnet etterhvert ta skade av!

[bush babe]

Du lurer på om dere "graver deres egen grav" ved å lage slike rutiner, og det svarer kan jo bare dere svare på. For min del har vi aldri ønsket å ha barna våres i senga vår, så vi kjørte skrikekur på førstemann, andremann sovnet lett i egen seng fra han var et par måneder. (de første 6-8 ukene har vi hatt begge barna mye i senga vår)

Så for meg hadde det ikke vært greit å ha det som dere har det, og du skriver at du skulle ønske dere kunne ha senga for dere selv, og da må dere nok være litt konsekvente selv om dere er trøtte.

Er det greit for dere å dele seng slik at dere får sove godt, så er det ikke noe å stresse med, en dag vil nok barnet over i egen seng uten noe styr.

Så spørsmålet må ikke stilles her på KG, men hjemme hos deg og mannen din. Bestem dere og stå for valget deres, det er bare feil valg hvis dere ikke er fornøyde!

[Binta Ba]

Her har vi samsovet hele veien når ungen har hatt behov for det, og nå er barnet 16mnd. De eneste gangene barnet kommer opp i senga, er rundt en times tid før normal oppvåkning, og for bare to mnd siden var det gjerne midt på natta.

For vår del har det gått seg til. De siste tre kveldene har jeg sagt "Nå er det leggetid, gå og finn bamsen og smokken, så går vi i senga. Ok?" Hun nikker og sier m-m, og går til senga sjøl. Vår seng, vel og merke, siden hun foreløpig føler seg tryggest med å legge seg der.

Alle finner sin egen rytme, og for vår del har det fungert fint å samsove ved behov i over ett år..