Dårlig dialog med barnefar

[Gjest kokos19]

Hos oss er det barnefar som har omsorgen for barnet, og barnet vårt på 2 år bor hos han. Det er bare et problem, han regelrett er ELENDIG på kommunikasjon, og han er sykt naiv.

Jeg prøver å holde kontakten ved å skrive til han på facebook, men får bare kjipe svar tilbake, helt uten smilefjes eller noe innlevelse. Dette irrietrer meg grenseløst. Jeg prøver å holde oss på "vennefronten" for guttungen sin skyld. Det må være det beste for han å se at foreldrene hans er glade i hverandre og er venner.

Hvordan oppmuntre han og se fremover på en mer positiv livsglad måte? Vi var i et nesten 3 år langt ganske dårlig forhold.

Han vil ikke. Han hater meg. What to do.

[AnonymBruker]

Hos oss er det barnefar som har omsorgen for barnet, og barnet vårt på 2 år bor hos han. Det er bare et problem, han regelrett er ELENDIG på kommunikasjon, og han er sykt naiv.

Jeg prøver å holde kontakten ved å skrive til han på facebook, men får bare kjipe svar tilbake, helt uten smilefjes eller noe innlevelse. Dette irrietrer meg grenseløst. Jeg prøver å holde oss på "vennefronten" for guttungen sin skyld. Det må være det beste for han å se at foreldrene hans er glade i hverandre og er venner.

Hvordan oppmuntre han og se fremover på en mer positiv livsglad måte? Vi var i et nesten 3 år langt ganske dårlig forhold.

Han vil ikke. Han hater meg. What to do.

Facebook med smilefjes er vel ikke rette plassen? Du er klar over at du ikke kan oppfatte helt hvordan folk reagerer der. Du er ikke ansiktet deres.

Hold komunikasjon ved telefon eller møts.

[AnonymBruker]

Du skal ikke basere deg på å ha kontakt med faren til barnet ditt på Facebook! Du skal møte ham ansikt til ansikt og snakke med ham! Hvis du synes dette er vanskelig, kan du ta kontakt med helsestasjonen og få noen tips av dem. Kanskje du kan ha med deg noen når du møter ham. Har du kontakt med barnet? Foreslå for faren at dere setter av tid til en prat ved henting/levering. Hvis dere har bra kontakt ellers og du bare er sur fordi han ikke vil sende smilefjes til deg på Facebook, så bare kom over det så fort som mulig. Jeg har aldi kommunisert med min eks på Facebook og ikke skal jeg det heller, men vi samarbeider fint om ungen. Om dere er venner på FB eller ikke spiller overhodet inger rolle for gutten deres.

[Gjest kokos19]

Du skal ikke basere deg på å ha kontakt med faren til barnet ditt på Facebook! Du skal møte ham ansikt til ansikt og snakke med ham! Hvis du synes dette er vanskelig, kan du ta kontakt med helsestasjonen og få noen tips av dem. Kanskje du kan ha med deg noen når du møter ham. Har du kontakt med barnet? Foreslå for faren at dere setter av tid til en prat ved henting/levering. Hvis dere har bra kontakt ellers og du bare er sur fordi han ikke vil sende smilefjes til deg på Facebook, så bare kom over det så fort som mulig. Jeg har aldi kommunisert med min eks på Facebook og ikke skal jeg det heller, men vi samarbeider fint om ungen. Om dere er venner på FB eller ikke spiller overhodet inger rolle for gutten deres.

Vi bor flere hundre mil unna hverandre, så det er telefon og facebook det går i.

[livmor]

Hva er det han ikke kommuniserer til deg da? Er det ting angående barnet, eller er det at han ikke gir deg den vennskapelige tonen du så gjerne vil ha?

Du kan jo foreslå for han at han sender deg en mail en gang eller to i uka (faste dager) for å fortelle om sønnen deres, hva som skjer i barnehagen osv. Er det mer akutte beskejder må dere ringes selvsagt.

Når det gjelder forholdet dere to i mellom tror jeg det holder lenge med at dere viser hverandre respekt og høflighet de gangene dere snakkes. Det er det viktigste for gutten deres. At dere er venner utover det hadde selvfølgelig vært fint, men ikke nødvendig for guttens del så lenge de andre tingene er på plass. Smilefjes på facebook betyr ingenting. Slutt å håpe på sånne ting, du blir bare skuffet.

Jeg har selv flere års erfaring med et anstrengt forhold til barnefar, og det viktigste rådet jeg kan gi deg er å overse de mindre viktige (og innimellom ubetydelige) tingene, og legg heller innsatsen i de tingene som virkelig betyr noe for sønnen deres.

[Gjest Loverdose]

Trapp opp på døren hans i stedet for å sende han et drøss med meldinger på Facebook. Å kommunisere på Facebook er det lite vits i, ta deg heller en kopp kaffe med han og snakk om dette, at du ønsker å ha et normalt venneforhold til han for gutten sin skyld. Vet av erfaring at over Facebook/mobil kan det være vanskelig å få ordentlig kontakt, men når du først står ansikt til ansikt med personen så går det nok mye bedre. Da kan han ikke akkurat ignorere deg heller, med mindre han er en ordentlig high-class drittsekk. :gjeiper: Du bør også nevne at det er viktig at dere kommuniserer ordentlig og holder kontakten med tanke på barnet.

[Gjest Gjest]

Første punkt må være at du ikke kommuniserer om barnet på facebook. Får bakoversveis når du bruker åpne media aom dette.

Jeg har ikke svart deg i det hele tatt for å si det slik.

Lurer da på deg når du gjør slik.

[Mamma1]

Flytt nærmere du..

[AnonymBruker]

Vi bor flere hundre mil unna hverandre, så det er telefon og facebook det går i.

Hva er det du skal samarbeide med ham om via Facebook da? Hvis dere bor flere hundre mil unna hverandre, kan det vel ikke være ofte du er med barnet ditt. Da får jo ikke barnet noe utbytte av at dere er "venner på Facebook"?

Hadde jeg vært deg, hadde jeg flyttet nærmere barnet. Da blir det nok enklere å samarbeide med ham også.