Min lillesøster

[AnonymBruker]

Hjelp meg!!

Min lillesøster bor i fosterhjem.

Disse har hun bodd hos siden hun var 3 hun er nå 14. (jeg er voksen)

I de siste dagene har jeg fått høre at de hun bor hos, kritiserer henne mye, snakker nedlatende til henne og kaller henne div ting.

At de har ristet henne, dyttet henne inn i en vegg for så å dytte henne ut av rommet, slik at hun falt.

Hun har begynt å stikke mye av. Fordi (som hun selv sier) hun ikke klarer å være der.

Hun orker dem ikke. Og hun føler seg lite ønsket.

Jeg fikk en gråtkvalt lillesøster på tlf igår kveld. Jeg ringe med engang opp fostermor.

Jeg tok henne i to løgner. Altså, først hadde de ikke gjort/sagt det, så hadde de kanskje sagt det og det endte med at mannen hadde sagt det.

Jeg sa at slik skal ikke en voksen behandle et barn.

Vi snakket lenge på tlf og det virket som at hun forsto at de gjør galt.

Idag kontaktet min søster meg på facebook. Hun stakk av inatt.

Hun stakk av fordi at etter fostermor hadde vært i tlf med meg, hadde hun og fosterfar begynt å viske og overse henne.

Mi søster klarte ikke å sove, hun sa at hun var redd for at de skulle komme opp. Så hun hoppet ut av vinduet og løp på sokkene til sin kjære.

Hun har også begynt å kutte seg. Ikke med et barberblad, men med en KNIV!

SÅ her sitter jeg. Jeg vet ikke hva jeg kan/skal/burde gjøre. Jeg vil jo hjelpe min lillesøster. Jeg syns ikke at dette er greit.

Jeg har lyst til å gå til barnevernet og snakke med dem om dette. Problemet er at jeg kommer sannsynligvis bare til å bli "ledd" av. Med tanke på at denne fosterfamilien er en kristen og respektert familie.

Hva skal jeg gjøre??

[AnonymBruker]

Kan du melde bekymring anonymt?

Jeg vet ikke hvordan det fungerer, men dersom du er den eneste oppegående nære familien hun har, kan du jo forhøre deg med advokat, om du da vil ha omsørgen for henne. Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Kan du melde bekymring anonymt?

Jeg vet ikke hvordan det fungerer, men dersom du er den eneste oppegående nære familien hun har, kan du jo forhøre deg med advokat, om du da vil ha omsørgen for henne. Hvor gammel er du?

Tror det blir litt vanskelig å få omsorgen over henne. Jeg er 22, hun er 14. Jeg har et barn fra før. :/

[AnonymBruker]

Er den noen fler som kan komme med råd??

[AnonymBruker]

Hjelp meg!!

Jeg har lyst til å gå til barnevernet og snakke med dem om dette. Problemet er at jeg kommer sannsynligvis bare til å bli "ledd" av. Med tanke på at denne fosterfamilien er en kristen og respektert familie.

Hva skal jeg gjøre??

Gå til barnevernet! De har plikt på seg til å undersøke bekymringsmeldinger, og er nok klar over at en "kristen og respektert" familie ikke nødvendigvis er perfekt. Og det at søsteren din kutter seg bør jo i det minste være lett å bevise.

Lykke til!

[HvittHus]

Du har faktisk ikke annet valg enn å ringe BV. Fortell fakta at jenta kutter seg og rømmer. Da er saksbehandleren nødt til å kikke på saken.

Jenta skal også ha en tilsynsfører hun kan kontakte, som skal hjelpe henne ved konflikter med fosterforeldrene.

[zebra]

Er den noen fler som kan komme med råd??

Jeg synes du burde sende bekymringsmelding til barnevernet (det kan du som privatperson gjøre anonymt). Du kan be søsteren din gå til helsesøster på skolen sin, eller du kan ta henne med på helsestasjonen eller til legen. De kan sende henvisning til BUP dersom hun trenger det. Fosterforeldrene kan ha rett til å lese journalen, men ikke hvis det er særlige grunner til at de ikke skal få det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar som har kommet til nå.

Jo, jeg vil ringe barnevernet. Men jeg har så lite tro på dem.

Jeg har også vært fosterbarn og det tok laaang tid før de trodde meg (jeg ble ikke behandlet bra jeg heller).

Jeg fikk overtalt fostermor til at min søster skal sove her imorgen.

Jeg kan heller ikke ringe noen i familien og be om hjelp. Jeg/ vi har ne veldig ustabil familie så det ville bare gjort vondt verre.

Er det noen fler jeg kan kontakte?

Og hva burde jeg si til min søster?

Jeg har sagt at vbi må få henne vekk der ifra om det er så ille.

Hun sier at hun vil bort fra dem. At hun er redd dem at dem rister henne og dytter henne. Men samtidig så holder hennes venner og kjæreste henne igjen...

Gud altså, jeg blir virkelig redd for min søster. Jeg tror ikke et fostermor eller fosterfar kan ta hennes liv, men jeg når det koommer til dytting, snakke nedlatende og kalle henne stygge ting, tror jeg på.

Som sagt, jeg tok henne i 2 løgner i tlf igår.

ts

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å snakke med de igjen? Fortell at du er bekymret for din søster, og at hun sier at de visker og tisker om henne. Fortell at dette er en liten jente på 14, som fortjener å føle seg velkommen i det hjemmet hun har..

[AnonymBruker]

Kan du ikke prøve å snakke med de igjen? Fortell at du er bekymret for din søster, og at hun sier at de visker og tisker om henne. Fortell at dette er en liten jente på 14, som fortjener å føle seg velkommen i det hjemmet hun har..

Jeg sa noe i den duren i tlf igår. Jeg sa at hun er 14, at det er helt normalt at man spreller litt ifra seg.

Jeg sa også at når de hele tiden hakker og hakker og itillegg kaller henne for stygge ting, så hakker dette sakte men sikkert ned på hennes selvtillit. Noe som ikke er greit!

Men de klarer å vri alt om til at det er min lillesøsters feil. ALT sammen.

Jeg tror dem når de sier at hun ikke alltid hører på det de sier eller gjør det de sier, men hvilken 14 åring gjør dette?

De sier at det er hun som er problemet. (okay, det sa ikke dette rett ut, men blant alle ordene så er det egentlig det de sier).

[AnonymBruker]

Jeg sa noe i den duren i tlf igår. Jeg sa at hun er 14, at det er helt normalt at man spreller litt ifra seg.

Jeg sa også at når de hele tiden hakker og hakker og itillegg kaller henne for stygge ting, så hakker dette sakte men sikkert ned på hennes selvtillit. Noe som ikke er greit!

Men de klarer å vri alt om til at det er min lillesøsters feil. ALT sammen.

Jeg tror dem når de sier at hun ikke alltid hører på det de sier eller gjør det de sier, men hvilken 14 åring gjør dette?

De sier at det er hun som er problemet. (okay, det sa ikke dette rett ut, men blant alle ordene så er det egentlig det de sier).

De kaller henne for en "stygg ufordragelig drittunge"... Dette er jo ikke greit at en voksen sier gjentatte ganger til et barn, er det vel??

TS

[AnonymBruker]

De kaller henne for en "stygg ufordragelig drittunge"... Dette er jo ikke greit at en voksen sier gjentatte ganger til et barn, er det vel??

TS

OG de sammenligner henne med sine egne barn.

"hvorfor kan du ikke være mer som astri. Hun er så snill..."

ts

[AnonymBruker]

Hjelp meg!!

Min lillesøster bor i fosterhjem.

Disse har hun bodd hos siden hun var 3 hun er nå 14. (jeg er voksen)

I de siste dagene har jeg fått høre at de hun bor hos, kritiserer henne mye, snakker nedlatende til henne og kaller henne div ting.

At de har ristet henne, dyttet henne inn i en vegg for så å dytte henne ut av rommet, slik at hun falt.

Hun har begynt å stikke mye av. Fordi (som hun selv sier) hun ikke klarer å være der.

Hun orker dem ikke. Og hun føler seg lite ønsket.

Jeg fikk en gråtkvalt lillesøster på tlf igår kveld. Jeg ringe med engang opp fostermor.

Jeg tok henne i to løgner. Altså, først hadde de ikke gjort/sagt det, så hadde de kanskje sagt det og det endte med at mannen hadde sagt det.

Jeg sa at slik skal ikke en voksen behandle et barn.

Vi snakket lenge på tlf og det virket som at hun forsto at de gjør galt.

Idag kontaktet min søster meg på facebook. Hun stakk av inatt.

Hun stakk av fordi at etter fostermor hadde vært i tlf med meg, hadde hun og fosterfar begynt å viske og overse henne.

Mi søster klarte ikke å sove, hun sa at hun var redd for at de skulle komme opp. Så hun hoppet ut av vinduet og løp på sokkene til sin kjære.

Hun har også begynt å kutte seg. Ikke med et barberblad, men med en KNIV!

SÅ her sitter jeg. Jeg vet ikke hva jeg kan/skal/burde gjøre. Jeg vil jo hjelpe min lillesøster. Jeg syns ikke at dette er greit.

Jeg har lyst til å gå til barnevernet og snakke med dem om dette. Problemet er at jeg kommer sannsynligvis bare til å bli "ledd" av. Med tanke på at denne fosterfamilien er en kristen og respektert familie.

Hva skal jeg gjøre??

Vet Bv at hun driver og skader seg? At hun stikker av? Vet ikke hvor langt borte fra fosterhejmmet du bor,men dra dit og forlang en samtale med fosterfamilie og din søster sammen.

Kontakt bv,ikke i tlf,men skriftlig. Referer også til tlf med fostermor.

Jeg vr i den situasjonen en gang. Ble ikke trodd av bv,da de kontaktet fh, så avdramatiserte de. De ble trodd gang på gang. Desverre kom sannheten forsent frem................

Ingen kan gjøre deg nnoen ting,det er din plikt og kontakte bv. Skjønner din skapsis til bv,men du må.

[AnonymBruker]

Vet Bv at hun driver og skader seg? At hun stikker av? Vet ikke hvor langt borte fra fosterhejmmet du bor,men dra dit og forlang en samtale med fosterfamilie og din søster sammen.

Kontakt bv,ikke i tlf,men skriftlig. Referer også til tlf med fostermor.

Jeg vr i den situasjonen en gang. Ble ikke trodd av bv,da de kontaktet fh, så avdramatiserte de. De ble trodd gang på gang. Desverre kom sannheten forsent frem................

Ingen kan gjøre deg nnoen ting,det er din plikt og kontakte bv. Skjønner din skapsis til bv,men du må.

Søstera mi skal skal sove her imorgen og dagen etter skal vi og fosterforeldre ha en samtale hos meg.

Det er akkurat dette jeg er redd for skal skje. At de ikke tror på henne.

At alt mellom dems fire vegger skal bli enda verre.. Jeg vil ikke gjøre annet enn å beskytte henne. Jeg er bare redd for hva som kommer til å skje om bv ikke tror henne... ts

[HvittHus]

Jeg vil også bare nevne at selv om du tok fostermor i en løgn, er det ikke dermed sagt at søsteren din er 100% ærlig. Derfor er det best å fortelle BV fakta som kan verifiseres, og så kan de samtale med jenta og fosterforeldrene om resten.

Jeg har vært fostermor for en jente i den alderen selv, og det var forferdelig hvor mye løgn som ble satt ut om oss av jenta. Men jeg kjenner dessverre også tilfeller av fosterforeldre som ikke gjør en god nok jobb.

[AnonymBruker]

Søstera mi skal skal sove her imorgen og dagen etter skal vi og fosterforeldre ha en samtale hos meg.

Det er akkurat dette jeg er redd for skal skje. At de ikke tror på henne.

At alt mellom dems fire vegger skal bli enda verre.. Jeg vil ikke gjøre annet enn å beskytte henne. Jeg er bare redd for hva som kommer til å skje om bv ikke tror henne... ts

De vet forresten at hun har stukket hjemmeifra. Men så vidt jeg vet, vet de bare om en av gangene. Om de vet at hun skader seg selv vet jeg ikke.. Skal spørre søster imorgen.

Ts

[HvittHus]

Søstera mi skal skal sove her imorgen og dagen etter skal vi og fosterforeldre ha en samtale hos meg.

Det er akkurat dette jeg er redd for skal skje. At de ikke tror på henne.

At alt mellom dems fire vegger skal bli enda verre.. Jeg vil ikke gjøre annet enn å beskytte henne. Jeg er bare redd for hva som kommer til å skje om bv ikke tror henne... ts

Dette møtet bør du ikke gjennomføre. I alle slike saker hvor det er konflikter mellom to parter, bør det være en mellom-mann tilstede som kan ha en meglende rolle.

Jeg tror heller ikke saksbehandleren blir veldig fornøyd med at dere avholder et så alvorlig møte uten denne tilstede. At fosterforeldrene faktisk gikk med på dette møtet, ser jeg som svært uheldig og uprofesjonelt.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg får helt vondt i maven min.

Du må seriøst bare gå rett til BV. For om søstren din kommer seg vekk derfra, får de jo ei/en ny fosterbarn...

[AnonymBruker]

Jeg støtter forslaget om å få henvisning til BUP, i tillegg til å kontakte BV. Hun sliter jo psykisk og bør få profesjonell hjelp mot dette. Helsepersonell har dessuten opplysningsplikt til barnevernet, dersom det er nødvendig.

[AnonymBruker]

Hvis du er voksen hvorfor lar du ikke søsteren din flytte inn?