"ja, men du jobber ikke, du har tid til å trene du!"

[AnonymBruker]

Nå må jeg få avlivet denne påstanden flere rundt meg kommer med, at de som jobber, ikke har tid til å trene!

Jeg mistet jobben pga firmaet gikk konkurs, så jeg er aktiv jobbsøker. Det betyr også at jeg må fylle dagene med noe, så jeg har fortsatt å trene. Merk dere at jeg trente før jeg mistet jobben også, jeg har alltid vært en treningsglad jente.

Nå er det jo slik at jeg naturligvis har litt ekstra tid til å trene, og det har folk rundt meg fått med seg og påpeker "du er heldig som har tid til å trene, vi som har familieliv, arbeid, og alt, vi har aldri tid til å trene. Det tar på å ha et liv vet du, hehe" liksom.

Ja, nå får dere fortelle, hvor mange her har jobb, studier, eller begge deler, og trener aktivt likevel?

Jeg har bare et ord, PRIORITERINGER, slik får man som regel tid til det man vil.

[KaDust]

Jeg jobber, studerer og trener. Går helt fint. Samboer jobber fulltid og er meddommer i tingretten på fritid, men har fortsatt tid til å trene.

Det er prioriteringer, ja!

[Lillah]

Trening vil jeg tro er en prioriteringssak! Jeg kjenner mange som både jobber, har små barn og tar seg tid til å trene. Også kjenner jeg flere late folk som meg, som jobber - ikke har unger - og som ikke gidder å trene

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg i at det handler om prioriteringer! Og det gjelder ikke bare trening, men alt annet også.

Man kommer likevel ikke bort fra at etter en lang dag på jobb, så er man ofte sliten og mindre motivert til å trene. Og det er nok ganske vanlig å skylde på tiden, i stedet for å innrømme at "nei, jeg syns det ble for mye ork".

[Gjest Tigress]

Klart det handlar om å prioritere, men det er jo ein del som rett og slett må prioriterast høgare. Har ein ungar kan ein ikkje la vere å ta seg av dei. Men ein kan kan hende styre dei slik at dei ikkje må køyrest til noko kvar dag? Ein kan ikkje la vere å stelle huset sitt heller, men ein kan jo også leve med litt skitt. Eg har ikkje ungar, men mest full jobb. Eg spring eller går til jobb (drøye 4km) kvar dag. Styrketrening og sykkelturar i helgene kjem i tillegg så klart.

[Gjest Rosemor]

Jeg har bare et ord, PRIORITERINGER, slik får man som regel tid til det man vil.

Ja, det er prioriteringer.

Men som nevnt over her, er det ofte ting som må prioriteres høyere enn trening, uansett hvor mye man vil trene, og da er det tiden det skorter på, ikke viljen eller evnen.

[Viella]

Jeg jobber fulltid og trener ca 4 ganger i uka. Det går helt fint. Jeg er riktignok singel, men skal nok klare å fortsette treningen hvis jeg noen gang får familie.

Som en avsporing må jeg bare nevne at jeg irriterer meg over utsagn som "vi har et liv", "skaff deg et liv" osv. Altså, hallo!?

[Gjest HunterLady]

Trening er ikke min prioritering for tiden. Hadde jeg skullet trene i tillegg til jobb, studier og det å være alenemor for en toåring, så hadde dette gått utover min evne som mor eller som student. Jeg har 1-3 fritimer i døgnet (utenom natta), og her må jeg prioritere å slappe av eller studere. Trening var min store prioritering, men dette var også da jeg hadde en til å dele ansvaret med. Nå har jeg ikke energien lengre.

[Gjest HuskyPusky]

Jeg jobber også fulltid, har samboer og to svære bikkjer (og det er jo trening å aktivisere de og) men fortsatt tar jeg meg tid til å trene en time før leggetid annenhver dag.

[Gjest HunterLady]

Jeg jobber, studerer og trener. Går helt fint. Samboer jobber fulltid og er meddommer i tingretten på fritid, men har fortsatt tid til å trene.

Det er prioriteringer, ja!

Når du får barn i tillegg til alt dette, så handler det ikke bare om prioriteringer, men også om tid. Døgnet har bare 24 timer.

[KaDust]

Når du får barn i tillegg til alt dette, så handler det ikke bare om prioriteringer, men også om tid. Døgnet har bare 24 timer.

Kanskje det, men jeg har alltid tenkt at studiene skal være ferdig og jeg skal eie hus før jeg får barn. Klarer jeg dette vil jeg nok klare å dytte trening inn.

[Gjest Marmot]

Kanskje det, men jeg har alltid tenkt at studiene skal være ferdig og jeg skal eie hus før jeg får barn. Klarer jeg dette vil jeg nok klare å dytte trening inn.

Det er veldig lett å tenke, men livet kan ikke planlegges sånn, dessverre. Jeg er veldig heldig som har mulighet til å trene mens guttungen er i barnehagen. Hadde jeg ikke det, hadde det ikke blitt noe trening på meg, for jeg kan ikke gå fra ham alene hjemme. Jeg hadde også planlagt alt riktig, og satt plutselig der alene med en ettåring og da ble alt helt annerledes enn det skulle være.

[AnonymBruker]

Ups, jeg ser jeg kan ha fornærmet en del av dere, UNNSKYLD!!

Når jeg skrev "det er PRIORITERINGER ... " så mener jeg ikke at man skal prioritere frem trening, men at JEG prioriterer og prioriterte trening som en ting daglig da jeg uansett hadde en full dag.

Det jeg mener er at folk ikke skal si "vi har ikke tid vi, vi har et liv" men jeg vil de skal si "vi prioriterer ikke trening, så enkelt er det vet du".

Om dere skjønner? Var ikke meninga å tråkke noen på føttene, det var ikke slik det skulle frem

ts

[Viella]

Akkurat når det gjelder å være ferdig med studier før man får barn, kan man jo i de fleste tilfeller planlegge ganske greit.

Det finnes jo også treningssentere med barnepass. Der jeg trener har de et svært lekeland, og det virker som ungene koser seg der. Jeg skjønner at det er en utfordring å få hverdagen til å gå opp, men det er i hvertfall en mulighet.

[Gjest HuskyPusky]

Hvem sier at man må trene på et treningssenter?

Sikkert veldig lett for meg å si dette som ikke har noen unger, men jeg ser for meg at jeg (som aldri har turt å sette foten inn på et treningssenter) helt fint hadde klart å enten trene foran tven mens ungen lå på siden, eller at jeg tok meg en joggetur med barnevogna. Synes fortsatt det handler om prioriteringer.

(Men om jeg har en annen formening om noen år hvis jeg har en unge eller to da, skal jeg ikke se bort i fra )

Det viktigste er uansett at man føler seg vel med seg selv!

[OhSerendipity]

Hva har det å si for deg om andre trener eller ikke? "Tid" har ikke samme betydning for alle, men jeg er enig i at det er en prioriteringssak. Det er bare ikke like viktig for alle, og det er ganske irriterende når folk maser på deg om hvorfor du ikke gjør ditt og hvorfor du ikke gjør datt.

[AnonymBruker]

Jeg er nødt til å prioritere trening, pga en ryggoperasjon. Hvis jeg trener jevnlig så holder jeg smertene i sjakk, og jeg unngår smertestillende. Merker fort hvis jeg sluntrer unna. Så derfor står jeg opp en time før resten av huset, sånn i 5-tida, for å trene. Har kjøpt inn endel treningsutstyr som jeg har hjemme, elipsemaskin, spinningsykkel, matte, treningsball og vekter, så da sparer jeg tid på å ikke dra til treningsenter.

Har og hund, så bruker å gå en time powerwalk med bikkje (og av og til mannen) om kvelden, størstejenta passer da minstejenta.

(av og til blir jeg drittlei av å trene...)

[Gjest HunterLady]

Kanskje det, men jeg har alltid tenkt at studiene skal være ferdig og jeg skal eie hus før jeg får barn. Klarer jeg dette vil jeg nok klare å dytte trening inn.

Helt fint det, men du kan ikke planlegge fremtiden alltid. Og spesielt dette med å være to om ting. Plutselig sitter du der alene. Da er ikke ting så enkelt plutselig.

Og om man eier hus har vel ikke så mye med trening å gjøre??

Må også si at jeg synes det er supert at Elixia har barnepass, men dette passer ikke til alles barn.

[Gjest HunterLady]

Ups, jeg ser jeg kan ha fornærmet en del av dere, UNNSKYLD!!

Når jeg skrev "det er PRIORITERINGER ... " så mener jeg ikke at man skal prioritere frem trening, men at JEG prioriterer og prioriterte trening som en ting daglig da jeg uansett hadde en full dag.

Det jeg mener er at folk ikke skal si "vi har ikke tid vi, vi har et liv" men jeg vil de skal si "vi prioriterer ikke trening, så enkelt er det vet du".

Om dere skjønner? Var ikke meninga å tråkke noen på føttene, det var ikke slik det skulle frem

ts

Vel, det er ikke alltid så enkelt å si slike ting for folk. Jeg for min del kan gjerne være den første til å innrømme at jeg ofte kommer med kommentarer som at "jeg har ikke tid", "har det så hektisk hjemme", "har ikke energi på grunn av at jeg faktisk har et liv!". Det er ikke dermed sagt at jeg mener at alle andre ikke har et liv, men jeg synes det er veldig surt noen ganger at timeplanen min er så stram, og jeg ER misunnelig på de som finner tid og energi til å trene!

Og si "jeg prioriterer ikke trening!" blir helt feil sagt for min del, selv om jeg i realiteten ikke gjør det. Jeg har såååååå lyst på mer tid til selvpleie at jeg ofte griner pga det.. If that makes any sense?

[Tropic]

De du snakker med TS prøver bare å rakke ned på deg virker det som! For de aller fleste handler det om prioriteringer, ja, de med barn, jobb osv har nok mindre tid å ta av, absolutt, men det handler jo om prioriteringer: De har f.eks prioritert å få barn. Ingen grunn til å være nedlatende ovenfor andre av den grunn!

Vel, det er ikke alltid så enkelt å si slike ting for folk. Jeg for min del kan gjerne være den første til å innrømme at jeg ofte kommer med kommentarer som at "jeg har ikke tid", "har det så hektisk hjemme", "har ikke energi på grunn av at jeg faktisk har et liv!". Det er ikke dermed sagt at jeg mener at alle andre ikke har et liv, men jeg synes det er veldig surt noen ganger at timeplanen min er så stram, og jeg ER misunnelig på de som finner tid og energi til å trene!

Og si "jeg prioriterer ikke trening!" blir helt feil sagt for min del, selv om jeg i realiteten ikke gjør det. Jeg har såååååå lyst på mer tid til selvpleie at jeg ofte griner pga det.. If that makes any sense?

Det er jo helt fint og greit å si til folk de fleste ting du sier, men å si "...jeg har faktisk et liv!" DET er frekt! Uansett hvordan man vrir og vender på det. Beklager altså, skjønner du kanskje ikke mener det slik når du sier det, men det er frekt uansett.

Endret 4. mai 2012 av Tropic