Aldri truffet min far

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn og vokste opp med moren min.

Faren mim har jeg aldri truffet.

Under oppveksten kan jeg aldri huske at jeg ønsket meg søsken.

Det er vanskelig å savne noe man ikke vet hva er.

Faren min har to døtre, så jeg har halvsøsken.

Det er litt rart å tenke på.

Jeg er 31 og de er 21 og 17.

Mailet med faren min for 8 år siden, og han sa familien hans var åpne for å treffe meg, på mine premisser hvis jeg ønsket det.

Han var 18 da jeg ble født.

Noen som har erfaring med dette?

Jeg syntes det er litt skummelt og har vegret meg for å ta videre kontakt.

[Skjønningen]

Jeg fikk vite at jeg hadde en halvsøster for noen år tilbake. Jeg tok selv kontakt med henne, og har ikke angret et sekund på at jeg gjorde det. Det første møtet er litt kleint, men når man kommer over den kneika så er det bare hyggelig. Nå kunne jeg virkelig ikke vært foruten bekjentskapen. Hvis jeg lurer på noe så har jeg en storesøster som sikkert har gått gjennom det samme, og som jeg kan prate med om det meste. Vil ikke si at vi har kjempegod kontakt, men vi prates nå og da over nettet og jeg har møtt henne ved et par anledninger etter det første møtet.

Synes ikke du skal være noe redd for å ta kontakt for da har du i alle fall gitt inntrykk for at du er interessert i å bli kjent med dem, så er det opp til de selv hva de ønsker å gjøre ut av det. Du har gjort ditt. Du kunne vel ha pratet med dem på msn/skype eller lignende i starten slik at du får sjanse til å skape deg et inntrykk av dem før møtet? Da er det gjerne lettere. Jeg sendte meldinger med halvsøstra mi en god stund før møtet og da ble alt mye lettere, synes jeg.

Endret 30. september 2012 av Grønnogskjønn

[AnonymBruker]

Så bra da

Jeg vet hva de heter og de har profiler på FB.

jeg er anonym på FB så jeg vet ikke om de har søkt etter meg eller ikke.

De vet hva jeg heter.

Men jeg føler liksom at jeg må gi et hint til min far ( rart å kalle han det ) før jeg eventuellt tar kontakt med døtrene hans?

De fikk jo plutselig vite om meg rundt den tiden jeg mailet han for åtte år siden.

De var vel ca 8 og 12 tror jeg.

Det må jo være veldig rart for dem?

Vil ikke trenge meg på heller...

[Skjønningen]

Så bra da

Jeg vet hva de heter og de har profiler på FB.

jeg er anonym på FB så jeg vet ikke om de har søkt etter meg eller ikke.

De vet hva jeg heter.

Men jeg føler liksom at jeg må gi et hint til min far ( rart å kalle han det ) før jeg eventuellt tar kontakt med døtrene hans?

De fikk jo plutselig vite om meg rundt den tiden jeg mailet han for åtte år siden.

De var vel ca 8 og 12 tror jeg.

Det må jo være veldig rart for dem?

Vil ikke trenge meg på heller...

Jeg spurte ikke om lov, for jeg tenkte som så at det var ikke min fars rett å bestemme om eller når jeg skulle få prate med henne. Kanskje en litt annen situasjon for deg siden du nå er den eldste med to yngre søsken. Men hvis han gav deg klarsignal for flere år siden så må det vel være greit?

Og enda en ting; er du nødt til å møte hele familien samlet hjemme hos seg? Det synes jeg er litt lumpent og da vil man nok absolutt føle seg ukomfortabel og utilpass. Synes du skulle ha fått til et møte med dem der det bare er dem og deg, for eksempel på en kafe. Mye mer behagelig for alle parter. De trenger vel ikke å bli overvåka når de er såpass gamle. Jeg gikk en tur med søstra mi, bare jeg og henne, hvor vi delte våre historier. Absolutt anbefalt.

Endret 4. mai 2012 av Grønnogskjønn

[AnonymBruker]

De bor noen timer unna, så det er liksom ikke bare å stille opp.

Tror ikke han hadde hatt noe i mot at jeg møtte dem alene.

Jeg er nyskjerrig, men er det nok?

Det er ikke noe jeg tenker mye på, men en gang i blandt så tar jeg meg selv i å undre på hvordan de er.

Av en eller annen grunn så føler jeg at jeg må respektere deres familie og ikke ta kontakt med døtrene hans direkte...

Hvis jeg hadde hatt et barn jeg ikke kjente så hadde jeg satt pris på at de kontaktet meg før de kontaktet mine andre barn.

Jeg har ikke barn, så det er vanskelig å si...

,men jeg tror jeg ville ønsket det.

[Britt Banditt]

Kanskje er det sånn at faren din ønsker kontakt, og samme med søsknene dine, men ingen tør ta videre kontakt? Da er det jo litt dumt at alle skal gå og ønske, men ikke tørre. Jeg regner med du ønsker det også, siden du skriver her.

Jeg ville bare skrevet til dem på fb jeg, såfremt du vet at de vet om deg, hvis ikke ville jeg gitt faren din sjansen til å fortelle om deg først.

[AnonymBruker]

satt pris på at *han/ hun*...

[AnonymBruker]

Kanskje er det sånn at faren din ønsker kontakt, og samme med søsknene dine, men ingen tør ta videre kontakt? Da er det jo litt dumt at alle skal gå og ønske, men ikke tørre. Jeg regner med du ønsker det også, siden du skriver her.

Jeg ville bare skrevet til dem på fb jeg, såfremt du vet at de vet om deg, hvis ikke ville jeg gitt faren din sjansen til å fortelle om deg først.

De vet om meg.

Kona hans har visst om meg hele tiden.

Og de fortalte døtrene da de var i tenårene.

Så det er opp til meg rett og slett.

Jeg er litt ambivalent i forhold til dette.

Er nyskjerrig, men føler ikke noe "trang" til å møte dem...eller.no.