Sosial angst men ikke redd for å sjekke?

[AnonymBruker]

Jeg møter jenter så lett som bare det, og er knapt nervøs før en date. Likevel begyner jeg å rødme, får hjertebank og skjelvestemme når jeg for eksempel må holde en presentasjon foran mange folk.

Er det sosial angst eller noe annet? Hvilke medisiner må jeg ta? Har vært sånn lenge, og det hjelper ikke å trene heller :gjeiper: Er like ille hver gang.

[Gjest _Blomsten_]

Du høres normam ut. Mange er sånn.

[Stueloff]

Høres mer ut som sceneskrekk en sosial angst.

[Gjest Cuntzilla]

Frykt for å prate til store forsamlinger er vel den vanligste formen for angst, jeg tror nesten de fleste kjenner en viss grad av nervøsitet og svette håndflater, selv scenevante rockestjerner og skuespillere.

Det hører nesten med å være litt nervøs, jeg tror mange kunne hatt godt av å ta følelsen som noe positivt og ikke som et stort ubehag som man bare lar ta helt over. Ikke heng deg opp i din egen rødme og skjelving, publikum enser det ikke. Ikke se på presentasjoner som noe negativt, se på det som en spennende utfordring som du vil få stor mestringsfølelse av etterpå. Jeg hadde sceneskrekk en periode, dyrket den lengre enn nødvendig ved å unngå presentasjoner, men tok tak i den når jeg innså det ble en del av en ny jobb og kom over det på null komma niks.

Jeg vet ikke om sceneskrekk er en form for sosial angst, men det er iallefall fullstendig vanlig. Jeg vet man kan få betablokkere for å roe nervene under en presentasjon, men jeg tror et form for kurs eller annen trening er en mye bedre og mer langvarig løsning.

[Gjest .-L-.]

Det er en biologisk forsvarsmekanisme som er der for at du ikke skal gå inn i situasjoner hvor du har risiko for å miste status

[Gjest Janus]

Det er en biologisk forsvarsmekanisme som er der for at du ikke skal gå inn i situasjoner hvor du har risiko for å miste status

Nei.

[Gjest Janus]

Frykt for å prate til store forsamlinger er vel den vanligste formen for angst, jeg tror nesten de fleste kjenner en viss grad av nervøsitet og svette håndflater, selv scenevante rockestjerner og skuespillere.

Det hører nesten med å være litt nervøs, jeg tror mange kunne hatt godt av å ta følelsen som noe positivt og ikke som et stort ubehag som man bare lar ta helt over. Ikke heng deg opp i din egen rødme og skjelving, publikum enser det ikke. Ikke se på presentasjoner som noe negativt, se på det som en spennende utfordring som du vil få stor mestringsfølelse av etterpå. Jeg hadde sceneskrekk en periode, dyrket den lengre enn nødvendig ved å unngå presentasjoner, men tok tak i den når jeg innså det ble en del av en ny jobb og kom over det på null komma niks.

Jeg vet ikke om sceneskrekk er en form for sosial angst, men det er iallefall fullstendig vanlig. Jeg vet man kan få betablokkere for å roe nervene under en presentasjon, men jeg tror et form for kurs eller annen trening er en mye bedre og mer langvarig løsning.

Fornuftig, intelligent og velartikulert.

[Gjest .-L-.]

Nei.

Å, hva er det da?

Endret 4. mai 2012 av .-L-.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger angående medisinering. Spørsmål angående rydding kan enten tas på pm til moderator eller på ris og ros.

Yvonne (mod)

[Gjest Janus]

Å, hva er det da?

Vel, det er avhengig av hva du mener med biologisk forsvarsmekanisme.

Det er riktig at det for mange oppstår en "fight or flight" reaksjon, fordi de oppfatter situasjonen som "farlig".

Men jeg mener at årsakene for at det oppstår er psykologiske og ikke biologiske. Med andre ord, lært oppførsel. Vi er ikke født slik.

For de aller fleste av oss er det nok fordi vi ikke har trening med slike situasjoner.

Når jeg var yngre var jeg programleder for større forsamlinger og har til og med holdt flere taler uten problem. Sist gang jeg gjorde noe lignende var jeg imidlertid ganske nervøs. Trolig fordi jeg mangler trening og ikke har gjort det på mange år.

[Gjest _Blomsten_]

Nei.

Tåpelig å svare nei uten å utdype, da fremstår du som en skikkelig arrogant besserwisser.

Endret 5. mai 2012 av _Blomsten_

[Gjest Janus]

Tåpelig å svare nei uten å utdype, da fremstår du som en skikkelig arrogant besserwisser.

Fin og korrekt beskrivelse av meg, takk for komplimentet.

[Gjest Bud]

Du har vel ikke mer sosial angst enn det som er normalt

Ikke kast deg på pillene riktig enda, det er helt normalt å være nervøs blant pene damer og i store forsamlinger

[Gjest .-L-.]

Men jeg mener at årsakene for at det oppstår er psykologiske og ikke biologiske. Med andre ord, lært oppførsel. Vi er ikke født slik.

Du mener at da at man blir lært å frykte store sammligner da?

Nei, vi er uenige på denne.

For de aller fleste av oss er det nok fordi vi ikke har trening med slike situasjoner.

Yupp, kroppen må slå av de genene som produserer "angst hormonet" i disse sammenhengene. Det skjer gjennom fenotypisk plastisitet

Når jeg var yngre var jeg programleder for større forsamlinger og har til og med holdt flere taler uten problem. Sist gang jeg gjorde noe lignende var jeg imidlertid ganske nervøs. Trolig fordi jeg mangler trening og ikke har gjort det på mange år.

Ja, eller at du i undebevisstheten vet at hvis du driter på draget så blir du sett på som en idiot av hele forsamlingen. Ergo du mister status = Minker sjangsene dine for å finne venner i den forsamling/en mulig partner.

En ting kan man i alle fall kan konstatere er at når man står foran en forsamling så har man muligheten til å minke eller å øke status.

Er det da lurt å ha en mekanisme i form av en følelse som motiverer oss til å ikke gjøre denne handlingen? Det er det absolutt.

Så lenge det er risiko innvolvert så vil man ofte føle frykt/angst.

Endret 5. mai 2012 av .-L-.

[Gjest Janus]

Du mener at da at man blir lært å frykte store forsamlinger da?

Nei, vi er uenige på denne.

Mer eller mindre ja.

Ingen er født inn i verden med frykt. Er egentlig ganske full nå, så jeg får eventuelt skrive mer i morgen.

Endret 6. mai 2012 av Janus

[Sommee]

Du mener at da at man blir lært å frykte store sammligner da?

Nei, vi er uenige på denne.

Yupp, kroppen må slå av de genene som produserer "angst hormonet" i disse sammenhengene. Det skjer gjennom fenotypisk plastisitet

Ja, eller at du i undebevisstheten vet at hvis du driter på draget så blir du sett på som en idiot av hele forsamlingen. Ergo du mister status = Minker sjangsene dine for å finne venner i den forsamling/en mulig partner.

En ting kan man i alle fall kan konstatere er at når man står foran en forsamling så har man muligheten til å minke eller å øke status.

Er det da lurt å ha en mekanisme i form av en følelse som motiverer oss til å ikke gjøre denne handlingen? Det er det absolutt.

Så lenge det er risiko innvolvert så vil man ofte føle frykt/angst.

Synes du blander litt her. Frykt for å holde tale er vel den 4 største frykten til mennesket, at det minsker sjansen for å finne venner/partner er grunnen til frykten tviler jeg på.

Ellers beskriver Janus det godt, man blir god på det man trener på.

[Gjest .-L-.]

Synes du blander litt her. Frykt for å holde tale er vel den 4 største frykten til mennesket, at det minsker sjansen for å finne venner/partner er grunnen til frykten tviler jeg på.

Dette er ikke noe man bevisst går å tenker på. Man kan ikke selv styre følelser og når de kommer. Det er snakk om stimuli som man ikke har noe kontroll over, og som skaper følelsene. Forskjellige typer "stimuli" kan være en stor forsamling, en tiltrekkende dame, en skummel mann osv.

At dette er innlært har jeg ingen tro på.

Når så og si alle mennesker uansett kultur får en angst følelse når de går alene foran en stor forsamling, vitner det om noe universelt. Så ja, som biolog mener jo jeg selvfølgelig at det er biologisk

Ellers så sa jeg at det er risiko for å miste status, det vil igjen påvirke mulighetene dine for å få venner/en mulig partner. Kanskje ikke så mye nå, men back in the days når menneske var mer primitivt

Endret 6. mai 2012 av .-L-.

[Gjest Janus]

Hvis det er biologisk, hvorfor er det slik at mange først utvikler denne frykten i voksen alder?

[Gjest .-L-.]

Hvis det er biologisk, hvorfor er det slik at mange først utvikler denne frykten i voksen alder?

Fordi da er man ferdig utviklet. Hvorfor er man ikke kjønnsmoden med engang?

Endret 6. mai 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Jeg møter jenter så lett som bare det, og er knapt nervøs før en date. Likevel begyner jeg å rødme, får hjertebank og skjelvestemme når jeg for eksempel må holde en presentasjon foran mange folk.

Er det sosial angst eller noe annet? Hvilke medisiner må jeg ta? Har vært sånn lenge, og det hjelper ikke å trene heller :gjeiper: Er like ille hver gang.

Jeg er helt omvendt av deg! Jeg har null problemer med å holde tale eller snakke for store forsamlinger, men jeg takler ikke smalltalk og det å føre en vanlig samtale med folk jeg ikke kjenner. Dessverre er din versjon vanligere og langt mer sosialt akseptert. Du har ikke sosial angst i hvert fall