Noe som forundrer meg og jeg ikke blir helt klok av = kan noen forlklare meg hvorfor det blir slik

[AnonymBruker]

Nå forteller jeg akkurat det jeg har opplevd:

Jeg kjenner noen av dere jenter som er på jakt etter kjærste. Etter en stund med intens jakt så tror de har funnet kjærligheten på nett eller andre steder hvor "lykken" kan finnes. Da går det en stund også viser det seg at nei vedkommende var ikke den rette. Etter et halvt års tid så finner de ut at vedkommende er doper seg eller "har seg med andre jenter/damer" eller at vedkommende er rett og slett ufin i fylla med vedkommende og nesten er på vei til å utføre vold mot vedkommende. Og da går det opp for jentene/damene at nei dette er en person som er ikke å leve med. Så skjer følgende at en får høre hele "leksa". Sitat:" Nei, han er så vanskelig å ha med å gjøre at jeg kan ikke leve med vedkommende jeg må bare komme meg bort og vekk fra han...." eller versjoenen er "Jeg liker ikke at oppfører seg slik, jeg verdsetter at folk er ærlige..."

Kort sagt ene setingnen om disse temane/synene etter den andre kommer om rundt dette her..

Siden det er mange som jeg kjenner komme de med disse tingene til meg (og jeg er mann)...Og da vil de høre hva jeg mener om denne problematikken. Jeg sier så sant er at kvitt deg med vedkommende og finn en annen som har de samme verdiene som du selv har.

Etter en stund så får jeg høre at de har ikke gått fra hverandre likevell for at vedkommende hadde sagt unskylding og da var alt like bra eller at de har gått fra vedkommende og fikk seg en annen mann som ikke var sånn osv. Og da det har gått igjen noen mnd. så er de i tilbake i samme leksa en gang til på nytt. De har oppdaget at vedkommende doper seg, er ufin i fylla, har noen på si ved siden av det forholdet er i og gudene hvet hva det enn er nå er.

Siden jeg er mann så må jeg si at jeg forstår ikke dette helt. Hvorfor er skal det være så vanskelig å ikke være litt mer kritisk til hva en treffer og hvem en møter? Jeg nekter å tro at folk er så dumme at de ikke har litt antenner som kan fange opp dette før det går så langt som at de går på tryne flere ganger til. Eller er det at folk er så desp. etter å få seg både kjærste og ikke minst sex at da gir en mer blaffen i hva de blander seg med og hva vedkommende gjør. For en skulle tro at når de går på samme "limpinnen" flere ganger at ikke folk forstår å være litt mer kritisk.

Sant og si så forstår jeg ikke dette her. Noe av årsaken kan være at jeg er mann på slutten av 30åra og har vært singel lenge så det er derfor. Eller så kan det være at jeg har en mer kritisk holding (mer enn normalt) til å finne en å være sammen med enn dere alle andre.

Kort sagt dette ønsker jeg å få igang en skikkelig og seriøs debatt rundt. Kansje jeg blir litt klokere på dette temaet.

Jeg lar dette ligge en stud også kommer jeg tilbake mer innlegg når debatten har gått litt her inne.

Hilsen

Mann i slutten av 30åra som forstår ingenting, trenger å få noen til å fortelle hvorfor det er blitt slik.

[Gjest Janus]

Sterke følelser, sterk tiltrekning og et håp om at ting skal ordne seg bruker som regel å plassere rasjonalitet i baksetet hos mange mennesker, både menn og kvinner.

Når det gjelder "kjærlighet", så er folk sjeldent rasjonelle.

Det er nok også mange som på et dypere nivå ikke føler at de fortjener noe bedre eller har selvtilliten til å faktisk bryte ut av et dårlig forhold. Psykologiske årsaker vil ofte ligge under overflaten.

For mange er det mer behagelig å bli værende i en komfortsone som på mange måter er ubehagelig, men samtidig tryggere enn det ukjente og usikre som ligger utenfor.

Noen tanker om temaet fra mitt synspunkt.

[Steinar40]

Det største problemet er at folk ikke er ærlige.

Med andre ord dårlig - eventuelt falsk - kommunikasjon.

Dermed er det lett å bli lurt med på noe som egentlig er helt feil.

[AnonymBruker]

En håper at den andre skal forandre seg, får kanskje noen halve løfter om det, at siden en har dårlige sider selv prøver en å gå på akkord, tenker på de gode sidene, er redd for å være alene/ikke finne noe "bedre".

Har vært litt i situasjonen selv, med en eks som røykte mye hasj, og som jeg rett og slett ikke kommuniserte bra med - ser i ettertid at vi burde gått fra hverandre lenge før. Men han hadde det jo ikke bra i forholdet han heller; jeg maste og kjefta og vi hadde høylytte og vonde krangler. Hvorfor gikk ikke han..? Han har det bedre med mange andre enn meg han også. Synes det er et relevant spørsmål du stiller, men tror ikke det bare gjelder kvinner Om noe, så er kanskje kvinnene raskere til å problematisere ting i forholdet?

[Steinar40]

En håper at den andre skal forandre seg, får kanskje noen halve løfter om det, at siden en har dårlige sider selv prøver en å gå på akkord, tenker på de gode sidene, er redd for å være alene/ikke finne noe "bedre".

Har vært litt i situasjonen selv, med en eks som røykte mye hasj, og som jeg rett og slett ikke kommuniserte bra med - ser i ettertid at vi burde gått fra hverandre lenge før. Men han hadde det jo ikke bra i forholdet han heller; jeg maste og kjefta og vi hadde høylytte og vonde krangler. Hvorfor gikk ikke han..? Han har det bedre med mange andre enn meg han også. Synes det er et relevant spørsmål du stiller, men tror ikke det bare gjelder kvinner Om noe, så er kanskje kvinnene raskere til å problematisere ting i forholdet?

Alle former for rusmisbruk (inklusive alkohol) er nok en måte å fortrenge virkeligheten og dens problemer på. Etter hva jeg har forstått.

[Alina X]

gjelder dette for de kvinner som blir sammen med en mann som har hatt en tøff oppvekst og oppfører seg "vanskelig"også?

en jeg var sammen med hadde en tøff oppvekst,uten at jeg skal gi ut noe info om hva det var,da vi var sammen,oppførte han seg dårig mot meg,ikke skikkelig,men at han kunne komme med kommentrer om klær,sminke,hår,måten jeg vaska opp på,hva jeg hørte på av musikk etc.

han ble veldig kontrollerende etterhvert,og ville ha passord til både det ene og det andre,og da jeg nektet han,ble jeg beskyldt for å gjøre ting jeg aldri hadde gjort.

Jeg ble ikke sammen med han fordi han hadde en sånn oppførsel,i begynnelsen var han grei,og fortalte meg om livet sitt,men etterhvert forandret han seg,vi tok en prat,og han forberedet seg,men falt tilbake til å oppføre seg dårlig,det endte med at vi gikk fhvert til vårt etterpå.

[Gjest Anna.S]

Jeg har hatt en greie med at jeg påtar meg prosjekter. Jeg har ikke brydd meg om hvordan livet hans er og hva han kan gi meg, men bare at jeg forelsker meg i han.

Så kaster jeg bort mange år på å prøve å redde han. Få han til å få det bra og bli lykkelig og glemmer meg selv og mine behov i prosessen. Omsorgsdelen min er for sterk.

Derfor var jeg veldig bevisst når jeg skulle finne meg en partner igjen at jeg ville ha en som også tok vare på meg og som ville at jeg skulle ha det bra. Og jeg var også mer kritisk til hvor han var i livet og hva han ønsket seg for livet og hverdagen.

Man lærer så lenge man lever og jeg tror veldig mange jenter må prøve å feile før de innser sin egen verdi.

[Rocky]

Vanskelig å si hvorfor i hvert enkelt tilfelle. Har vært singel lenge selv, nettopp fordi jeg ikke ønsker å gjennomgå dette. Men jeg tipper det handler om alt fra at man så gjerne vil at det skal fungere, til medavhengighet, at man er mindre rasjonell under forelskelse, tror den andre kan endre seg. At det ikke finnes noen bedre osv.

Synes Elizabeth Gilbert har et par fine quotes om emnet;

“I have a history of making decisions very quickly about men. I have always fallen in love fast and without measuring risks. I have a tendency not only to see the best in everyone, but to assume that everyone is emotionally capable of reaching his highest potential. I have fallen in love more times than I care to count with the highest potential of a man, rather than with the man himself, and I have hung on to the relationship for a long time (sometimes far too long) waiting for the man to ascend to his own greatness. Many times in romance I have been a victim of my own optimism.”

“In desperate love, we always invent the characters of our partners, demanding they be what we need of them, and then feeling devastated when they refuse to perform the role we created in the first place.”

[AnonymBruker]

Alle former for rusmisbruk (inklusive alkohol) er nok en måte å fortrenge virkeligheten og dens problemer på. Etter hva jeg har forstått.

Ja, det mener jeg også Så lenge vi snakker om MISbruk og ikke bruk.

[Steinar40]

Jeg har hatt en greie med at jeg påtar meg prosjekter. Jeg har ikke brydd meg om hvordan livet hans er og hva han kan gi meg, men bare at jeg forelsker meg i han.

Så kaster jeg bort mange år på å prøve å redde han. Få han til å få det bra og bli lykkelig og glemmer meg selv og mine behov i prosessen. Omsorgsdelen min er for sterk.

Derfor var jeg veldig bevisst når jeg skulle finne meg en partner igjen at jeg ville ha en som også tok vare på meg og som ville at jeg skulle ha det bra. Og jeg var også mer kritisk til hvor han var i livet og hva han ønsket seg for livet og hverdagen.

Man lærer så lenge man lever og jeg tror veldig mange jenter må prøve å feile før de innser sin egen verdi.

Ja, det finnes nok av menneskelige "prosjekter" i denne verden.

Men når folk innbiller seg at de skal kunne redde noen som er alkoholiker, rusmisbruker, kriminell etc. - da har det gått altfor langt.

Da er all sunn fornuft borte.

Men å føle at den andre trenger en (innen rimelighetens grenser) er et helt naturlig behov.

[Steinar40]

Vanskelig å si hvorfor i hvert enkelt tilfelle. Har vært singel lenge selv, nettopp fordi jeg ikke ønsker å gjennomgå dette. Men jeg tipper det handler om alt fra at man så gjerne vil at det skal fungere, til medavhengighet, at man er mindre rasjonell under forelskelse, tror den andre kan endre seg. At det ikke finnes noen bedre osv.

Synes Elizabeth Gilbert har et par fine quotes om emnet;

“I have a history of making decisions very quickly about men. I have always fallen in love fast and without measuring risks. I have a tendency not only to see the best in everyone, but to assume that everyone is emotionally capable of reaching his highest potential. I have fallen in love more times than I care to count with the highest potential of a man, rather than with the man himself, and I have hung on to the relationship for a long time (sometimes far too long) waiting for the man to ascend to his own greatness. Many times in romance I have been a victim of my own optimism.”

“In desperate love, we always invent the characters of our partners, demanding they be what we need of them, and then feeling devastated when they refuse to perform the role we created in the first place.”

Mener du at kvinner flest er såpass urealistiske?

[Mezzo]

Etter en stund så får jeg høre at de har ikke gått fra hverandre likevell for at vedkommende hadde sagt unskylding og da var alt like bra eller at de har gått fra vedkommende og fikk seg en annen mann som ikke var sånn osv. Og da det har gått igjen noen mnd. så er de i tilbake i samme leksa en gang til på nytt. De har oppdaget at vedkommende doper seg, er ufin i fylla, har noen på si ved siden av det forholdet er i og gudene hvet hva det enn er nå er.

Dette går veldig mykje på usikkerheit og mindreverd. Kvinna føler at ho ikkje er verdig noko betre. Slit med sjølvbildet. Ho har endeleg funne seg ein mann som vil ha ho. Dessutan; "ho er tross alt glad i han - og han bad jo om unnskyldning..." Det er vanskelegare å kome seg unna denne typen menn enn ein skulle tru. Dei er ofte manipulerande, truverdige, og ikkje minst; dei har deg i sin hule hånd.

Ei jente med godt sjølvbilde og ikkje minst sjølvrespekt ville ikkje ha funne seg i å bli tråkka på i eit forhold som det du refererar til. Eg har sjølv ein del destruktive forhold bak meg. Eg vart brukt, manipulert og grovt utnytta. At eg igjen og igjen havna i denne typen forhold hadde med mitt eige sjølvbilde å gjere. Og at eg har holdt ut, godtatt unnskyldningar og vert tilgjengelig 24/7 er fordi eg hadde eit stort behov for at nokon ville ha meg. Eg elska jo med heile meg, og det måtte vel bety noko...? Dessverre kan ein sjeldan elske nok for begge partar......

Jeg nekter å tro at folk er så dumme at de ikke har litt antenner som kan fange opp dette før det går så langt som at de går på tryne flere ganger til. Eller er det at folk er så desp. etter å få seg både kjærste og ikke minst sex at da gir en mer blaffen i hva de blander seg med og hva vedkommende gjør. For en skulle tro at når de går på samme "limpinnen" flere ganger at ikke folk forstår å være litt mer kritisk.

Det har ingenting med kor dum ein er eller ikkje. Det blir eit mønster. Ein mister trua på seg sjølv. Sjølvtilliten får ein så alvorleg knekk at ein blir eit lett bytte for menn som vil ha nokon å herse med. Det er ingen sak å vise seg frå si aller mest sjarmerande side. Mannen (ev kvinna, hvis det er den veien) er så omtenksom og hensynsfull at det ikkje er måte på. Eit ømhetstørstande individ felle lett for den....

Ja, det verkar rart at kvinner kan holde ut i slike forhold - og til og med gjere den store feilen som å involvere seg med samme type menn igjen og igjen, men eg trur som sagt det blir eit mønster. Ein trur ein ikkje er verdig meir....Slik var det ihvertfall for meg...

Endret 3. mai 2012 av Mezzo

[Gjest .-L-.]

Etter en stund så får jeg høre at de har ikke gått fra hverandre likevell for at vedkommende hadde sagt unskylding og da var alt like bra eller at de har gått fra vedkommende og fikk seg en annen mann som ikke var sånn osv. Og da det har gått igjen noen mnd. så er de i tilbake i samme leksa en gang til på nytt. De har oppdaget at vedkommende doper seg, er ufin i fylla, har noen på si ved siden av det forholdet er i og gudene hvet hva det enn er nå er.

Du må forstå at mange damer er styrt av følelsene sine. Så lenge hun har intense følelser for han vil de ofte bli prioritert ovenfor en rasjonell tankegang.

Siden jeg er mann så må jeg si at jeg forstår ikke dette helt. Hvorfor er skal det være så vanskelig å ikke være litt mer kritisk til hva en treffer og hvem en møter? Jeg nekter å tro at folk er så dumme at de ikke har litt antenner som kan fange opp dette før det går så langt som at de går på tryne flere ganger til. Eller er det at folk er så desp. etter å få seg både kjærste og ikke minst sex at da gir en mer blaffen i hva de blander seg med og hva vedkommende gjør. For en skulle tro at når de går på samme "limpinnen" flere ganger at ikke folk forstår å være litt mer kritisk.

Det har med at en dame vil være med en mann som vekker følelser i henne.

Desverre for henne har hun funnet seg feil mann og det vet hun. Alikavel, han får henne til å føle det hun gjør.

Sant og si så forstår jeg ikke dette her. Noe av årsaken kan være at jeg er mann på slutten av 30åra og har vært singel lenge så det er derfor. Eller så kan det være at jeg har en mer kritisk holding (mer enn normalt) til å finne en å være sammen med enn dere alle andre.

Det er nok fordi du er for snill og fordi du ikke skaper disse følelsene hos damene som "idiotene" de går etter gjør. Det betyr derimot ikke at du må oppføre deg som en idiot for å få damer.

[Rocky]

Mener du at kvinner flest er såpass urealistiske?

Farlig å si at kvinner flest er noe som helst, men at det finnes enkeltindivider som er såpass urealistiske er det ingen tvil om. Jeg snakker stadig vekk med flere av dem. De klarer ikke se dette selv, eller at det er dette de driver med på daværende tidspunkt. Men, de kan ofte si noe om det i etterkant når de har fått det på avstand.

[AnonymBruker]

Når det gjelder rusmisbruk, spesielt alkohol, så er det noen som er flinke til å skjule problemet sitt. Har sett flere eksempler på det. Folk som tviholder på at de skal kun ha kaffe når de er ute, fordi "de drikker jo ikke". Men pælmer nedpå når de kommer alene hjem til seg selv.

Dette har flere jeg kjenner innrømt, ikke kjæresteemner, riktignok, men jeg har en mistanke om at det er mer vanlig enn man tror.

Hvordan skal man kunne oppdage slike ting i tide, da?

Likeens det som kan kalles vanskelig og ustabilt sinnelag. De fleste greier å ta seg sammen ute blant folk. Og de viser ofte ikke sine verste sider sånn med det samme.

Når de/noen begynner å føle seg trygge i forholdet, så kommer monsteret fram, ser det ut til.

[Steinar40]

Farlig å si at kvinner flest er noe som helst, men at det finnes enkeltindivider som er såpass urealistiske er det ingen tvil om. Jeg snakker stadig vekk med flere av dem. De klarer ikke se dette selv, eller at det er dette de driver med på daværende tidspunkt. Men, de kan ofte si noe om det i etterkant når de har fått det på avstand.

Skremmende. Jeg skjønner selvfølgelig at det kan være lett å være naiv og gjøre den feilen EN gang, men deretter må man kunne lære av sine (og andres) feil.

Kjenne lusa på gangen som det så fint heter.

Nå er riktignok jeg en godt voksen mann, og har sannsynligvis en annen innstilling enn kvinner flest, men jeg må si at jeg bare tror på det jeg faktisk ser skjer.

En annen sak er at det er vanskelig å la være å la tvilen komme vedkommende til gode inntil det motsatte er bevist.

Endret 4. mai 2012 av Steinar40

[Steinar40]

Når det gjelder rusmisbruk, spesielt alkohol, så er det noen som er flinke til å skjule problemet sitt. Har sett flere eksempler på det. Folk som tviholder på at de skal kun ha kaffe når de er ute, fordi "de drikker jo ikke". Men pælmer nedpå når de kommer alene hjem til seg selv.

Dette har flere jeg kjenner innrømt, ikke kjæresteemner, riktignok, men jeg har en mistanke om at det er mer vanlig enn man tror.

Hvordan skal man kunne oppdage slike ting i tide, da?

Likeens det som kan kalles vanskelig og ustabilt sinnelag. De fleste greier å ta seg sammen ute blant folk. Og de viser ofte ikke sine verste sider sånn med det samme.

Når de/noen begynner å føle seg trygge i forholdet, så kommer monsteret fram, ser det ut til.

Da må man bruke tid og se etter. Men du har selvfølgelig helt rett i at dette er vanskelige problemer å avsløre på et tidlig tidspunkt fordi folk altså ikke er ærlige.

Og flytter man i sammen etter en uke så må man da bare regne med å få slike ubehagelige opplevelser.

Endret 4. mai 2012 av Steinar40

[Rocky]

Skremmende. Jeg skjønner selvfølgelig at det kan være lett å være naiv og gjøre den feilen EN gang, men deretter må man kunne lære av sine (og andres) feil.

Kjenne lusa på gangen som det så fint heter.

Nå er riktignok jeg en godt voksen mann, og har sannsynligvis en annen innstilling enn kvinner flest, men jeg må si at jeg bare tror på det jeg faktisk ser skjer.

En annen sak er at det er vanskelig å la være å la tvilen komme vedkommende til gode inntil det motsatte er bevist.

Nå er det vel ikke akkurat ukjent at et mangfold oppsøker terapeuter for å få hjelp til å bryte usunne, ubevisste handlingdmønstre.

Vi er enten vi liker det eller ei, alle produkter av hva vi er vokst opp med, og av omgivelsene rundt. Dvs har du hatt en mor som har hatt usunne relasjoner til menn, så er sannsynligheten stor for at du selv vil oppsøke det samme. Til tross for at personen selv opplever dette som ubehagelig, og ønsker noe annet, så har vi en skrudd måte å tilnærme oss det som er kjent.

Dette vil være utslagsgivene både ift evnen til å verdsette seg selv, egne grenser, ettergivenhet o.l

Det man utsråler er gjerne det man får tilbake, og er dermed er sirkelen i gang. Desperasjonen til å få det til å fungere vil selvsagt øke ytterligere for hvert mislykkede forhold du opplever.

[Steinar40]

Nå er det vel ikke akkurat ukjent at et mangfold oppsøker terapeuter for å få hjelp til å bryte usunne, ubevisste handlingdmønstre.

Vi er enten vi liker det eller ei, alle produkter av hva vi er vokst opp med, og av omgivelsene rundt. Dvs har du hatt en mor som har hatt usunne relasjoner til menn, så er sannsynligheten stor for at du selv vil oppsøke det samme. Til tross for at personen selv opplever dette som ubehagelig, og ønsker noe annet, så har vi en skrudd måte å tilnærme oss det som er kjent.

Dette vil være utslagsgivene både ift evnen til å verdsette seg selv, egne grenser, ettergivenhet o.l

Det man utsråler er gjerne det man får tilbake, og er dermed er sirkelen i gang. Desperasjonen til å få det til å fungere vil selvsagt øke ytterligere for hvert mislykkede forhold du opplever.

Ja, og en annen sak er jo at mye er arvelig.

Uansett blir det mye problemer av alt sånt. Og ofte kommer det jo da også som en "gledelig" overraskelse på den andre parten. Ettersom folk ikke er ærlige eller innser egne problemer.

[Gjest Janus]

Blir vi noe klokere her?