1 1/2-åring som ikke vil legge seg om kvelden

[Gjest Håpløs mamma]

Jeg har altså en jente på 1 1/2 som er helt håpløs å legge om kvelden. Jeg er frustrert og fortvilet og føler at jeg har prøvd alt, skjønner ikke hva jeg skal finne på for å få henne til å sove.

Hun er tidlig trøtt og bør være i seng senest 18.30. Før dette har jeg stelt og ammet henne, samme hver eneste kveld. Faren og jeg legger henne så annen hver kveld. Det går noe greiere med faren enn med meg. En nattasang og så i seng. Så begynner festen... Hun begynner å gråte det øyeblikket jeg legger henne ned. Går jeg ut døren, hyler hun til hun blir hysterisk og begynner å brekke seg, så jeg må være der til hun sovner. Hun reiser seg og står i sengen, gråter og gråter. Noen ganger sitter hun i sengen og alternerer mellom å synge, leke, bable, gråte osv. Reiser hun seg pleier jeg å legge henne ned, enten uten å si noe, eller jeg sier bare f.eks det er natta nå, god natt el.l. Jeg telte da jeg la henne sist, jeg la henne ned 37 ganger... Ikveld kom hun dessverre i seng for sent (nærmere 19) og hadde da tippa over og var "lys våken" igjen. Foreløpig har jeg lagt henne ned 9 ganger. Hun reiser seg opp igjen med en gang og hyler og gråter. Som regel tar det minst en time før hun sovner, sikkert av utmattelse.

På helsestasjonen er det ikke noen råd å få, helsesøster bare smiler og sier ja, ja, det er en sta unge du har fått...

Jeg er så frustrert!

Hjelp, pliiis!

[onyx]

Hvorfor legger du henne ned? Kan hun ikke bare stå der til hun legger seg ned selv?

Her går det heldigvis normalt greit å legge, men vi har perioder og dager da vi enkelt og greit tyr til byssing.

[Gjest TS]

Jeg leser jo det jeg kommer over av råd og de fleste sier legg henne ned uten å gi noe særlig oppmersomhet. Hun gråter også mer når hun står (hun blir f.eks ikke hysterisk når hun ligger nede og gråer).

Hun vil jo helst at jeg enten skal bære henne til hun sovner eller kose med henne mens hun ligger i senga, men det er jo meningen (og på tide!) at hun skal lære seg å finne søvnen selv. Drømmer om den dagen jeg kan legge henne, si god natt og gå *drømme*

[O'hara]

Jeg lurer og på hvorfor du legger henne ned?

Mine tanker er at jeg kan ikke kjenne på min kropp hvor trøtt, sulten, tørst osv dattereen min er. Her har vi laget faste rutiner, så hun vet hva som kommer, vi sier god natt til alt mulig, trappa, speilet, vinduer, ja det meste. Så plasserer jeg henne i sengen, men hun får selv bestemme når hun vil legge seg for å sove. Vil hun gå litt rundt og kysse på wallstickerne, så gjør hun det, eller leser litt i ei bok. Jeg synger ett par sanger, og er noen ganger inne hos henne helt til hun sovner, det kommer an på. Hun får aldri være alene og klage med panisk gråt, småklaging er greit, men aldri gråte alene.

Men ja, vi har hatt perioder hvor hu ikke sovner på en time eller to, og jeg har bare erkjent at slik er det noen ganger/i perioder.

I en periode var hun redd senga, tror jeg, og jeg brukte da å sette henne oppi der med leker på dagtid, skape gode følelser for å være i sengen sin.

Ellers, sover hun for mye på dagtid? Det kan jo og være noe?

Lykke til!

[Gjest TS]

Hun sovner jo ikke når hun står i sengen! Utenom det at jeg legger henne ned lar jeg henne holde på som hun vil. Jeg vet at noen barn trenger lang tid på å sovne, vi har en på 4 1/2 som var sånn inntil nylig, og det er jo helt greit, men han kan jeg gå ifra og han gråter ikke.

Problemet er ikke at hun står i senga, problmet er at jeg ikke kan gå ifra henne. Tidligere la jeg henne ikke ned, og da tok det enda lenger tid...

Dette er ikke en periode, forresten, hun har vært sånn siden hun var baby.

[onyx]

Hun vil vel ikke legge seg ned så lenge hun vet at du kommer så lenge hun står?

[Gjest]

Kanskje hun føler seg utrygg og at det kan hjelpe å sitte ved siden av henne til hun sovner en periode? når hun blir tryggere kan du gradvis fjerne deg lenger og lenger bort fra sengen?

[Nusseli]

Vi har det likadant... nu har vi visserligen tagit bort sidorna på sängen och fram tills vi blev lata så gick det bättre... mindre innstängt, annars så kan du pröva att lägga henne lite innan med favorit bamsen/leken medan du viker tvätt eller grejar med annat i rummet. Vår somnade lättare då. Försök att hitta hennes "trygghet", använd fantasin. Det kan vara vad som helst!

[Gjest TS]

Dette med å legge henne ned har jeg bare drevet med i en ukes tid, og det virker som det tar littegrann kortere tid når jeg gjør det. Ifølge de stedene jeg har lest om det, vil hun etter en stund lære seg at det ikke lønner seg å reise seg da hun bare blir lagt ned igjen. Jeg gir henne ingen oppmerksomhet når jeg legger henne ned. Må jo innrømme at de ikke akkurat har vært noen mirakelkur...

[Gjest TS]

Kanskje hun føler seg utrygg og at det kan hjelpe å sitte ved siden av henne til hun sovner en periode? når hun blir tryggere kan du gradvis fjerne deg lenger og lenger bort fra sengen?

Takk for konstruktivt svar Iza'bella Det var dette vi begynte med (for omtrent - hjelp! - 9 mndr siden) da vi fant ut at det var på tide at hun lærte seg å sovne selv. Dette brukte vi også på storebror, som var relativt lik henne (bare at hun er myyyye verre). Det funket på ham

Hun virker mer sint enn utrygg. Det går jo mye greiere når faren legger henne, selv om det hender at det tar en time når han legger henne, også. Jeg er motstander av skrikekur, men noen ganger tenker jeg at hun jo gråter så mye at vi kanskje like godt skal gjøre det på den måten. Det skjærer i morshjertet når hun gråter!

[Gjest TS]

Vi har det likadant... nu har vi visserligen tagit bort sidorna på sängen och fram tills vi blev lata så gick det bättre... mindre innstängt, annars så kan du pröva att lägga henne lite innan med favorit bamsen/leken medan du viker tvätt eller grejar med annat i rummet. Vår somnade lättare då. Försök att hitta hennes "trygghet", använd fantasin. Det kan vara vad som helst!

Takk for råd :)Hun ligger i sprinkelseng, så det går greit. Hun er ikke interessert i hverken smokk, kosedyr eller kosekluter - I wish! Jeg har prøvd å drive på med noe i rommet, men hun hyler like mye. Føler at jeg har prøvd alt...

[onyx]

Har du prøvd med sprinkelbeskyttere i full høyde? Jeg lagde til tvillingene da de var mindre fordi de sov så urolig og dunket hodene og vekket seg selv og hverandre. Ble roligere med høye kanter også fordi det ble mindre forstyrrelser rundt dem. Det er ikke mulig å se over kanten og ut av senga, blir en liten hule som er trygg og god å sove i.

[Gjest Ts]

Har du prøvd med sprinkelbeskyttere i full høyde? Jeg lagde til tvillingene da de var mindre fordi de sov så urolig og dunket hodene og vekket seg selv og hverandre. Ble roligere med høye kanter også fordi det ble mindre forstyrrelser rundt dem. Det er ikke mulig å se over kanten og ut av senga, blir en liten hule som er trygg og god å sove i.

Hm, jeg er åpen for alle råd, men lurer på hvordan det vil bli å introdusere noe sånt nå som hun er 18 mndr..? Er det mulig å få kjøpt noe sånt? Jeg kan ikke sy og tror ikke jeg kjenner noen som kan det. Hun har forøvrig vanlig sprinkelbeskytter i sengen nå.

[onyx]

Hm, jeg er åpen for alle råd, men lurer på hvordan det vil bli å introdusere noe sånt nå som hun er 18 mndr..? Er det mulig å få kjøpt noe sånt? Jeg kan ikke sy og tror ikke jeg kjenner noen som kan det. Hun har forøvrig vanlig sprinkelbeskytter i sengen nå.

Mine fikk ikke før de var ca 10 måneder, tror jeg, så jeg ville prøvd. Kanksje du kan impovisere med et pledd eller teppe over kanten først?

Sydde de ganske enkelt ved å trekke slike tynn skumgummi man bruker til sitteputer til spisestolre og benker med bomullstoff. Sydde vel 1 søm og trakk over skumgummien. Festet i sprinklene ved å sy med tjukt bomullsgarn. Veldig enkelt og veldig effektivt. Rart man ikke får kjøpt høye kantbeskyttere egentlig...

[Gjest]

Takk for konstruktivt svar Iza'bella Det var dette vi begynte med (for omtrent - hjelp! - 9 mndr siden) da vi fant ut at det var på tide at hun lærte seg å sovne selv. Dette brukte vi også på storebror, som var relativt lik henne (bare at hun er myyyye verre). Det funket på ham

Hun virker mer sint enn utrygg. Det går jo mye greiere når faren legger henne, selv om det hender at det tar en time når han legger henne, også. Jeg er motstander av skrikekur, men noen ganger tenker jeg at hun jo gråter så mye at vi kanskje like godt skal gjøre det på den måten. Det skjærer i morshjertet når hun gråter!

Kan hende hun får for mye eller for lite søvn på dagtid? kanskje prøve ut mer/mindre hvil på dagtid? Har slitt mye med legging her også,så jeg skjønne problemet

[Gjest]

Hm, jeg er åpen for alle råd, men lurer på hvordan det vil bli å introdusere noe sånt nå som hun er 18 mndr..? Er det mulig å få kjøpt noe sånt? Jeg kan ikke sy og tror ikke jeg kjenner noen som kan det. Hun har forøvrig vanlig sprinkelbeskytter i sengen nå.

Kan det være en ide å prøve å ta av en side av sengen og sette opp sengehest i stedet(evt bytte over til juniorseng)? Det har gjort leggingen veldig mye lettere her(er bare 15 mnd)at ungen selv får gå opp i sengen.Roer seg mye fortere enn da vi hadde sprinkler på alle sider.

[bush babe]

Dette med å legge henne ned har jeg bare drevet med i en ukes tid, og det virker som det tar littegrann kortere tid når jeg gjør det. Ifølge de stedene jeg har lest om det, vil hun etter en stund lære seg at det ikke lønner seg å reise seg da hun bare blir lagt ned igjen. Jeg gir henne ingen oppmerksomhet når jeg legger henne ned. Må jo innrømme at de ikke akkurat har vært noen mirakelkur...

Å forvente resultat etter bare en uke er ganske optimistisk på et barn som er 1 1/2 år. Begynner du med en rutine så er det viktig å ikke bare gi opp, bare fortsett slik du gjør, så om en måned, kanskje to, har hun skjønt at det ikke hjelper å reise seg opp.

[Gjest Gjest]

Har hun noe favorittmusikk? Her har Tulla på straks ett år nettopp fått seg cd-spiller på rommet, der står favorittmusikken (Queen av alle ting, Freddie Mercury er visst toppers) laaaaavt på hele natta, og nå våkner hun skjeldent om natta i forhold til før.

Vi har også hatt lignende trøbbel med legginga i det siste, med byssing, bæring, flasker, raserianfall og hysterisk gråt til hun sovnet av utmattelse. I kveld prøvde jeg noe nytt, og gjorde følgende: Grøt, flaske, stell, pysj. Inn på rommet, synge og lese aftenbønn før jeg la henne i senga og sa god natt. Skrudde på nattlampa (lyser veldig svakt, har hatt den siden fødselen ca), skrudde på Queen og satte meg på gulvet ved senga.

Jeg satt med ene øret mot senga, slik at jeg kunne se henne i sidesynet men det så ut for henne som om jeg ikke så på henne. Så snart hun la seg ned, snudde jeg meg mot henne. Snudde meg øyeblikkelig tilbake så snart mindre enn 50% av kroppen var i kontakt med madrassen.

Det tok to timer, hun herjet endel rundt, men hun gråt seg for første gang på flere uker ikke i søvn! Hun oppfattet temmelig kjapt at hun ikke fikk oppmerksomhet ved å herje, men ved å legge seg ned.

Ellers synes jeg at å gjøre senga til et hyggelig sted ved å la henne leke der på dagtid var et veldig godt tips!

[annma25]

det aller viktigste er rutiner. etter kveldsmat går vi på badet, pusser tenner, osv. da vi går innpå soverommet er det en nattabok, en nattasang og en god nattaklem. dette har barna mine vært vant med siden de var babyer, så de vet at er det leggetid så er det leggetid. hvis foreldrene går inn til barnet bare det kommer med noen lyder når han/hun vil opp, så er det jo klart at man vil lage de lydene man kan for å få denne oppmerksomheten og prøve å komme opp igjen.. ha fast rutine ved leggetid, gjør det du skal, snakk gjerne på forhånd om at f.eks etter nattasangen går mamma/pappa ut, da skal du sove. når man har gått ut, så hører man jo forskjell på gråten og om barnet bare trasser eller om han/hun har vondt. samtidig er det viktig at leggetid blir en positiv ting, det skal ikke bli noe barnet gruer seg til.

[Redbull]

Hun får annen mat før hun legger seg også, enn bare pupp rekner jeg med?

Faste rutiner så hun vet hva som kommer.

Endret 3. mai 2012 av Redbull