Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2004 #1 Skrevet 26. januar 2004 Nå har jeg endelig tatt mot tol meg...........Jeg har klart å bryte med kjæresten min. Denne gangen var jeg forberedt på alle hans argumenter og meninger om hvorfor vi bør være sammen. Denne gangen tror jeg at jeg skal klare å holde meg hard. Det er på tide å ta vare på seg selv, respektere seg selv. Jeg vil ikke godta flere år med kritikk, kontroll, nedlatenhet og selvutslettelse. Nå skal jeg være flink å holde meg hard. Ikke la han snakke seg "inn" i livet mitt igjen. Ikke falle for sjarmen hans eller lovnadene om at han skal forandre seg. Jeg kan ikke leve i et forhold hvor det er enveiskjøring, hvor det ikke eksisterer kos og gleder. Måtte til og med be om å få en klem eller trygle om å få en hånd å holde i....... Tenk, jeg som før var en sterk og uavhengig person, har blitt en liten grå mus........... Det er på tide å finne igjen mitt gamle jeg, den jeg og alle mine nærmeste satte sånn pris på. Den jenta som alltid hadde et smil, alltid fant løsninger, alltid hjalp de som ikke hadde det så godt, som alltid var entusiastisk. Gleder meg til å starte på nytt. Gleder meg til å være meg selv, uten å være redd for å bli kritisert for å være den jeg er. Gledermeg til å være FRI!
Qtee Skrevet 26. januar 2004 #2 Skrevet 26. januar 2004 Ville bare ønske deg lykke til! Høres ut som en god forandring.
Gjest GreenSky Skrevet 26. januar 2004 #5 Skrevet 26. januar 2004 Etter hva du beskriver her har du gjort det riktige valget. Du høres ut som en tøff og sterk person. Jeg ønsker deg lykke til!
~Moon~ Skrevet 26. januar 2004 #6 Skrevet 26. januar 2004 Høres ut som riktig avgjørelse for deg. Lykke til med ditt nye liv
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2004 #7 Skrevet 26. januar 2004 Takk for all støtte. Jeg trenger det mer enn noensinne akkurat nå. Han har sendt meg en del tåredryppende meldinger allerede, samt en laaaang e-post hvor han forteller hvor glad han er i meg. Jeg har vært kjempeflink å ikke svart på noe som helst. Det blir verre når jeg kommer hjem og han begynner å ringe på døra. Vi har nemlig aldri vært samboere.....han har trengt tid....(nå ser jeg selv at han har styrt og kontrollerte absolutt ALT i livet mitt....) Han flyttet inn som nærmeste nabo for et par år siden...........( bare det sier jo sitt) Jeg skal ikke åpne, eller svare på hans henvendelser mer. IKKe gå inn på en diskusjon med han...da vet jeg alt for godt hva som skjer- han manipulerer meg til å tro at det er jeg som er feilen, og at jeg er heldig som har han til å passe på meg.... Det er IKKE meg det er noe galt med!!!!!!!! Jeg fortjener respekt, varme og omtanke og ikke minst følelsen av å vær bra nok som jeg er!!
Gjest K@N Skrevet 26. januar 2004 #8 Skrevet 26. januar 2004 Koble ut ringeklokka, legg av telefonen og kryp ned i et teppe i sofaen med en bok eller en film du virkelig kan la deg forsvinne inn i - og la han ringe... Vær sterk! -K-
Gjest som factor Skrevet 26. januar 2004 #9 Skrevet 26. januar 2004 Har du tid og anledning, så skriv ned 10 årsaker til at du vil ut. Når du begynner å tvile på om valget ditt er riktig, leser du gjennom lista di igjen - heng den gjerne opp i leiligheten - godt synlig. Det hjelper. Husk å påminne deg selv om hvorfor du tok dette valget. Lykke til!!!
Gjest Poirot Skrevet 26. januar 2004 #10 Skrevet 26. januar 2004 Overnatt hos noen venner en liten stund, eller ihvertfall gjør ting på kveldstid.
Usikker Skrevet 26. januar 2004 #11 Skrevet 26. januar 2004 Ønsker deg lykke til. Du beviser - ved dine tanker her - at du fortsatt er DEG!
Gjest Anonymous Skrevet 26. januar 2004 #12 Skrevet 26. januar 2004 Takk for gode råd. Han erklærte nå nylig på mail at han ikke aktet å gi meg opp så lett....... Han sa også at han var villig til å gå i seg selv( hørt det før) og at han ikke ville miste meg( det skulle han tenkt på litt før) Ikke sant? Dette er utrolig slitsomt
La Guapa Skrevet 26. januar 2004 #13 Skrevet 26. januar 2004 :D YOU GO GIRL! Ønsker deg lykke til og alt godt! Guapa-hølloinna-Auto :blunke:
Gjest GreenSky Skrevet 26. januar 2004 #14 Skrevet 26. januar 2004 Takk for gode råd. Han erklærte nå nylig på mail at han ikke aktet å gi meg opp så lett....... Han sa også at han var villig til å gå i seg selv( hørt det før) og at han ikke ville miste meg( det skulle han tenkt på litt før) Ikke sant? Dette er utrolig slitsomt Jeg tror det er viktig for deg å gjøre deg "beinhard" og ikke svare på noen av henvendelse hans. Høres ut som en fyr som ikke vil gi opp så lett.
Catzy Skrevet 26. januar 2004 #16 Skrevet 26. januar 2004 Gratulerer! Hvis du har sånne ringegrupper på mobilen din, så lag en gruppe for "uønsket kontakt", og ikke slipp ham gjennom. Hvis det er mulig. (Litt usikker på hvordan.) Send mail fra ham i spamfilter, så slipper du å se den. Og bruk tid på venner og familie du sikkert har vært litt for lite sammen med, fordi du har brukt for mye tid på ham. Høres ut som om du har planen klar. Håper du holder ut! Catzy
Irka Skrevet 27. januar 2004 #17 Skrevet 27. januar 2004 Det høres ut som du har gjort et MEGET riktig valg. Når man skal velge en samlivspartner må i allefall minste kravet at man ikke føler seg kuet og underlegen. Stå på! Denne situasjonen vil ikke vare evig.
Gjest Anonymous Skrevet 27. januar 2004 #18 Skrevet 27. januar 2004 Dette blir tøft! Han er jo helt ute og kjører! Har aldri sett han sånn som nå. Han gråter( aldri opplevd før), spør meg om hjelp til å forandre seg, klarer ikke å konsentrere seg om jobben sin( har en krevende jobb), er ydmyk og svak plutselig. Ender jo selvfølgelig med at jeg begynner å få dårlig samvittighet. MEn jeg har gjort som jeg har fått råd om her på KG; Minner meg selv på hvorfor jeg har gjort det slutt, minner meg selv på alt det slemme han har gjort mot meg. Det at han ikke vil miste meg, skulle han jo tenkt på litt før............ Jeg har jo ingen ansvar for hans ve og vel. Det betyr mye for meg å få støtte her på KG. Sier mer enn noe annet at fremmede tar meg mer på alvor enn han noensinne har gjort.....
Gjest Emmelina Skrevet 27. januar 2004 #19 Skrevet 27. januar 2004 Hvis du er sikker på at det er dette du vil. Da klarer du det. Kan det være kjærlighet igjen??? Så er det hvertfall vanskelig.. lykke til :-?
Gjest Anonymous Skrevet 27. januar 2004 #20 Skrevet 27. januar 2004 Kjære deg.. er du min søster..... Akkurat som å lese historien til min søster, bare at hun ikke har klart å komme seg vekk enda. har vært slutt maaange ganger. holdt på slik i ca 5 år. VI ser jo at han ødelegger henne, ser aldri at hun ler eller smiler skikkelig lenger.håper at DU ikke går tilbake, du for tjener så MYE mer enn de smulene der. du er verdifull og skal finne en mye bedre, vis ikke hardu det bedre alene.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå