Tenåringer

[Gjest mor]

Jeg er så lei meg...

Jeg har tre barn, 3, 12 og 14 år. De to på 12 og 14 driver meg til vanvidd.De er uspiselige, umodne, helt uvillig til å både holde avtaler og hjelpe til hjemme. Hvis jeg påpeker ting de bør ordne, sånn som for eksempel juice de har sølt på bordet/gulvet, våte klær etter bading som bør henges opp etc etc, så er det kun himling med øynene og sure grynt.

Spesielt den på 12(jente) er ille til dette. Hun akker seg over alt vi sier. Ingenting er bra nok for henne, og hun skal ikke gjøre noen ting for andre. Hun har ikke noen særlige grenser for hva hun kan si av sårende ting. Hvis jeg setter meg ned med henne og sier "jeg blir såret når du sier slikt til meg" svarer hun "Men så fint da"

På skolen er det også vanvittig mye sukking og stønning hvis hun må gjøre noe hun ikke har lyst til. Hun vil "dø" hvis de må løpe litt i gymmen. INGEN andre skal fortelle henne hva hun skal si, gjøre eller hvordan hun skal gå kledt.

14-åringen har problemer på skolen, svarer frekt og har ingen respekt for oss voksne. (jeg og stefar)

Vi har prøvd kontrakter, fjerne data/tv/goder etc. Hjelper ikke. Det er bare VELDIG surt mens det står på, og så er det akkurat samme greia etter et par dager igjen.

Jeg gråter og gråter på kveldene, etter at de har lagt seg. Orker ikke mer. Jeg er jo totalt mislykket som mor, og føler at de kanskje burde bodd et annet sted.

Føler ikke at jeg er like glad i dem som før. Skal arrangere konfirmasjon som den eldste, men føler INGEN glede whatsoever. Bare en tung, tung plikt der vi skal leke lykkelig familie noen timer sammen.

Vil bare rømme.... Eneste som holder meg igjen er treåringen, som er en uskyldig, ulykkelig part som ser altfor mye krangling og styr. Treåringer skal ikke oppleve sånt.

[Gjest Error]

Dette kunne vært akkurat meg som skrev dette Min skjønne, snille og søte datter har gradvis blitt sint, hysterisk, spydig og innimellom ondskapsfull mot meg og resten av familien.

Jeg forøker å prate med henne, men det eneste jeg møter er tårer eller "talk to the hand"

Jeg husker selv jeg hadde et veldig konfliktfylt forhold til min egen mor i samme alder, men hadde aldri trodd det var så grusomt å være opp i det også som mor. Min egen mor fortalte at når vi nærmet oss 17-18 år alderen ble vi mer oss selv igjen. Med andre ord noen år til med krangling og drama, der mor er den verste på jord.

Eneste råd jeg har å gi, er at å avtale ting skikkelig er eneste som fungerer noenlunde. Ingen ukelønn om det ikke vaskes innen fredag kl 1800. Ingen spising på stua om de ikke rydder etter seg osv.

Tro du meg, jeg har grått mange, mange tårer, men vi er nok ikke alene. Føler med deg og håper at ting blir bedre for deg