Pengebekymringer til sommeren, når vi flytter sammen.

[AnonymBruker]

Jeg er litt redd fortiden, for hvordan ting vil bli i sommer. Jeg tar kanskje sorgene på forskudd, og det er dumt.. det har jeg slik at jeg skal bli samboer med kjæresten min. Han er en del år eldre enn meg og har en fast(ferdigutdannet) jobb, jeg studere på vgs nå(skulle egentlig vært ferdig men hadde friår pga skade). Nå får jeg borteboerstipend på 5400 i mnd og får også barnebidrag fra min far siden jeg enda går på vgs og er over 18, får mye fra han i mnd fordi han tjener mye, dette begynte jeg å få i januar og ALT jeg får hver mnd av det settes av til lappen som jeg begynner på nå( så sitter ikke igjen med noe av det til overs denne semesteren).

Men når jeg flytter i sommer flytter jeg til en an by, jeg tror jeg får borteboer der også men jeg er så redd for at jeg enten ikke får det, eller at det tar lang tid.. jeg må jo trosalt bet husleie i juli og aug. der vi flytter. Barnebidraget stopper i juni og kommer ikke igjen før jeg har sendt inn dokumentasjon om at jeg har fått plass på skolen så de får jeg heller ikke før juli/aug/sept. Jeg har selvfølgelig planer om å jobbe, men det blir min første jobb og jeg er redd for at det skal ta litt tid før jeg før noe og at jeg heller da ikke får jobb før aug/sept... jeg er altså redd for de sommermnd akkurat når jeg flytter, fordi jeg da må betale både leie og depositum, og også ha noe å leve for.

Jeg sparer endel hver mnd nå så jeg har noe å rutte med, men jeg føler at det er enda verre fordi jeg skal bo med han. Jeg synes liksom det er flaut å ha så lite når han tjener bedre enn meg, jeg er jo også yngre og jeg føler jo jeg må ligge på samme nivå som han. Vi er begge voksne og seriøse, og jeg kan tenke meg han ikke ville tenkt sånn, og han forstår meg nok, men likevel... jeg er så redd for at jeg liksom ødelegger for oss.. disse mnd her.. at han må liksom legge ut for meg eller noe.. Jeg bli nitten i høst.

Jeg har vurd å ringe allerede nå for å forhøre meg med jobb, jeg vil gjerne jobbe på gamlehjem el sykehjem, da jeg skal utdanne meg innenfor helsesektoren i 2013. Jeg har også slitt med mye angst før, og synes det å ringe å høre rundt er litt ekkelt.. jeg føler meg teit rett og slett. Er det noen som har noen råd? eller som tror dette vil ordne seg? Jeg håper bare ikke vi får en leil med mye depositum.. vet dere om det er vanlig å bet dette på nedbetaling eller hva? Takker for eventuelle svar!

[Gjest Tekola]

Debositumet må betales med en gang dere skriver under kontrakten, men dere kan se på det som en slags sparekonto. Vet at noen banker har muligheter for depositumslån, kanskje det hadde vært noe?

Ring rundt, sykehjem trenger alltid assistenter! Si også at du har tenkt til å utdanne deg innen det, da vil de nok gjerne ha deg!

Ellers, snakk sammen. Spesielt om sånne bekymringer. Det er kjempeviktig når man bor sammen!

[AnonymBruker]

Jeg sparer endel hver mnd nå så jeg har noe å rutte med, men jeg føler at det er enda verre fordi jeg skal bo med han. Jeg synes liksom det er flaut å ha så lite når han tjener bedre enn meg, jeg er jo også yngre og jeg føler jo jeg må ligge på samme nivå som han. Vi er begge voksne og seriøse, og jeg kan tenke meg han ikke ville tenkt sånn, og han forstår meg nok, men likevel... jeg er så redd for at jeg liksom ødelegger for oss.. disse mnd her.. at han må liksom legge ut for meg eller noe.. Jeg bli nitten i høst.

Ta det med ro, han vet at du ikke tjener mye (du går jo på vgs) og har likevel valgt å være sammen med deg og bli samboer med deg til sommeren. Ta det opp med ham, si hvordan du har det og diskutér hvordan dere skal løse ting fremover. Det er viktig å kunne snakke med samboer om økonomi.

Det løser seg

[AnonymBruker]

Når du bor sammen med kjæresten har du ikke krav på bidrag.

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar. Har tenkt litt over det, og jeg bør prøve å snakke litt mer åpent om det med ham ja, kan hende han forstår situsjonen litt bedre da. Jeg sendte en søknad til et sykehjem som trengte pleiemedhjelper her om dagen, hadde en del forskjjellige jeg ville sende søknad til men tok bare en tilfeldig akkurat da, og fikk faktisk svar på mail at søknaden virket veldig intr og at hun skulle ringe meg den og den datoen.

Gruer meg dog for hva hun vil spørre om. Hva TROR dere hun vil spørr om? Synes det er unødvendig om hun spør om jeg har jobbet innenfor det før og slikt, regner jo med hun har sett cv en min? Er så redd for å virke stresset eller dumme meg ut på tlf, er helt annerledes i virkeligheten!

Du som skrev jeg ikke hadde redd på barnebidrag om jeg bor med kjæreste. SELVFØLGELIG har jeg det! Det har jo ingenting med saken og gjøre. Han forsørger jo ikke meg. Kilder?? De spurte ikke om noe sånt da jeg søkte sist gang.

[AnonymBruker]

Du vil få avslag på utvidet barnebidrag når du velger å gå inn i voksenlivet som samboer. Nei, han forsørger ikke deg, men dere får stordriftsfordeler med å være to, samt at du ved å få deg samboer erklærer deg selv for helt voksen og uavhengig.

[AnonymBruker]

Du vil få avslag på utvidet barnebidrag når du velger å gå inn i voksenlivet som samboer. Nei, han forsørger ikke deg, men dere får stordriftsfordeler med å være to, samt at du ved å få deg samboer erklærer deg selv for helt voksen og uavhengig.

For noe tull!

[Gjest Normalfordeling]

Den praten om økonomi og fordeling MÅ du ta i forkant. Hva dersom du faktisk ikke har rett på barnebidrag? Hva om du ikke har rett på borteboerstipend? Hva gjør dere da? Hvem skal betale hva og hvor mye? Skal dere dele 50/50 selv om den økonomiske situasjonen er veldig ulikt for dere begge? Alt dette må på bordet først slik at du kan gjøre et valg du kan leve med. Flytter dere sammen uten denne diskusjonen så har du mistet alle forhandlingskort. Du blir mer sårbar for alternativet ditt dersom du ikke godtar eller får forhandlet deg til en rimelig avtale er at du flytter fra ham.

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, for noe tull ang b.bidrag. De spør ikke på søknaden en gang om jeg har samboer. At jeg har samboer har jo ingenting å si for et barnebidrag, jeg får på vgs enda og er over atten, og min far tjener mye. Selv om jeg hadde hatt inntekt måtte han bet. b.bidrag.. det sa nav til meg selv, og dette er ikke penger FRA nav, det bare går gjennom dem.

Ja, jeg er klar over at man må snakkes om det, det har vi til en viss grad og men alt er ikke så lett når vi når har avstandsforhold, liker jo mest å snakke om ting face to face. Likevel så har jeg hvertfall fortalt han om mine bekymringer økonomisk i sommer. selvom det på mange måter nesten garantert ikke kommer til å gå utover ham, så synes det det er greit han er klar over det.. for min egen del også.