Har blitt så glemsk

[AnonymBruker]

Mulig dette blir postet på feil emne....Men saken er at etter at pappa døde for ca 1 mnd siden, glemmer jeg ting så fort. Dødsfallet var ikke helt uventet, men trist likevel, og det kommer noen tårer nå og da, noe som jeg tillater meg å gjøre. Men er det vanlig å bli så glemsk etter å ha opplevd dette? F.eks skulle jeg møte en venninne på kafe i dag, og skulle gjøre noen ærender først. Da jeg var ferdig med dem hadde jeg glemt hvor vi skulle møtes....skulle pusse tenna en dag, og mannen ba meg tappe i badekaret når jeg var ferdig. Ja, det skulle jeg gjøre...glemt etter 10 sekund. Hverdagen min går egentlig bra, synes jeg, problemet er at jeg mister tråden i historier jeg skal fortelle, og som sagt; glemmer ting jeg skulle ha gjordt. Noen som også har opplevd dette?

Jeg er i midten av 30 årene, så litt tidlig med alzeimer enda..

[Gjest hanne]

På grunn av stress,emosjonelt, har du forhøyet ko

rtisolnivå i blodet. Dette kan blant annet føre til dårligere konsentrasjon og dårligere hukommelse.

Dette er en sorgreaksjon og naturlig, det går over med tiden. Prøve å slapp av, sørg og la tiden gå.

[AnonymBruker]

En form for sorg?

Alzheimers med tidlig debut kan du jo få - men tviler.

Jeg anbefaller deg å gå til lege. Bli undersøkt og evt få en henvisning til psykolog. For meg er det nærliggende å tro at du har en form for sorgreaksjon.

[AnonymBruker]

Glemskhet er et ganske vanlig tegn på depresjon/sorg, så det er ingenting unormalt med dette. Ta vare på deg selv, tillat deg å sørge, så går det nok over etter hvert.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Det er første gang jeg mister noen i nær familie, fint at dere forteller at dette er helt normalt.

[eva-80]

Det kan også være bivirkning av noe medisin om det er noe du tar som du begynnte med om ikke for lenge siden.

Bare en tanke

God bedring og håper sorgen blir lettere å bære snart.

[Tullepia]

Mulig dette blir postet på feil emne....Men saken er at etter at pappa døde for ca 1 mnd siden, glemmer jeg ting så fort. Dødsfallet var ikke helt uventet, men trist likevel, og det kommer noen tårer nå og da, noe som jeg tillater meg å gjøre. Men er det vanlig å bli så glemsk etter å ha opplevd dette? F.eks skulle jeg møte en venninne på kafe i dag, og skulle gjøre noen ærender først. Da jeg var ferdig med dem hadde jeg glemt hvor vi skulle møtes....skulle pusse tenna en dag, og mannen ba meg tappe i badekaret når jeg var ferdig. Ja, det skulle jeg gjøre...glemt etter 10 sekund. Hverdagen min går egentlig bra, synes jeg, problemet er at jeg mister tråden i historier jeg skal fortelle, og som sagt; glemmer ting jeg skulle ha gjordt. Noen som også har opplevd dette?

Jeg er i midten av 30 årene, så litt tidlig med alzeimer enda..

Du er helt normal. Vi mennesker blir påvirket på så forskjellige måter når det skjer et dødsfall i nær familie. En sorgprosess kan foregå i flere år, og det er ikke for ingenting at man i gamle dager hadde et helt sørgeår.

Det har bare gått en måned. Gi deg selv rom til å være menneske. Ikke bekymre deg for at du glemmer småting. Slikt skjer fordi du ubevisst og bevisst arbeider med å forstå og etterhvert akseptere et liv uten din far. Sorgprosess er ikke en sykdom og er ikke noe å skamme seg over, men det kan være greit å vite at slike ting kan skje og at du er helt normal.

[Tullepia]

En form for sorg?

Alzheimers med tidlig debut kan du jo få - men tviler.

Jeg anbefaller deg å gå til lege. Bli undersøkt og evt få en henvisning til psykolog. For meg er det nærliggende å tro at du har en form for sorgreaksjon.

Dette er et råd som er både unødvendig og farlig. Å sørge er ingen sykdom, verken psykisk eller fysisk, og skal på ingen måte behandles av lege eller psykolog før det er gått flere år og sorgen er like sterk som i starten. Da kan man begynne å snakke å psykisk sykdom. Det ts opplever er helt normalt og vil gå over av seg selv. Det viktigste ts kan gjøre er å gi seg selv rom og tålmodighet, snakke fortrolig med venner og familie - og å la være å høre på slike som deg.

[Sugar&Spice]

Dette er et råd som er både unødvendig og farlig. Å sørge er ingen sykdom, verken psykisk eller fysisk, og skal på ingen måte behandles av lege eller psykolog før det er gått flere år og sorgen er like sterk som i starten. Da kan man begynne å snakke å psykisk sykdom. Det ts opplever er helt normalt og vil gå over av seg selv. Det viktigste ts kan gjøre er å gi seg selv rom og tålmodighet, snakke fortrolig med venner og familie - og å la være å høre på slike som deg.

Skriver under på denne. En sorg er ingen sykdom - og nå er den fersk og ikke farlig. Den går over (det føles ikke sånn, men den verste brodden går over), og man skal IKKE gå til psykolog. La naturen gå sin gang.

[AnonymBruker]

Mulig dette blir postet på feil emne....Men saken er at etter at pappa døde for ca 1 mnd siden, glemmer jeg ting så fort. Dødsfallet var ikke helt uventet, men trist likevel, og det kommer noen tårer nå og da, noe som jeg tillater meg å gjøre. Men er det vanlig å bli så glemsk etter å ha opplevd dette? F.eks skulle jeg møte en venninne på kafe i dag, og skulle gjøre noen ærender først. Da jeg var ferdig med dem hadde jeg glemt hvor vi skulle møtes....skulle pusse tenna en dag, og mannen ba meg tappe i badekaret når jeg var ferdig. Ja, det skulle jeg gjøre...glemt etter 10 sekund. Hverdagen min går egentlig bra, synes jeg, problemet er at jeg mister tråden i historier jeg skal fortelle, og som sagt; glemmer ting jeg skulle ha gjordt. Noen som også har opplevd dette?

Jeg er i midten av 30 årene, så litt tidlig med alzeimer enda..

Min føler med deg i sorgen!

Jeg var som du beskriver i nesten 3 mnd etter min fars død, og fikk en ny glemmeperiode på en uke eller to rundt juletider, og nå nylig, rundt den tiden han ville hatt fødselsdag.

Men jeg merker at det blir bedre og bedre, og at glemmeperiodene blir kortere og kortere.

[Gjest Gjest]

jo du er helt normal.jeg mistet hukommelsen da min mor døde. det ble så galt at jeg kontaktet lege,jeg husket ikke hva jeg spiste til middag,skulle handle eller avtaler som var ingått. hvilken dag det var ja alt. jeg som før hadde kontroll på alt på jobben,kunne alle tlf nr utenatt,viste hva som var i kjøkkenskapene og hvilken dato det var holbar til.

legen sa at det var normalt og ville gå over,og at jeg kun husket det som var viktig.

det har nå er det gått 7 år og jo..jeg husker mye bedre,men glemmer forsatt hva som skal handles og tlf nr har jeg ikke sjangs på en gang.men man lærer seg også litt teknikker for dette.tror ikke jeg blir som før igjen iallefall. nei jeg bruker ingen medisiner og har jobbet 100% hele tiden.

[Anehan]

Jeg mistet min bestevenn for snart 3 år siden. Helt uventet, og jeg fikk samme reaksjon som du beskriver ved å glemme ting. Jeg har blitt ganske mye bedre det siste året, men glemmer fremdeles hvor jeg legger ting, hva jeg har fortalt til hvem, nr, dato, ting jeg blir fortalt osv. Men det bedrer seg. Du må nok bare la det gå sin gang, også blir du bedre etterhvert.

Tenker på deg og dine i sorgen <3

[chi]

TS her igjen. Jeg blir rørt over klemmer og fine svar dere gir meg. Godt å vite at det ikke er bare jeg som opplever dette, og at det faktisk er helt normalt. Klem til dere

[Gjest Gjest]

Hei!

Det var veldig fint å lese disse innleggene. Jeg mistet min far for 3 mnd siden og har siden da vært veldig glemsk og fjern. Det har bekymret meg en hel del faktisk, men nå føler jeg meg litt tryggere på at dette er en normal sorgeaksjon.

Tusen takk!

[Gjest Gjest]

Jeg mistet min mor dagen etter fødsel og jeg ble og er veldig glemsk.

Jeg har store hull i hukommelsen. husker kunn viktige ting. jeg snakket med legen om dette og Han sa det ville komme seg,men det er det ikke helt. Jo det er veldig mye bedre,men jeg kan ikke planlegge ting og jeg kan ikke huske ett enseste tlf nr. Jeg som hadde alt i hode og orden på det meste kan kun gjøre ting dag for dag og ta ting som det kommer.

Det er nesten 10 år siden nå og jeg har lært med teknikker som gjør at jeg fungerer i hverdagen. mine nære venner vet om dette og tar det som det er.

Jeg jobber 100 % og har klart jobben greit,men skjuler det så godt jeg kan!

Det verste er når jeg møter folk som er lengesiden jeg har møtt (mer enn 10 år siden) jeg husker ikke hva og hvordan. Jeg vet ikke om vi var nær eller fjern. kansje noen jeg kranglet med eller noen jeg snakket fortrolig med,jeg vet rettogslett ikke!! det er grusom følelse! Husker bare anskiktet,ikke navnet en gang.

[Gjest Gjest]

TS her!

Nå er det 11 mnd siden pappa døde, og det går mye bedre med meg. Til deg, "Gjest_Gjest" kl 1930 : jeg gir deg en stor klem. Du må ha hatt det tøft de 10 årene som har gått. Og til "Gjest_Gjest" kl 1430: Jeg var sånn de første 4-5 mnd, så normaliserte hukommelsen seg.

Stor klem til dere alle

[chi]

Beklager, glemte å logge meg inn da jeg skrev det forrige innlegget. TS.