R-E-S-P-E-C-T

[Gjest Aretha]

Jeg har vært samboer i 2 år med en fin fyr som er noe vinglete og ustrukturert. Dette har ikke vært noe stort problem før, men i helga eksploderte det nærmest i ansiktet mitt.

På fredag var planen vår var at jeg skulle lage middag til kl. 1800, mens han skulle treffe noen kompiser i byen. Kl. 1930 spiser jeg alene, mens han havner på fylla med kompisene.

På lørdag hadde vi en skikkelig oppvask. Jeg er fortsatt hissig, kjefter, gråter, prater og forklarer. Han er ydmyk og krypende, ber om unnskyldning og lover forbedringer.

På søndag gjør vi en kinoavtale kl. 1700. Han skal se fotballkamp først på en pub, så vi blir enige om å møtes utenfor kinoen. Han kommer ikke. Har ikke pratet med han siden.

Jeg tolker disse hendelsene som utslag av manglende respekt. Avtalene han gjør med meg er tydeligvis ikke viktige. Dette føles skikkelig sårende. Jeg synes han behandler meg skikkelig dårlig og at jeg fortjener en litt bedre oppførsel. Er sint & sur på meg selv for at jeg ikke får mer anerkjennelse, samtidig som jeg ikke skjønner hvorfor. Jeg er ingen ydmyk nikkedukke uten egne meninger som logrer for han hver gang han kommer.

Hvordan skal jeg, i Aretha Franklin's ånd få Respect??? Har skjønt at respekt ikke er noe jeg kan forlange, men noe som jeg må gjøre meg fortjent til, men hvordan????

[Gjest Madam Felle]

Du er tydeligvis ikke førsteprioritet hos han, for andre ting er viktigere. Jeg vet ikke hva du kan gjøre for å få respekt, men ville stilt meg spørsmålet om livet deres sammen er verdt dette.

Det han egentlig sier er at du ikke er viktig for han, og jeg tror jeg hadde tiltet om min kjære hadde gjort noe slikt mot meg. En kan aldri forandre et annet menneske før det menneske er klar for det selv, og det virker ikke som han er klar for det. Når dere hadde en samtale om dette på lørdagen, og alllerede søndagen er det flydd ut av hodet på han, kan en stille spørsmål om han hører på deg i det hele tatt.

Jeg tror jeg ville reurdert hele forholdet, og sagt det til han, for du kan risikere å få mange flere slike smeller. Eller rett og slett spørre han hva som må til for at han skal høre det du sier. Du bør kanskje være rolig når du sitter deg ned og snakker med han. For jeg tror det er lettere å la det fly gjennom hodet hans om du er sint. Kanskje han hører på deg, eller ikke, det vil jo tiden vise, men jeg synes ikke du skal la deg bli behandlet på denne måten. For jeg mener det er totalt mangel på respekt fra hans side.

Gå inn i tenekboksen før du setter deg ned og snakker med han, for det tror jeg du har behov.

[Gjest GreenSky]

Argh! :x Det er noe av det verste jeg vet, avtaler som går i vasken uten noen forklaring. Skjønner godt at du er sur. Det minste han kunne ha gjort var å si fra i god tid dersom han ikke rakk avtalen eller gjorde om på planene, synes jeg. Det er heller ikke urimelig av deg å forvente dette.

Det blir litt feil vinkel synes jeg at du skal forandre deg for å få respekt. For det er nemlig en selvfølge å holde avtaler dere i mellom/gi beskjed hvis noe uventet skulle dukke opp.

Jeg foreslår at du gir han en smak av sin egen medisin, så kan han se hvordan det føles.

[Gjest som Factor]

Vanskelig situasjon. Det vil ta lang tid for at du skal klare å opparbeide deg respekt.

Synes ikke det er en god ide å la han smake sin egen medisin. Da har du bare sunket ned på hans nivå og det er under din verdighet :blunke:

Virker på meg som om han har problemer med å forplikte seg, dvs. han har 2 problemer:

1. Mangel på hengivenhet eller manglende ønske om å gi noe til deg/ søke ditt beste

2. Mangel på "frivillig tvang"/ engasjement dvs. han mangler den indre plikten til å fortsette forholdet deres.

Hva du skal gjøre, vet jeg ærlig talt ikke

[aline]

skjønner at det er frustrerende, og ville snakket med ham om hva han mener med å oppføre seg slik. Om han virkelig bryr seg nok om deg og deres forhold.

Men, jeg ville også begynt å planlegge deres "samvær" med mer bevissthet om hans tidligere oppførsel.

De dagene du skal lage middag til dere, skal han IKKE ut å møte kompisser først!! Enten får han ut å møte kompisser, og da fikse seg mat selv på et eller annet vis, slik at du også kan bruke de dagene best mulig for deg og ikke sitte å vente med kald middag!!

De dagene dere skal på kino, skal han IKKE på pub først med gutta å se fotball eller noe som helst annet.

Skal han på pub å se fotball, så får han bruke tiden på det, og ikke love seg bort på noe som han tydeligvis ikke klarer å holde.

Skal dere ha "dere-kvelder" med middag eller kino eller annet, så er det KUN det som skal gjøres den dagen (bortsett fra jobb da selvsagt), og det skal da IKKE være aktuellt at han skal bare ditt og datt først!

Det er snakk om å prioriterer, og han er kanskje ikke så flink til å se ting selv, du derimot kjenner hans negative sider nå, og vet av erfaring at det er dumt å legge felles middag på dager han skal ut med gutta først, så derfor synes jeg godt du kan si ifra at dette skal legges på separate dager.

Har snakket med flere i lange forhold der en eller begge har mye annet/andre som de også vil prioritere, som faktisk setter opp datobestemte dager på kalenderen, som KUN er til samvære mellom dem, så blir de dagene sikre og litt hellige.

Tror det kanskje kan lette litt på frustrasjonen også dersom du slipper å sitte å vente, selv om det er fordi dere har "organisert" hverdagen/avtaler bedre, og ikke er fordi han har bedret seg.

Tenk på deg selv, legg planene slik at du selv kan få en best mulig hverdag med partnern(både når han er der og når han ikke er der), dersom du fremdeles ønsker å være i forholdet.

Unngå situasjoner du VET kan skape konflikt, som f.eks avtaler som binder deg når han først skal noe du VET kan skli ut.

Og å ringe/melde fra om forsinkelser etc til avtalte ting, det bør kunne ses på som ett MUST!! det trengs ikke mer en en liten melding, så VET ihvertfall den andre parten!!

Lykke til uansett.

[Gjest K@N]

Jeg skjønner godt du reagerer og blir både skuffet og sinna dersom dette er et gjennomgående emne i deres forhold.. Men .... Dersom dette var en ting som skjedde i ny og ne var vel kanskje din reaksjon en smule overveldende for ham?? Jeg mener :

På lørdag hadde vi en skikkelig oppvask. Jeg er fortsatt hissig, kjefter, gråter, prater og forklarer. Han er ydmyk og krypende, ber om unnskyldning og lover forbedringer.

Hadde jeg vært mann og ikke hadde skjønt at dette faktisk var et problem for dama mi... Ja da ville jeg nok blitt rimelig usikker på hv denne reaksjonen betydde..

Så det beste du kan gjøre er vel å forsikre deg om at han vet hvor du står i forhold til avtaler - og at det du forventer er at han i allefall kan ringe og si ifra dersom noe endrer seg.. forutsatt at du ser for deg et videre forhold med ham da..

Tror jeg ville gitt faen jeg - en jeg ikke kan stole på husker og prioriterer sine avtaler med meg ville jeg ikke hatt som partner for livet...

[Gjest Hilde K S]

Håper han ikke ligger på sykehuset nå, i koma etter en påkjørsel...

Helt ærlig hadde jeg satt foten ned og sagt at dersom dette skjedde en gang til var det over og forbi. Adjø.

[Gjest Anonymous]

Litt dramatisk da å true med å bryte forholdet fordi du ble "stood up" noen ganger. Ta ansvar for ditt eget liv. Du sier han er vinglete og da er det beste du kan gjøre å innrette deg etter det. Kan ikke forandre han.

[la Flaca]

Begynner å lure på alderen på denne gutten jeg, når jeg leser hvordan han ter seg. Exén var ekstremt umoden i så måte, men så lå det også i kortene at han ikke var til å stole på. (narkotikamisbruk osv.)

Nå har jeg en mann som aldri har brutt en avtale, og er 110% til å stole på. Og jeg har forstått at de aller fleste mannfolk faktisk behandler kjæresten sin med respekt. Jeg hadde ikke tatt til takke med mindre! Mitt råd er faktisk at du finner deg et skikkelig mannfolk som fortjener deg.

[Gjest Anonymous]

Litt dramatisk da å true med å bryte forholdet fordi du ble "stood up" noen ganger. Ta ansvar for ditt eget liv. Du sier han er vinglete og da er det beste du kan gjøre å innrette deg etter det. Kan ikke forandre han.

:o Det går vel han og prate om det og si at hun føler seg tilside satt. Kan jo være at han bare ikke er klar over at det sårer henne, men jeg sier som la flaca, lurer litt på hvor gammel han er

[Gjest GreenSky]

Tja, eksen var slik i begynnelsen av forholdet. Og da var han 30. Det trenger slett ikke være noen "fjortis" hun har med å gjøre.

[Factor]

Er enig med "anonym" og reagerer også på noen av rådene her som sier at hun det beste hun kan gjøre er å finne seg en annen mann. De er tross alt samboere og bør vel prøve å arbeide seg gjennom dette.

Har ikke den respekten du får noe å gjøre med din egen selvrespekt?

Dessuten, respekterer du han?

[la Flaca]

Tja' date= eksen var slik i begynnelsen av forholdet. Og da var han 30. Det trenger slett ikke være noen "fjortis" hun har med å gjøre.

Uansett alder. En sånn oppførsel hadde jeg ikke giddet å forholde meg til. Hadde følt meg mer som ei mor enn kjæreste. Det kryr av flotte mannfolk, hvorfor ikke la de egoistiske små "drittungene" leve sitt eget liv i fred for ansvar og avtaler?

[Gjest Aretha]

Hovedinnlegger her... Takk for svarene. Til info er samboeren min 34 år og såkalt "leken og gutteaktig" (les: egoistisk og umoden kanskje). Fikk akkurat en melding fra han - det er helt utrolig - han skjønner ikke at jeg enda er sur...............?!?!?! Han hadde kommet til kinoen 17.45 (avtalen var kl. 1700) og da jeg ikke var der (og han hadde glemt mobilen) gikk han likegodt tilbake til puben! Jeg sov da han kom hjem, så noe prat om hva som hadde skjedd ble det ikke.

Det er ikke bare respekt som er problemet vårt, det er fa... meg KOMMUNIKASJON.

[Gjest lurven]

syns du skal ta igjen med samme mynt jeg

pønske ut en skikkelig hevn som svir..

[Gjest GreenSky]

syns du skal ta igjen med samme mynt jeg

pønske ut en skikkelig hevn som svir..

Ja, det synes jeg også. Det er en barnslig ting å gjøre, men du har jo tross alt prøvd å snakke med han om det, likevel gjentar det seg. Lurer litt på om han kanskje ville tenke seg om hvis han fikk oppleve hvor kjipt det kav nære. Kanskje ikke en hevn som "svir", men at du gjør det samme selv, kanskje.

[Gjest Anonymous]

- det er helt utrolig - han skjønner ikke at jeg enda er sur...............?!?!?!

:o :o Vet at menn kan være trege i oppfattelsen, men denne tar nesten kaka.

[Gjest lurven]

Ja, det synes jeg også. Det er en barnslig ting å gjøre, men du har jo tross alt prøvd å snakke med han om det, likevel gjentar det seg. Lurer litt på om han kanskje ville tenke seg om hvis han fikk oppleve hvor kjipt det kav nære. Kanskje ikke en hevn som "svir", men at du gjør det samme selv, kanskje.ja det er ganske barnslig..

men nødvendig.

noen trenger en skikklelig støkk for å lære

[Gjest Madam Felle]

Jeg ville tatt meg en alvorsprat med han. For han oppfører seg som en liten bortskjemt drittunge som tydeligvis er vant til at verden kretser rundt han.

På meg virker det fortsatt som at han driter i deg. Stygt sagt, men alvorlig talt. Kommer en så seint til en avtale har en vett nok i hodet til å ringe. At han hadde glemt mobiltelefonen er jo bare tull, for det finnes vel andre telefoner han kunne ha brukt.

Når ha så finner ut at du er gått prøver han ikke da heller å få tak i deg, men velger å gå tilbake til puben????????? Unnskyld meg, men hva er det du er sammen med???

Det er som du selv sier, det handler ikke bare om respekt, for det har han ikke for deg. Men også om komunikasjon, noe han tror han ikke behøver i et forhold.

jeg står fortsatt for det jeg skrev tidligere, om at du burde snakket med han når du selv var rolig. Spurt han rett ut om han hadde likt det omd u kom så seint, eller bare ga faen.

En stor klem, for du er sammen med en dritt av stor dimensjon

[aline]

Jeg synes heller du skal prate med ham mer først, dersom du ønsker å fortsette ett forhold med ham.

Men du kan jo snu situasjonen for ham verbalt, spør ham hvordan HAN ville reagert dersom han sto utenfor kinoen og ventet og du ikke kom.

Spør hvordan han ville følt det når han så gikk hjem alene, uten kinoturen og kjærsten, og ble sittende alene uten å høre ett knyst, helt til det var like greit å legge seg!

Hør hvor koselig han hadde syntes det var dersom han hadde brukt tid på å lage middag til dere, for så å måtte spise kald middag alene etter lang ventetid, uten å høre ett knyst fra deg, og etterpå finne ut at du hadde driti i avtalen med ham til fordel av en fyllekule med vennindene eller en treningsrunde du plutselig fikk lyst til å ta!!

Dersom prat ikke funker, så kan jeg gå med på å prøve med hans egen medisin, men gi ham muligheten til å forstå først.

Jeg har en kjærste som er barnslig, som ikke alltid gidder høre etter hva jeg sier til ham, så han glemmer hva jeg har fortalt skal skje (ikke avtaler med meg altså, da hadde det blitt bråk, men møter jeg skal på og slikt, som gjør at han ikke får tak i meg, da blir han kjempefrustrer og redd inntill jeg må "minne ham på" at jeg faktisk har fortalt ham dette!!!) og han har så absolutt ikke likt syn som meg på alt og fatter ikke bestandig hvorfor jeg blir sint over ting han ikke synes er noe å bli sint over. (han "mener det jo ikke sånn"... )

jeg prøver i det lengste å komunisere, forklare og fortelle og vri det i alle vinkler for at han skal forstå. Det er ikke alt som har funket enda, men jeg kan da ikke bare droppe ham, vi har så mye mer som er verdifullt!

Men innimellom så gir jeg ham av hans egen medisin, når det ikke har funket med gjentatte forklaringsrunder, men det er ikke alltid det funker heller.