den gang ei........

[Gjest Gutt 25]

Jeg er en mann på 25 år, og var far til datteren min på 6 år, inttil for 2 uker siden. For ett par måneder siden fikk jeg høre at jeg kanskje ikke var faren, fikk høre d av en venninne av moren en kveld jeg traff henne på byen. Datteren, min trodde jeg jaffal, er 6 år. Jeg har aldri vært sammen med moren, men har stillt opp og tatt min del av ansvaret i 6 år, og jeg elsker den lille jenta øve alt på jord.. Har alltid betalt barnebidrag, og kjøpt mye annet til henne som jeg strengt tatt ikke behøvde, men gjorde fordi jeg hadde lyst..

Men når jeg hørte at jeg kanskje ikke var faren tok vi en dna test for å gjøre en lang historie litt kortere så viste det seg at jeg ikke var faren.

Jeg har aldri vært så lei og skuffet noen gang, og jeg vet alvorlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Har jeg noen rett på å få tilbake betalt det jeg har betalt i barne bidrag for eks. Den ekte faren har visst familie selv nå, og vet ennå ingenting, moren til jentungen fortate hvem han var. Hun var visst 90% sikkker på at jeg var faren, men det holdt jo ikke..

Jeg har nesten lyst å be moren om at dette kan bare vær en hemmelighet mellom oss to, og bare forsette. Datteren vår vet det ikke ennå.. Jeg vet ikke om jeg takler å miste henne.. Men er det rett å la henne vokse opp uten å få vite hvem den ekte faren er..

Er det noen som har noen råd til en veldig "skuffet far"

[Gjest Mayamor]

Dette må være helt forferdelig for både deg og datteren din. :trøste:

Uskyldig er dere begge.

Hva tenker du selv da?

Det er jo ikke bare bare å snu ryggen til heller...

Skjønner på deg at du har helst vil holde dette hemmelig, men samtidig vet jeg ikke om det er riktig ovenfor datteren din heller...

Har du noen du kan prate med om dette?

En du virkelig stoler på...

Hva sier moren til jenten?

Uff har egentlig ikke så masse gode råd og gi - annet enn tenk dere grundig om - for hva dere velger kommer til å påvirke den lille jentens liv for alltid.

Mayamor :blomst_opp:

[Gjest agurk]

Uff så grusomt!

Har ingen gode råd jeg, men kanksje du iallfall kan være en "onkel" for barnet?? Noe må da gå ann å få til!

[Pusekatt]

Du har hvertfall såvidt jeg vet rett til å få tilbakebetalt bidrag når det er oppdaget at barnet ikke er ditt. Om det må gjennom rettssystemet eller ei er jeg usikker på.

Snakk med moren til barnet, hvertfall, og hør hva hun har å si om situasjonen som nå er oppstått. Det er godt mulig at du kan fortsette å fungere som pappa for den vesle jenta, selv om det nå kommer en ny pappafigur inn i livet hennes.

Samtidig mener nå jeg at den egentlige faren har rett til å vite om dette barnet, selv om jeg skjønner det er forferdelig vondt for deg og du har mest lyst til å la situasjonen fungere som før.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gutt 25]

Moren er selvsagt VELDIG flau for d som har skjedd. Hun vet heller ikke helt hva vi burde gjøre, men for å være ærlig tror jeg at jeg driter i de pengene jeg har betalt i barnebidrag, orker ikke dra det gjennom retten.. Men barne faren har egen familie me to små barn, 1 og tre år.. Jeg vet så vidt hvem han er.. Er litt redd for å ødelegge den familien.. Har snakket om det med mine foreldre, og de er jo og helt knust over å "miste" barne barnet.. Nei, jeg har ikke peiling hva jeg skal gjøre, tenker på det hele døgnet, sover dårlig, orker nesten ikkje gå på jobb.. Nei, dette var noe dritt..

[Alvilde]

Har ikke så mye annet å si en at du kan få en klem, hvis du vil :trøste: Det høres ut som en forferdelig situasjon å komme opp i...

Håper dere finner en løsning som er best mulig både for deg og datteren din!

[Gjest sexysadie]

Du elsker barnet sier du:

Må du gjøre så mye med det da?

[:-) anna]

Jeg sender deg også en stor støtteklem.

Fy flate... dette er tung bør å få på skuldrene sine. Føler veldig med deg!!

Husk på at du er den jenta kjenner som pappa. Hva betyr vel gener da?!

Om det både går bra for mamman og deg, så ville jo det beste for både jenta og deg være at du fortsatte å være pappa.

Det vil jo være grusomt å "ta" pappan fra ei lita jente på seks år som er helt uskyldig oppe i det hele.

Sett deg ned sammen med mammaen og snakk om det. Finn en løsning som fungerer for alle parter!

Hvorfor skal den andre komme inn og erstatte deg egentlig?! Jeg asynes han bør få vite at han er faren. Og jenta bør få vite det etterhvert.

Men kommer han inn i bildet får han heller komme i tillegg til deg. Det å få vite at pappa ikke er pappa blir nok tøft nok om det ikke skal bety at pappa skal forsvinne også.

[Gjest Tex]

Fy flate så stolt du kan være av deg selv!!!!!

Tenk så heldig denne jenta er som har deg, blodsbånd eller ikke. Jeg har alltid ment at det skal ingenting til for å være far men det kreves en mann for å være pappa. Du kan se deg i speilet hver eneste morgen og si til deg selv at du har en hedersbetegnelse du fortjener, du er pappaen til ei lita jente som elsker deg.

Hvis du har et ok forhold til moren, bør du høre med henne om du kan fortsette å være fungerende pappa for barnet.

Du vil jo få stoppet barnebidraget, og jenta må etterhvert få vite at selvom du er pappaen finnes det en annet som er biologisk far.

Men å forsvinne ut av hennes liv nå vil ødelegge hennes tillit til menn, for ikke å si voksne. Tenk så redd hun vil bli for å miste moren også.

Jeg syns den biologiske pappaen skal få vite dette. Noe annet ville være veldig urettferdig. Men er dere alle voksne og fornuftige, og tenker på ungens beste vil dette kunne bli en vinn vinn situasjon....

Lykke til, og unn deg en ekstra god middag,

du kan være stolt av deg selv!

[Ulrikke]

Fikk helt klump i halsen da jeg leste innlegget ditt.

Jeg klarer ikke sette meg inn i situasjonen du har havnet i. Jeg vet ikke hvordan dere skal ordne dere. Men med så sterke bånd som du og 6-åringen har til hverandre, og hvordan du beskriver følelsene dine for henne, så må du jo være i livet hennes på en eller annen måte...

Til spørsmålene dine: det kan godt være like greit at dere fortsetter som før. Altså at du er pappa. Allikevel synes jeg barnet har krav på å vite hvem som er biologisk far. Og jeg synes vel også at han som er biologisk far har krav på å få vite at han har et barn til. Du sier at han har ny familie, men barna er små, og 6-åringen ble jo født mye før de andre to barna. Mamma'n til disse barna bør takle å få vite om noe som skjedde før hun kom inn i bildet...

Hvordan dere skal fortelle det til 6-åringen, og til biologisk far, det vet jeg ikke. Sannsynligvis bør 6-åringen få vite det så snart som mulig - jo mindre barn er, jo mer godtar de og ser på som "normalt".

Så lenge dna-prøven viser at du ikke er barnets biologiske far, så mener jeg bestemt at du skal ha krav på å få bidraget tilbakebetalt - men jeg vet ikke noe om prosedyren.

Skjønner godt at du sliter - men dere må fokusere på å holde 6-åringens verden så normal som mulig. Din verden er snudd på hodet. Ta et par dager fri fra jobben, eller gå til legen din og forklar situasjonen. Sånne tanker kan man faktisk bli "syk" av - det skulle ikke forundre meg om du ville få være hjemme og tenke i noen dager...

Håper dere finner ut av det, i den grad det er mulig!!

[Lille Rosin]

Begynte å gråte jeg da jeg leste innlegget . Har ikke ord jeg.....

Håper du får orden på følelsene etterhvert selv om et slikt sår aldri gror...

UFF for både deg og jenta!!!!

[Joplaya]

Om du ønsker fortsette være i jenten sitt liv. Være en pappa, slik som du til nå har vært. Uansett om dere forteller henne om den biologiske faren eller ikke. Vil du da stoppe å betale bidrag? Skjønner ikke helt. Vil du fortsette å være en pappa, men slippe de økonomiske utgiftene?

Om du fremdeles vil være jentens pappa har jeg ikke annet å si enn at du må være en god og omsorgsfull fyr. Skulle hatt flere som deg

[Gjest Anonymous]

Hver utrolig stolt av deg selv.

Ett hvert mannfolk kan bli Far men det tar en riktig MANN og være pappa :D

Tenk nøye over hva du vil, kanskje dere sammen burde ta kontakt med han som er biologisk far, ( for han har jo også rett til å vite det).

Håper dere sammen kan finne en løsning som er best for denne lille jenta som er helt uskyldig midt oppi alt dette .

Hun synes sikkert det er viktigst og ha en pappa som stiller opp, uansett om han er biologisk eller ikke

[lenny]

huff....får lyst til å gråte av denne historien,dette var kjempetrist.

du har fulgt denne jentas liv i seks år,så du vil nok alltid være pappa for henne i hennes øyne,du er kongen i hennes liv:)

vanskelig situasjon dette.

hun har vel rett på å vite dette,hun har jo faktisk halvsøsken oxo.

uansett hvordan dette faller ut,ønsker jeg deg lykke til,og jeg tror nok barnemoren vil la deg fortsette å treffe jenta di som vanlig,eller treffe henne i barnemorens tid.

nå er jo datteren din 6år,såppas stor at det ikke er lenge til hun kan ta en sykkeltur til deg når hun vil om ikke dere bor langt fra hverandre,tenk på det

[-ida-]

Jeg begynner nesten å grine jeg. En ting er i allefall sikkert denne jenta er kjmpeheldig som har deg. Du må fortsette å være en del av livet hennes, husk at hun er sikkert like glad i deg og din famiile som du er i henne.