Broren min...

[AnonymBruker]

Broren min og jeg har egentlig altid hatt god kontakt, helt til og samboeren min ble sammen, samboeren min og broren min kjente hverandre før vi ble sammen. Jeg forsto det slik at broren min likte han veldig godt.

Ca et år inn i forholdet våres startet broren min og forandre seg veldig. Han ble en form for treningsnarkoman, og han ble også veldig opptatt av mat. Det er jo bra det, men han tar det alt for langt, jeg føler at han har fått en form for spiseforstyrrelse Megareksi.

Han har vært i 2 forskjellige forhold i den perioden jeg og min saboer har vært sammen. Forhold som ikke har vart veldig lenge, nå har han møtt en ny en. Hun virker veldig søt og snill.

Poenget mitt med dette innlegget er at forholdet mitt til broren min har blitt utrolig dårlig, han vil liksom ikke ha kontakt med oss, han har også mistet kontakt med vår far.

Jeg har prøvd og snakke med han om kontakten vi har, at jeg synes det er alt for lite, vi bor ikke så veldig langt unna hverandrandre, så mere kontakt burde ikke være så vanskelig.

Uansett hva jeg sier til han, så tar han det negativt, og blir sur og sint.

Jeg savner broderen min.

Ble veldig rotete innlegg dette. Men håper dere skjønner.

NB! Skrivefeil

[Gjest VilleMille]

Er det egentlig mer du kan gjøre når han ikke vil høre på deg?

Nå vet jeg ikke hvordan du går frem når du formidler til han at du synes dere har for liten kontakt, men det er viktig å ikke virke sint og sur. Slik jeg har lært over å ha tre søstre, som ikke alltid har kommet overrens, så er det viktig hvordan man snakker til dem. Tonefall og slike ting, mener jeg da. Spesielt hvis man har eller har hatt et veldig anstrengt forhold fra før.