Jeg sliter med min sønn på 15 år

[Gjest En mor]

Min sønn er 15 år og sikkert en vanlig 15-åring. Men jeg synes ting er så tungt nå, er det vanlig oppførsel eller er det noe spesielt? Håper noen som kan bidra svarer.

Han er altså 15 år og en snill og grei gutt. Skolelei slik at alt med skolearbeid og lekser er et ork. Ingen spesielle interesser utenom data og spilling. Mange venner, noen ganger for mange og stor utskifting.

Han er nok noe i opposisjon pga at faren og jeg flyttet fra hverandre for noen år siden. Han utnytter det for det det er verd.

Problemet mitt er at han er så likegyldig, han bryr seg ikke om noen ting. Jeg kan ikke stole på han når det gjelder avtaler, han "glemmer" det han vil glemme. Han svarer meg ikke på tlf hvis han ikke vil svare. Han vil helst være ute med venner hele døgnet og det er så vidt han er hjemmom for å sove.

Jeg blir så sliten av å mase. Alt jeg sier blir tatt ille opp. Jeg synes han viser for lite hensyn til andre, jeg synes han mangler respekt for meg. Han ber om penger, om tjenester, om ting. Men når jeg ber om at han holder avtaler etc fnyser han av det.

Jeg er på nippen til å gi opp. Bare gi faen. La han komme og gå som han vil, ikke bry meg om han sover nok, spiser nok, leser lekser. Jeg vet jo at jeg ikke kan gjøre det, men jeg er så sliten.

Jeg skjønner ikke hvordan det har blitt slik. Han er oppdratt til å være selvtendig, men å ha respekt for andre mennesker. Han har søsken som har en helt annen oppførsel.

Vær så snill å spar meg for svar som sier at jeg får som fortjent, at det er min skyld at han er slik. Jeg holder på å jobbe ræva av meg for at ungene mine skal ha det bra og vokse opp til å bli bra mennesker.

Jeg er bare så sliten og så lei av å alltid mase, true, lokke, be.

[AnonymBruker]

Mase, true, lokke og be.. Hva med konsekvenser? Tror det eneste som hjelper er å være konsekvent.

Om han ber om penger men ikke overholder avtaler, trekk de tilbake.

Svarer han ikke når han er ute, så får han ikke gå ut neste gang.

Det er fullstendig vanlig at tenåringer ikke synes mamma er verdens kuleste, men de må ha respekt for deg allikevel.

[Gjest damen]

Jeg har tenåringer, og det en blandet fornøyelse...

Det er som om aliens har kommet ned og tatt kontrollen, og oppførselen kan være deretter.

Jeg vil bare si helt kort at vi har et "system" med naturlige konsekvenser. Det vil si at du må gi for å få, og du må delta for å bli inkludert. Det er ingen selvfølge at ungene får ha nettilgang hele døgnet, får fylt på mobilen sin eller blir kjørt rundt. De får ikke penger uten videre og de får ikke være med på ting om de har oppført seg helt på trynet.

Sistnevnte har bare skjedd to ganger, og det svei for ungjenta da hun var den eneste som ikke fikk bli med på det vi hadde planlagt(tro meg- hun fortjente det hun fikk).

De har stor frihet og jeg stoler på de, for de har vist at de er til å stole på. Men om tilliten brytes så må vi jobbe oss tilbake igjen.

Hvis du uforbeholden bare gir han "alt" så har du ingenting igjen han vil ha, og i tenårene er avkommet vårt 100% nytteetiske. Ved siden av selvfølgeligheter som respekt og kjærlighet så trenger han også rammer rundt seg, og selv om det ikke føles sånn så er du sjefen i hjemmet.

Ta tilbake voksenrollen din ved å ta kontrollen over hverdagen. Det er du som bestemmer reglene i huset, og det er du som har makten til både å belønne og sanksjonere.

[Gjest En mor]

Mase, true, lokke og be.. Hva med konsekvenser? Tror det eneste som hjelper er å være konsekvent.

Om han ber om penger men ikke overholder avtaler, trekk de tilbake.

Svarer han ikke når han er ute, så får han ikke gå ut neste gang.

Det er fullstendig vanlig at tenåringer ikke synes mamma er verdens kuleste, men de må ha respekt for deg allikevel.

Konsekvenser. Det jeg har er å ikke gi penger. Hva om han låner av andre? Stjeler? Jeg har kuttet ned, nå får han ikke automatisk inn på konto hver uke, men når han fortjener det.

Får lov til å gå ut? Jeg kan ikke fysisk stanse han. Jeg har ikke nektet han å gå ut fordi jeg frykter hva som skjer om han nekter å høre på meg. Enn om han bare går? Jeg er ikke fysisk sterkt nok til å stanse han. Og forsøker jeg og taper, ja da har jeg virkelig tapt. Da har jeg ingenting å stille opp med mer. Da er all respekt borte.

Er det ingen som har tips til hva man kan si for å trenge inn? Argumenter for å få han til å forstå at hele verden kretser faktisk ikke rundt han. At i den virkelige verden må man faktisk ta hensyn til og bry seg om andre.

[AnonymBruker]

Om du jobber med dette ut i fra frykt, så vil du tape uansett. Se for deg hva som er det verste som kan skje, og se for deg den helt ut. Skulle du nekte han å gå ut, hva frykter du mest skal skje?

Om han nekter å forholde seg til reglene du har, og kommer og går som han ønsker ville ejg kontaktet barnevernet for hjelp. Han må forstå at du gjør hva som helst, for at han ikke skal ende opp på gal vei. Barnevernet kan veilede deg med hvordan du skal kommunisere med han, og de kan også snakke med han for å prøve å få han til å forstå.

Jeg tror vi mødre er alt for redd for alt det gale som kan skje, og derfor våger vi ikke å gjøre de tingene vi må for å få stopp på det. Det vil si at de unge egentlig kan oppføre seg og gjøre som de vil, fordi vi lever med frykten for hva som kan skje om vi gjør si og så.

For å klare å ta vare på han, må du samtidig ta vare på deg selv. Derfor er det godt mulig at du må ha hjelp utenifra, for å komme inn på en sunnere vei der dere to finner en løsning sammen som kan fungere for dere.

Om far er inne i bildet, kan det være en mulighet for at han bor hos han en stund?