Avstandsforelskelse

[AnonymBruker]

Jeg vet at anonymbruker er en jævel, men jeg vil gjerne være anonym, for dette er følsomt for meg. Har vanligvis guttetekket, hehe, men nå føler jeg meg så lost...

Jeg er over meg av forelskelse. Men, som sikkert de fleste andre, gir gså en overstrømmende forelskelse mange forvirrede tanker. Jeg føler han liker meg, men er redd for det motsatte, lange netter uten at jeg får sove osv.

Han er verdens beste fyr (for meg), men mange ville nok sett på ham som litt stusselig (?), han er stille, nerdete, liten og tynn, veldig morsom, men veldig lite sjarmør-aktig. Jeg liker alt ved ham, fra interessene hans for film til kvisene på haka hans.

Jeg følte vi hadde ting felles, vi snakka hver dag, spiste lunsj sammen (han tok iniativ), vi gjorde ting med felles venner på ettermiddagen, der han sendte meg blikk, men så fort vekk når jeg møttet det. Han så liksom på meg i smug, ofte. Men han har ikke tatt iniativet til noe med bare oss to. Men jeg vet på meg selv at jeg desverre kan virke litt kald når jeg er interessert, jeg blir så redd for å dumme meg ut, utrolig teit egentlig. Jeg tror jeg har en sans for å oppdage andres følelser, og jeg tror han var interessert. Vi var så like, så like og fikk mange små bindepunkter tidlig.

Han er en venn av en venn av meg, vi går også på universitetet sammen, men jeg har ikke sett ham på noen uker, jeg holder på med bacheloroppgave, mens han dro på utveksling ved juletider. Jeg har så lyst på kontakt med ham. Har sendt et par mailer, fortalt hvordan det går her, spurt hvordan det går hos ham. Han svarer kort og hyggelig, men føler ikke han virker interessert der...

Burde jeg ta kontakt på et annet vis? Facebook er kanskje mer ok? Til sommeren vil jeg spørre om å møtes, men føler det blir rart når vi nesten ikke har hatt kontakt på fire måneder...

Vi er begge i 20-årene og bruker facebook middels mye.

Føler meg litt dum som spør om dette her, vet jo at dere ikke vet hva han tenker. Men får å få det ut av tankene for en liten stund, så skader det jo ikke å spørre noen til råds