Kan man omplassere en snart 11 år gammel hund?

[AnonymBruker]

Kan man omplassere en snart 11 år gammel hund, eller er det mer "humant" å avlive? Den er i forholdsvis god form, litt stiv i rygg og hofter, men det er jo ikke så uvanlig. Men jeg vet ikke hvordan det vil være for den å måtte flytte til et fremmed sted og fremmede mennesker når den er så gammel.

Noen som har noe erfaring?

[Gjest Høymann]

Sett det i perspektiv.

Hvordan hadde du likt å bli omplassert etter 11år?

[Redbull]

Hvorfor må den omplasseres? Den har ikke mange år igjen stakkar... Jeg syns det blir veldig feil.

[Naos]

Jeg ville strukket meg ganske langt for å beholde hunden min selv til siste stund! Ellers ville jeg forsøkt å omplassere den til mennesker den kjenner.

For en fæl situasjon. Jeg er så ubeskrivelig glad i dyret mitt, jeg!

[Leo]

Jeg vil si at, nei, man kan ikke det. Unntaket måtte kanskje være hvis hunden kan få komme til noen den kjenner godt fra før og som kjenner den samt at rutiner etc. opprettholdes. (Har hunden f.eks. vært vant til å sove i eierens seng, så er det litt sent å begynne å endre på det nå).

Nå finnes det selvfølgelig tungtveiende grunner til at man ikke kan ha hund lenger og jeg aner jo ikke hva som er bakgrunnen her, men jeg vet i hvert fall at hadde det vært min hund så hadde jeg strukket meg ekstremt langt for å kunne beholde den til siste slutt. De fleste hunder på elleve år har jo maksimalt ett år eller to igjen.

[la Flaca]

Sett det i perspektiv.

Hvordan hadde du likt å bli omplassert etter 11år?

Etter 77 år er vel et riktigere bilde.

Jeg syns ikke man bør gjøre det. Med mindre hunden skulle flytte til folk den allerede kjente og trivdes med hadde jeg faktisk foretrukket å avlive, hvis det var helt uaktuelt å beholde den.

Så nettop en 10 år gammel hund til omplassering på Finn. Eiern ville at den skulle få et roligere hjem enn den hadde nå. Men hvis man ser at hunden trenger ro så er jo ikke akkurat omplassering på gammeldagene å anbefale. Det er ekstremt opprivende for en gammel hund å flytte til ukjente. Det er heller ikke så vanskelig å tilpasse dagene så hunden får være mer i ro fred.

Alt for mange som syns omplassering er en enkel måte å kvitte seg med problemer på. Og noen ganger er det et riktig valg, men jeg er veldig skeptisk til at eldre hunder skal flyttes på.

[Aurora M.]

Jeg vil i utgangspunktet si at det er feil, dersom hunden har hatt et godt liv med eiere som har tatt vare på den. For det første kan man da aldri garantere for hvordan hunden får det den siste tiden, og med alderdomsplager/sykdommer kreves det ekstra mye.. For ikke å snakke om hvilken slutt de vil gi den. Jeg har aldri vært hundeeier, men det er jo selvsagt at en som har hatt hunden i 11 år er mer kompetent til å oppdage når den plages og har det vondt. Det tar tid å bli kjent med en hund og.

Unntaket må da være dersom den omplasseres til noen den kjenner godt, og som tidligere eier kan ha tett kontakt med.

Et annet unntak synes jeg er hunder som har lidd under omsorgssvikt/mishandling. Da er det flott om de får en ny sjanse hos gode eiere som kan gi de noen lykkelige siste år.

[AnonymBruker]

hvis man vil omplassere en 11 år gammel hund uten skikkelig god grunn som at fks man er lagt inn på sykehuset, eller er døden nær selv så har man grunn!!

ikke fordi man skal på ferie eller flytte utenlands, det er et familiemedlem!

[Gjest PinkLeaf]

Jeg tror nok det går, selv om jeg er i mot det. Forutsetningene er nok da at hunden må kjenne de nye eierne godt, altså at de er nære venner eller nær familie med nåværende eiere, og den må få beholde rutiner og vaner. I tillegg tror jeg det bør gjøres over tid, ikke 100% på en gang.

Jeg sier som de over, at det bør være særlig tungtveiende grunner til å omplassere en så gammel hund. De er jo familiemedlemmer, og er vant med nåværende eier. Å overta kjæledyr på grunn av eiers plutselige sykdom/død/ulykke er jo noe annet. Da mamma var alvorlig syk for noen år siden var hunden i nesten et halvt år hos et nært familiemedlem. Men de kjente hverandre godt, og besøkte ofte. I tillegg var hunden kun tre år på dette tidspunktet, som jeg tror var en fordel. Men når hunden er elleve år så skal man ikke ta så lett på det.

[AnonymBruker]

Dyremishandler er det du er om du gjennomfører dette. Håper karma ødelegger resten av livet ditt.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar. Kanskje jeg bør gi litt mer informasjon om situasjonen.

Dette er langt fra en enkel beslutning, men pga. en krise i nær familie må jeg flytte utenlands (til et annet kontinent) på ubestemt tid for å ta meg av mindreårige familiemedlemmer. Hunden har vært på "ferie" hos et vennepar av meg i 3 uker hver sommer de siste 5 årene. Der slår den seg alltid raskt til ro og ser ut til å trives, så det er disse som evt. er aktuelle som "fosterforeldre". Jeg er bare usikker på hva som er best for den. Selv om den alltid virker som den kjenner meg igjen hver gang jeg kommer tilbake etter ferien, er jeg ikke sikker på om den savner meg når jeg er borte. Og om den da vil lide noen nød sånn sett. Hvis dere skjønner?

[AnonymBruker]

Dyremishandler er det du er om du gjennomfører dette. Håper karma ødelegger resten av livet ditt.

Jeg har ikke tenkt å påføre hunden min lidelse. Det er jo nettopp derfor jeg vurderer om det er best å avlive før jeg drar.

TS

[HvittHus]

Hvorfor tar du ikke med deg hunden?

[Gjest Wolfmoon]

TS her.

Takk for svar. Kanskje jeg bør gi litt mer informasjon om situasjonen.

Dette er langt fra en enkel beslutning, men pga. en krise i nær familie må jeg flytte utenlands (til et annet kontinent) på ubestemt tid for å ta meg av mindreårige familiemedlemmer. Hunden har vært på "ferie" hos et vennepar av meg i 3 uker hver sommer de siste 5 årene. Der slår den seg alltid raskt til ro og ser ut til å trives, så det er disse som evt. er aktuelle som "fosterforeldre". Jeg er bare usikker på hva som er best for den. Selv om den alltid virker som den kjenner meg igjen hver gang jeg kommer tilbake etter ferien, er jeg ikke sikker på om den savner meg når jeg er borte. Og om den da vil lide noen nød sånn sett. Hvis dere skjønner?

3 uker eller 3 år spiller liten rolle for en hund. Så når den kjenner personene, og ikke minst de hunden, så synes jeg ikke dette er så ille. I alle fall hvis den ikke har vist tegn til stress o.l. når den har vært der tidligere.

Edit: la til en setning.

Endret 3. mai 2012 av Wolfmoon

[Gjest Wolfmoon]

Hvorfor tar du ikke med deg hunden?

En gammel hund til et annet kontinent med alt det innebærer, både av sykdommer og reiser? Det hadde jeg kalt dyreplageri.

[Portvinpiken]

Vel det kommer jo helt an på. Jeg har selv tatt i mot omplasseringshunder som er godt oppe i årene, og hvis hunden ellers er frisk og rask og fint klarer å tilpasse seg, så ser jeg ingen grunn til å avlive dyret fordi det ikke passer å ha det lengre. Jeg synes det er mer egoistisk og en litt for enkel løsning.

En hund på 11 år kan være så mangt. Noen er kjempegamle når de er 9 år og noen lever til de er 16 uten å være så "gamle". Det står ingenting i TS sitt innlegg om hvilken rase, og hvordan den er som gammel og ovennenvte ting jeg skrev.

Alt er individuelt, og personlig ville jeg selvfølgelig strukket meg ekstretmt langt for å beholde den de siste årene, men MÅ man (og i mine øyne er alvorlig sykdom egentlig eneste gyldige grunn), så vill jeg prøvd å finne et hjem til den.

Problemet er selvfølgelig at de aller, aller fleste ikke er interessert i å overta en gammel hund, da kostnadene med å holde denne ofte blir større enn en ung hund. Er du virkelig glad i hunden ville jeg sett om det fantes et hjem til den og hvor du selv var villig til å sponse/dele evt kostnader. Jeg går dermed ut i fra at hundens velbefinnende er det viktigste for eier.

[HvittHus]

En gammel hund til et annet kontinent med alt det innebærer, både av sykdommer og reiser? Det hadde jeg kalt dyreplageri.

Det er det da nødvendigvis ikke. Et annet kontinent kan jo være amerika, og det skulle da ikke være noe problem å ta med en ellers frisk hund dit.

[AnonymBruker]

3 uker eller 3 år spiller liten rolle for en hund. Så når den kjenner personene, og ikke minst de hunden, så synes jeg ikke dette er så ille. I alle fall hvis den ikke har vist tegn til stress o.l. når den har vært der tidligere.

Edit: la til en setning.

Jeg tenker det jeg også. Men selv om den slår seg til ro der raskt hver sommer, er det sjelden den ser dette paret ellers i året, kanskje 2-3 ganger. Derfor tenker jeg på de som "fremmede" og at det er et "fremmed" sted. Fordi jeg vet ikke hvor mye hunder husker. Men at den slår seg til ro bør vel være et godt tegn på at det kan gå bra?

TS

[Portvinpiken]

TS her.

Takk for svar. Kanskje jeg bør gi litt mer informasjon om situasjonen.

Dette er langt fra en enkel beslutning, men pga. en krise i nær familie må jeg flytte utenlands (til et annet kontinent) på ubestemt tid for å ta meg av mindreårige familiemedlemmer. Hunden har vært på "ferie" hos et vennepar av meg i 3 uker hver sommer de siste 5 årene. Der slår den seg alltid raskt til ro og ser ut til å trives, så det er disse som evt. er aktuelle som "fosterforeldre". Jeg er bare usikker på hva som er best for den. Selv om den alltid virker som den kjenner meg igjen hver gang jeg kommer tilbake etter ferien, er jeg ikke sikker på om den savner meg når jeg er borte. Og om den da vil lide noen nød sånn sett. Hvis dere skjønner?

Ute av syn, ute av sinn :-). Har hunden det godt hos disse menneskene og de er villige til å være "fosterforeldre" ser jeg overhode INGEN grunn til å avlive den! Da er eneste grunnen at man selv vil lette på egen samvittighet når den er i hundehimmelen istedenfor å uroe seg for at den har det bra - noe den tydeligvis har hos disse menneskene. Nei, gi hunden en sjanse - ikke ta fra den livet pga din egen situasjon.

[HvittHus]

Ute av syn, ute av sinn :-)

Jeg må bare kommentere på denne, for hvis du med det mener at hunden glemmer eier, så er ikke det nødvendigvis tilfelle.

Vi har en hund som ikke kan være vekk fra oss eiere. Da sturer han og gråter, samt slutter å spise. Så alle hunder er ikke omplasserbare.