30 år og vurderer videre utdannelse

[Bimbo]

Ja, så har jeg kommet til det punktet hvor jeg faktisk seriøst vurderer om jeg skal hoppe tilbake til skolebenken... Har drømt om det lenge, men tenkt at det et "umulig" i min livssituasjon.

Problemet er hovedsakelig økonomi, er veldig usikker på om familien kan ta seg råd til at jeg studerer. Vi har stort huslån, to barn og mannen har gjennomsnittlig inntekt. Samtidig er jeg drittlei av å ikke få brukt meg selv, har en middelmådig butikkjobb og eneste utsikt til noe bedre er om jeg velger å satse på en lederjobb innenfor bedriften, noe jeg er lite motivert for.

Vet ikke helt hva jeg lurer på egentlig, kanskje noen har erfaringer eller tips til hvordan det kan la seg gjøre økonomisk.. Støtte man evnt kan få osv.

De studiene jeg foreløpig ser på som mest aktuelle er økonomi/administrasjon eller regnskap og revisjon. Er dette vanskelige studier, Er det f.eks realistisk at jeg kan jobbe et par fulle dager i uka utenom? Har alltid hatt "lett for det" når det kommer til skolearbeid, men så har jeg ikke noe mer enn videregående heller, og det begynner å bli lenge siden.

En annen ting er jo studielån... Har 130.000 fra før, kjenner jeg er lite gira på å ta opp enda mer, men det vil jo være greit nok om jeg kan få meg en bedre betalt jobb etterpå...

Og hvor mye kan man tjene uten at det går utover stipendet?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke så mye, men jeg tror jeg vet at du kan tjene max 160 - 180 000 i året ... det står iallfall noe om det lånekassen sine sider.

De fleste har jo studielån på noen 100 000 ...

[L@dy]

Jeg hadde nok vurdert å tatt studier på deltid, eventuelt nettstudie. Jeg tar også en del kurs utenom jobb og vi hadde ikke hatt råd til at jeg stod uten inntekt. Men det blir jo et regnestykke og en vurdering som en må ta.

Lykke til!

[Bimbo]

Takk for svar!

[Strange Doll]

Om økonomien hadde gått rundt og alt annet var i orden hadde jeg satset på det uten å tenke meg om. Synes det er viktig å gjøre det man ønsker i livet, og om du vil utdanne deg videre så er det akkurat det jeg hadde satset på.

Det er jo ikke så kjekt å ikke få gjøre det en drømmer om, og om du føler du ikke kommer deg noe særlig videre i den stillingen du har, så er jo utdannelsen en "investering" til fremtidig jobb og forhåpentligvis stor trivsel.

Eventuelt går det jo an og ta deltid eller på nettet. Mange muligheter:)