mamma vil ha kontakt med meg hver dag

[AnonymBruker]

Mamma og jeg har alltid hatt et veldig godt forhold. Hun er verdens beste! Jeg flyttet hjemmefra for 6 år siden, og siden det har vi hatt nesten daglig kontakt via meldinger. Vi snakker også sammen et par ganger i uken,

Men nå er jeg 25 år, og det blir for mye. Jeg har blitt voksen nå, og har ikke behov for å gi lyd fra meg hver dag. Ikke at det er noe stress med en 'hva skjer'-melding hver dag, men jeg får nesten litt klaus av det.

Men hvordan i alle dager kan jeg si dette til mamma? Hun ringte i stad, jeg tok ikke telefonen. Fikk så en melding noen timer etterpå hvor hun lurte på hvordan det gikk og at det var en stund siden hun hadde hørt fra meg. Vi sendte meldinger i går, hehe.

[AnonymBruker]

Det er vell bare å si ifra at hun ikke behøver å ringe/sende sms hver dag

[Meridian]

Kan du ikke bare la være å ta telefonen hvis du vil være i fred?

Jeg tenker at om det er slik at hun sender melding hver dag og ringer et par ganger i uken, og du syns det er for mye,

må du enten si det rett ut - og hun vil nok forstå

Men er hun ensom?

Eller så lar du sanden renne ut, eller hva det heter, og lar være å svare de dagene du ikke orker å prate.

Det er lov, det! Sånn kan jeg gjøre med venner også, om de ringer og jeg absolutt ikke orker å prate, eller jeg er veldig opptatt.

Ringer de heller senere, og om det er krise så sender de jo en melding om at jeg må ringe fort tilbake

Feilen med samfunnet idag er at man er så lett tilgjengelig.

Det er mange som er sliten og lei av det. En fyr jeg kjenner slår av mobilen de dagene han vil være i fred, eller setter den på lydløs. Og det er sånn man bør respektere.

I gamle dager sendte man jo brev om man bodde langt fra hverandre, eller man ringte en sjelden gang siden det kostet å ringe - apropo det at det koster å ringe, så kan du jo si at du ikke har råd til å sende melding hver dag. Det er veldig sløsing med penger.

Dere kan heller ringes en gang i uken, og heller sende melding et par ganger i uken, men å sende melding hver dag for noe som ikke er viktig er sløsing med penger.

[venus_]

Jeg er 26 år og snakker i telefon med mamma så og si hver dag. Kanskje litt rart når jeg tenker meg om, men jeg er så glad i mamman min og synes det er veldig koselig å småprate litt

[GammelKaktus]

Du kan jo si det som det er, at du ikke har behov for å prate hver dag... Eller du kan si at du har det litt travelt for tiden og at du ikke rekker å ringe tilbake, noe i den duren...

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke såre henne, så hadde håpet at kontakten minket gradvis uten at hun merker det

Hun er litt ensom, men også bare veldig nysgjerrig og vil vite alt som skjer i livet mitt. Hun har jo pappa og hunden. Men hun er delvis sykemeldt, har mye vondt og kan ikke være like aktiv og sosial som før.

[Gjest Gjest]

Kan facebook være et alternativ?

[Aloeman]

si det som det er. du er glad i henne men at du syns det kan bli litt voldsomt med sms hver dag Ikke vits i å gå rundt grøten.

[Meridian]

Jeg vil ikke såre henne, så hadde håpet at kontakten minket gradvis uten at hun merker det

Hun er litt ensom, men også bare veldig nysgjerrig og vil vite alt som skjer i livet mitt. Hun har jo pappa og hunden. Men hun er delvis sykemeldt, har mye vondt og kan ikke være like aktiv og sosial som før.

Men dere må da ha skyøye mobilregninger?

Jeg bruker sjelden mobil, og bruker helst facebokk og hotmail, da det er gratis.

[AnonymBruker]

jeg svarer ikke telefonen om jeg ikke orker og snakke med noen..

skylder bare på at jeg lå og sov om det blir masse spørsmål :-P

[AnonymBruker]

Men dere må da ha skyøye mobilregninger?

Jeg bruker sjelden mobil, og bruker helst facebokk og hotmail, da det er gratis.

Vi ringer gratis til hverandre, og sender sms via nettet. Så nei, ikke skyhøye regninger

[AnonymBruker]

Snakket med mamma nå, så vi fikk plapra litt. Hun lurte fælt på hvor jeg hadde vært og hvorfor jeg ikke tok telefone Pratet så med pappa, og han bare lo og sa at mamma ikke hadde klart å slappe av de siste 3 timene hvor jeg ikke hadde gitt lyd fra meg Han erta henne litt og sa at hun fortsatt trodde at jeg var 10 år gammel

Så kanskje hun skjønte det nå? Svaret får jeg vel i morgen eller onsdag :gjeiper:

[MissStiles]

Hadde det på samme måte før. Fikk sms eller e-post fra moren min hver dag. På begynnelsen tenkte jeg ikke noe over det men etter en stund synes jeg det ble slitomt. Selvom hun og jeg har et godt forhold. For et par år siden forklarte jeg at jeg ville ha litt avstand og ville ha mitt eget privatliv. Og at jeg ikke kunne snakke med henne om absolutt ALT. Tror hun ble ganske lei seg men nå fungerer det helt greit. Vi snakker sammen 1-2 ganger i uka. Av og til kan det gå en uke og.

Så snakk med henne om det!

[Gjest Tekola]

Jeg ville helt klart snakket med henne om det. Foreldrene mine er vant til å vite hva som skjer, så vi snakker vel sammen per telefon eller sms noen ganger i uka. Sjeldent det går mer enn en uke imellom, men det er heller ikke daglig nødvendigvis.

Rett etter at jeg flyttet ut ringte de nærmest flere ganger daglig, og da det ikke justerte seg automatisk sa jeg ifra. De tok det greit, selv om det nok var litt tungt i starten. Men vi har en avtale om at hvis de ringer og det ikke egentlig passer, så tar jeg den og sier det, i stedet for at de skal bli bekymret fordi jeg ikke tar telefonen.

[Gjest pysepusen]

Jeg er 26 år og snakker i telefon med mamma så og si hver dag. Kanskje litt rart når jeg tenker meg om, men jeg er så glad i mamman min og synes det er veldig koselig å småprate litt

Samme her, bare at jeg er 27 Hvis det ikke passer så lar jeg bare være å sende sms eller ta telefonen, og tar det når det passer meg. Akkurat det samme som hun gjør

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mamma ca 2-4 ganger i telefonen hver dag, og jeg liker det veldig godt jeg da... Er 28 år

[flickan]

Kan du ikke si at du har litt mye å gjøre om dagen og derfor ikke har tid til å prate/sms hver dag. Etterhvert blir hun vant til det, og dere går ikke tilbake til å ringe/sms hver dag.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er en fysak å forvente at noen skal være tilgjengelig på telefon 24/7. Ens barn har også et liv, og noen ganger så er det ikke alltid man har lyst å snakke og si at ingenting har skjedd.

Det er jo veldig søt TS at din mor savner deg sånn, men vær litt obs på om hun utvikler angst rundt ditt velbefinnende. Hun må lære seg at du er i live og ikke ligger i en grøft selv om du ikke tar telefonen.

Men det er en følsom sak dette, å si ifra. Når hun feks spør, jeg ble så urolig når du ikke svarte, hvor var du? Da kan du si, hva mener du?? Du hørte jo ifra meg i går??

Og så kan du begynne å trekke den litt lengre ut, feks la være å ta telefonen en hel dag, eller ha det kjempetravelt når du svarer, fordi du er opptatt med noe feks.

Din mor bør respektere din frihet og ditt privatliv og at du har ditt liv å leve, som hun ikke trenger å vite absolutt alt om.

Hilsen en dame med en mor som har angst!

[AnonymBruker]

Er det noen mødre her som kan komme med sine tanker omkring dette?

Våknet opp til en mms av mamma i dag Så ringte hun ved lunsjtider, og vi pratet litt.

Hun sier jo at hun tenker på oss barna hele tiden, og det er superhyggelig Hun har mobilen på om natta, i tilfelle vi ringer og trenger hjelp ol. (Høres kanskje ut som hun har angst, men det har hun ikke)

Tror jeg må ta det gradvis, så det blir naturlig for henne å ikke ha kontakt hver dag. Men akk så slitsomt for tiden. De siste 6 årene har jeg ikke en gang tenkt over dette, men nå føler jeg plutselig at jeg har blitt voksen, og trenger ikke sms eller snakke med henne daglig Hun er jo bare snill og god, og er der alltid for meg! hjelper meg med alt, er interessert i skolen, venner, ja alt. Hun er verdens beste altså

TS

[AnonymBruker]

Kjære TS.

Det er godt å høre at hun ikke har angst. Det var altså dette du sa, som fikk meg til å tenke i disse baner ang angsten: "Pratet så med pappa, og han bare lo og sa at mamma ikke hadde klart å slappe av de siste 3 timene hvor jeg ikke hadde gitt lyd fra meg"