starie Skrevet 26. januar 2004 #1 Skrevet 26. januar 2004 Min tro er ikke-eksisterende. Jeg hadde en barnetro da jeg var veldig liten, men den forsvant lenge før jeg ble konfirmant. Hvordan får man egentlig troen sin tilbake? Jeg vil så gjerne ha en tro. Jeg vil tro at de jeg elsker og som jeg har mistet faktisk er på et bedre sted og at de ikke bare ligger i kisten sin og råtner. Jeg vil så gjerne tro at jeg kommer til å få møte dem igjen en dag.. Og jeg vil så gjerne tro at jeg ikke bare skal ligge å råtne selv, men at jeg faktisk har noe å se frem til. Noe annet enn dette..
Gjest Abelone Skrevet 27. januar 2004 #2 Skrevet 27. januar 2004 Begynn å lese i Bibelen. Det er en levende bok, der du møter den levende Gud. Les kanskje først et av evangeliene i nytestamentet, og så kanskje apostlenes gjerninger. Det er spennende! Jesus sier: La ikke hjertet bli grepet av angst! Tro på Gud og tro på meg. Joh.14,1. Lykke til. Han vil finne deg også, vet du. Bare si det til ham sånn som det er.
starie Skrevet 27. januar 2004 Forfatter #3 Skrevet 27. januar 2004 Begynn å lese i Bibelen. Det er en levende bok, der du møter den levende Gud. Les kanskje først et av evangeliene i nytestamentet, og så kanskje apostlenes gjerninger. Det er spennende! Jesus sier: La ikke hjertet bli grepet av angst! Tro på Gud og tro på meg. Joh.14,1. Lykke til. Han vil finne deg også, vet du. Bare si det til ham sånn som det er. Det hjelper ikke. Jeg har lest bibelen, jeg har gått i kirken og jeg har snakket med en prest. Jeg kommer nok aldri til å få noen gudstro. Jeg tror rett og slett ikke på gud. Ikke det minste
Gjest Anonymous Skrevet 27. januar 2004 #4 Skrevet 27. januar 2004 Veit ikkje om det hjelper, men det kanskje vera nokre steg på vegen. Det er ein på Toms Cafe som har funne ein del sitat frå diverse vitskapsmenn, frå ateistar til truande, som bygg opp under at Gud eksisterer. (Enten dei vil tru det eller ikkje.)
Gjest lurven Skrevet 27. januar 2004 #5 Skrevet 27. januar 2004 jeg tror at den gud som er beskrevet i bibelen rett og slett ikke eksisterer.. bibelen er jo ikke objektiv.. jeg tror man må finne sin egen peronlige ting (gud) å tro på
Gjest Anonymous Skrevet 27. januar 2004 #6 Skrevet 27. januar 2004 jeg tror at den gud som er beskrevet i bibelen rett og slett ikke eksisterer.. bibelen er jo ikke objektiv.. jeg tror man må finne sin egen peronlige ting (gud) å tro på Må Bibelen være objektiv for at den Gud Bibelen skriver om skal eksistere? Er ikke all Gudstro, også din, subjektiv? Å finne sin egen personlige ting å tro på, kan ikke dette også være Bibelens Gud, eller mener du at man må finne en annen Gud?
Gjest lurven Skrevet 27. januar 2004 #7 Skrevet 27. januar 2004 Må Bibelen være objektiv for at den Gud Bibelen skriver om skal eksistere? Er ikke all Gudstro, også din, subjektiv? Å finne sin egen personlige ting å tro på, kan ikke dette også være Bibelens Gud, eller mener du at man må finne en annen Gud? jeg tror ikke all gudstro er subjektiv nei.. siden mange netopp tror på den gud som er beskrevet i bibelen.. på den måten lar man faktisk andre legge føringer for hvordan den gud du tror på skal være..
Crazee Skrevet 27. januar 2004 #8 Skrevet 27. januar 2004 på den måten lar man faktisk andre legge føringer for hvordan den gud du tror på skal være.. For å vera brutalt ærleg: Eg trur ikkje du heilt har fått med deg kva Gud Bibelen fortel om er. For å ta eit døme (du får tilpassa det familiære forhold dersom følgjande er uråd): Dersom mor di beskriv far din gjennom ting han har gjort, kva han har lova og kva han har sagt - har ho då lagt føringar for korleis du skal tru han er, eller har ho fortalt korleis han er? Eigentleg kunne eg tenka meg ein ny tråd for dette emnet, og ikkje bruka Starie sin tråd til det. Ho sa ho hadde lyst til å få barnetrua tilbake, og då synest eg at dei som vil hjelpa ho skal få lov til det, og dei som vil hindra ho kan heller gjera det i passande (eigne) trådar. (Eg forstod det slik at barnetrua = kristendommen; med liv etter døden.) Starie (og gjerne andre), tråden på Toms Cafe kan gi grunnlag for å vurdere muligheten for Guds eksistens på ny, og kanskje vera litt meir open for kva Bibelen fortel? Sjølv abonnerer eg på Good Tidings, litt inspirasjon i dagleglivet. Det går an å lesa litt i arkivet om det er av interesse. Det er dette eg kjem på no - men berre spør meir, eg skal svara så godt eg kan.
starie Skrevet 27. januar 2004 Forfatter #9 Skrevet 27. januar 2004 Takk for svar folkens :D Det hørest kanskje teit ut at jeg vil ha barnetroen tilbake, men da jeg var mindre fant jeg stor trøst i at jeg en dag skulle få treffe igjen alle de jeg er glad og de jeg har mistet. Det å miste noen er uansett svært vondt, men tanken på å få treffe de man er glad i igjen er jo veldig fin.
lampeskjerm Skrevet 27. januar 2004 #10 Skrevet 27. januar 2004 Hei Starie! Det at du ønsker barnetroen tilbake høres ikke rart ut i mine ører. Jeg har vært akkurat der selv en gang for mange år siden. Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve å få troen tilbake. Troen gir meg en slags forankring, en trygghet som jeg ikke helt klarer å sette ord på. Jeg er ganske skeptisk anlagt og vet at jeg aldri kunne blitt overbevist 100% dersom det var logikken som skulle overbevise meg. Det som gjør at jeg likevel tror, trass alle logiske brister, er troen som forhold til Gud. Det at Gud elsker meg for den jeg er. Det at jeg ikke trenger å prestere masse, og utøve mange ritualer for å behage Gud. Jeg kan være meg selv. Og selv om jeg er i tvil om mye i teologien er det fremdeles rom. Et sted i Bibelen står det: I min Fars hus er det mange rom. Det tror jeg på. Trygghet i forhold til døden er kun en liten del av troen hos meg. Den er der, men tryggheten i livet, gleden og friheten i troen i hverdagen er det som er viktigst for meg. Hva du skal gjøre for å få barnetroen tilbake, kan jeg ikke gi et fasitsvar på. Abelone gav deg et bra svar. Likevel vil jeg kanskje si at du nok aldri vil få barnetroen helt tilbake. Barnetro er barnetro, og voksentro kan godt være lik barnetro, men vil likevel vært noe annet fordi du har utviklet deg i årene etter barndommen. Ellers kan jeg anbefale å reise på retreat, gå alphakurs eller å få tak i en medvandrer. Skriv PM om du ønsker info om dette. Dette er steder hvor det går an å jobbe med spørsmål om tvil og tro. Hilsen Lampeskjermen
smil Skrevet 27. januar 2004 #11 Skrevet 27. januar 2004 Hei Starie! Synes Lampeskjerm hadde et godt svar til deg. Så jeg henger meg litt på det . Ellers vil jeg si deg at det at du faktisk ønsker å få tilbake troen din, er det beste utgangspunkt i verden! Ser at en del her anbefaler deg å lese i bibelen. Det er vel og bra det. Men Gud stiller ingen krav, heller ikke om at du skal gjøre det. Hvis du synes det er tungt å lese, og at du ikke finner noen trøst eller hjelp ved det, ville jeg heller ha ventet til du får lyst til å lese. Det du heller kan gjøre er å be til Gud. Forestill deg at Gud er sammen med deg (og ikke høyt oppe i himmelen et sted.) Snakk med ham (trenger ikke å snakke høyt, Gud kjenner tankene dine.) Vær ærlig både mot deg selv og mot Gud. Fortell ham akkurat hvordan du har det. Hva du føler og tenker, og fortell ham at du ønsker å tro på ham. Kan hende du føler deg litt dum, men det gjør ingenting . Se på bønn som en toveis-kommunikasjon. Du kan fortelle Gud hva du føler, og du kan også være stille, lytte, og prøve å kjenne etter om Gud vil si deg noe. Håper du finner ut at han er der, og ønsker å være sammen med deg og hjelpe deg. Klem fra Smil. Send meg gjerne en pm.
Gjest lurven Skrevet 28. januar 2004 #12 Skrevet 28. januar 2004 For å vera brutalt ærleg: Eg trur ikkje du heilt har fått med deg kva Gud Bibelen fortel om er. For å ta eit døme (du får tilpassa det familiære forhold dersom følgjande er uråd): Dersom mor di beskriv far din gjennom ting han har gjort, kva han har lova og kva han har sagt - har ho då lagt føringar for korleis du skal tru han er, eller har ho fortalt korleis han er? Eigentleg kunne eg tenka meg ein ny tråd for dette emnet, og ikkje bruka Starie sin tråd til det. Ho sa ho hadde lyst til å få barnetrua tilbake, og då synest eg at dei som vil hjelpa ho skal få lov til det, og dei som vil hindra ho kan heller gjera det i passande (eigne) trådar. (Eg forstod det slik at barnetrua = kristendommen; med liv etter døden.) Starie (og gjerne andre), tråden på Toms Cafe kan gi grunnlag for å vurdere muligheten for Guds eksistens på ny, og kanskje vera litt meir open for kva Bibelen fortel? Sjølv abonnerer eg på Good Tidings, litt inspirasjon i dagleglivet. Det går an å lesa litt i arkivet om det er av interesse. Det er dette eg kjem på no - men berre spør meir, eg skal svara så godt eg kan. vel dersom jeg aldri hadde sett han kunn jeg jo aldri vite at det hun fortalte var sant.. jeg mente ikke å ødelegge.. men at hun måtte finne sin egen peronlig ting(gud) å tro på
Gjest Moonshadow Skrevet 28. januar 2004 #13 Skrevet 28. januar 2004 Du kan vel ikke tvinge fram en tro, den må vel komme av seg selv,eller? Trenger heller ikke tro på gud for å tro at det noe etter døden. Jeg har alltid trodd at det er noe mer etter vi dør, men kalle meg religiøs, selv om troen har blitt litt mer nærværende i det siste året.
Gjest Abelone Skrevet 28. januar 2004 #14 Skrevet 28. januar 2004 For meg er å tro på Gud å ha tillit til at han er den han sier at han er. Å bli kjent med denne personen, gjennom Bibelens fortellinger og ord, og å erfare nærheten av ham gjennom bønn og stillhet. Jeg presterer ikke denne troen selv, kan ikke skape tro i meg selv, kan ikke lokke fram tro. Jeg er bare glad for at Gud bryr seg om meg, og har gitt meg tro på seg. Tro er en gave. Troen kan ikke måles og veies. Når kan man si: jeg har akkurat nok tro...til å si at jeg tror? Tror at tro og tvil går hånd i hånd. Tomas, en av Jesus sine nærmeste venner, hadde kjempestore tvil å stri med. Han ble ikke dømt nord og ned av Jesus. Det er ikke vår tro som bærer oss, men det som Jesus gjorde for oss, nettopp fordi vi ikke får til alt vi ønsker...
Gjest Anonymous Skrevet 29. januar 2004 #15 Skrevet 29. januar 2004 Takk for svar folkens :D Det hørest kanskje teit ut at jeg vil ha barnetroen tilbake, men da jeg var mindre fant jeg stor trøst i at jeg en dag skulle få treffe igjen alle de jeg er glad og de jeg har mistet. Det å miste noen er uansett svært vondt, men tanken på å få treffe de man er glad i igjen er jo veldig fin. Som Paulus skrev: "Da jeg var et barn, tenkte jeg som et barn." Og barn tror stort sett på det de voksne forteller, men før eller siden melder det seg et behov for en forklaring. "Hvorfor skulle det akkurat være slik, og ikke på en annen måte?" For all del, voksne mennesker kan også la seg rive med av følelser. Man kan oppleve det storslagne ved å høre et kor i en katolsk kirke, eller bli overveldet av synet av tusenvis av mennesker som vender seg til Mekka samtidig. Men jeg vil påstå at det noen kaller "tro", ofte er noe annet. Noen har en tro som sier at de tror på noe overnaturlig, men de kan ikke forklare hvorfor. Hvis det er tro, hva er de overtro? Andre har sin "barnetro", som de har hatt siden de fikk den fra sine foreldre, og ikke stiller (eller vil stille) spørsmål ved. Er ikke det bare godtroenhet? Men i likhet med deg føler de fleste et behov for å søke etter en forklaring på hvorfor vi er her, og en mening med livet. Spesielt siden verden er så fundamentalt urettferdig som den er. Bibelen sier at mennesket er skapt "i guds bilde", vi skal altså være små kopier av ham. En fremtredende evne hos oss er logikk, og den evnen bør vi bruke, også når det er snakk om religion. Jesus sa til stadighet til sine tilhørere, både motstandere og disipler, "har dere ikke lest at det står skrevet..." Han oppfordret ikke til føleri, men til granskning. Det er mange passasjer i Bibelen som understreker at troen skal komme gjennom kunnskap, men du sier at du har prøvd å lese, og det ga deg ikke noe. Du er ikke alene. Faktisk er du i svært godt selskap, for nøyaktig det samme sa en etiopisk hoffmann. Han leste og leste, men da apostelen Filip spurte ham "forstår du det du leser?", svarte han: "Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?" (Det står forøvrig i Apostlenes Gjerninger, kapittel 8, vers 26 og utover.) Så er spørsmålet selvsagt hvor man finner noen som virkelig kan forklare, og som veileder og ikke villeder. Hvis du virkelig vil finne ut av dette med tro, Gud og Bibelen, bør du ta det meget enkle rådet som er gitt i Bibelen: "Be, så skal du få." I følge det som står i Bibelen, vil Gud reagere på en oppriktig bønn fra en som ønsker å lære om ham, så hvorfor ikke sette det på prøve? Det kan bli spennende å se hva som skjer.
starie Skrevet 1. februar 2004 Forfatter #16 Skrevet 1. februar 2004 Hvordan skal jeg klare å be oppriktig til noe jeg ikke tror det døyt på?
Gjest Vega Skrevet 2. februar 2004 #17 Skrevet 2. februar 2004 Kanskje du skal lese litt om f.eks. buddismen, reinkarnasjon, healing og andre retninger - og ikke søke å finne alt i den utvannede bibelen, der det jo er fjernet vesentlige deler allerede for flere hundre år siden (svarteboka bl.a. - hvor de deretter foretok hekseprosessene rundt om i Europa, for å fjerne "det kollektive minnet" om den). Å tro at kun kristendom innehar sannheten blir fort litt firkantet - alt i den er jo skrevet, og deler er fjernet - og å tro at det som er skrevet ikke også er omskrevet når de til og med har amputert boka, blir urealistisk. Man må søke utover bibelen - hvis man skal søke for utvikling, og ikke er ute etter å bli umyndiggjort av presteskapet.
Gjest Vega Skrevet 2. februar 2004 #18 Skrevet 2. februar 2004 Kanskje du skal lese litt om f.eks. buddismen, reinkarnasjon, healing og andre retninger - og ikke søke å finne alt i den utvannede bibelen, der det jo er fjernet vesentlige deler allerede for flere hundre år siden (svarteboka - hvor de deretter så seg nødt til og foretok hekseprosessene rundt om i Europa, for å fjerne "det kollektive minnet" om den, for å kue folket og samle mer makt til seg selv). Å tro at kun kristendom innehar sannheten blir fort litt firkantet og lite givende - alt i den er jo skrevet, av maktmennesker, og deler er fjernet - og å tro at det som er skrevet ikke også er omskrevet når de til og med har amputert boka, blir urealistisk. Men selvsagt har de latt det stå masse fine ord og riktige ting, blant alt det andre, ellers ville jo ikke almuen trodd i det hele tatt, på den måten de ville og under deres kirke og enevelde. Man må søke utover bibelen - hvis man skal søke for utvikling, og ikke er ute etter å bli umyndiggjort og belært av presteskapet.
Diva Skrevet 2. februar 2004 #19 Skrevet 2. februar 2004 Hvordan skal jeg klare å be oppriktig til noe jeg ikke tror det døyt på? Hvorfor vil du ha din barnetro tilbake, om du ikke tror en døyt på det ? Ikke vondt ment, altså Men man kan - som en annen bruker sier her - antakeligvis ikke tvinge noen tro på seg ? Er ellers enig med Vega,- det er greit å få med seg litt andre ting på det planet som kanskje kan gi en det en er ute etter ? Siden du har lest i Bibelen, og oppsøkt flere emner for å prøve å få tilbake troen, så kanskje det ikke er meningen at du finner troen tilbake ? Kanskje du er klar for noe annet i stedet ? En annen måte å "tro" på ? Jeg siterer TinaK igjen : Trenger heller ikke tro på gud for å tro at det noe etter døden. Ganske godt sagt Det er ingen forutsetning at man trenger å være kristen for å tro dette ? Ønsker deg i allefall lykke til, uansett hva du tror på eller ikke :D Er i en slags søkende situasjon selv ;-)
Gjest Anonymous Skrevet 2. februar 2004 #20 Skrevet 2. februar 2004 (snip)- og ikke søke å finne alt i den utvannede bibelen' date=' der det jo er fjernet vesentlige deler allerede for flere hundre år siden (svarteboka - hvor de deretter så seg nødt til og foretok hekseprosessene rundt om i Europa, for å fjerne "det kollektive minnet" om den, for å kue folket og samle mer makt til seg selv).[/quote'] Skulle ønske noen etter hvert ville i det minste prøve å underbygge disse påstandene, som jeg aldri har sett noe belegg for. Å bare gjenta noe ofte nok gjør det ikke sant. (Dessuten, funnet av f.eks. dødehavsrullene underbygger jo det som står i Bibelen, i stedet for å tyde på at noe er fjernet.) Man kan lure: Hvorfor er det så viktig å diskreditere kristendommen, prøve å overbevise andre om at Bibelen er forandret på mange ganger opp gjennom årene når det ikke finnes noe som helst belegg for å tro det? Spesielt merkelig blir det når andre religioner blir dradd fram som mer troverdige - hvorfor er de det? Hva om Bibelen er sann - hvordan vil de som står i mot Gud argumentere da...? (Akkurat slik de gjør nå?)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå