Katt med separasjonsangst

[Trulte:-)]

Vi har flyttet, og vår pus gjennom fire år var selvfølgelig med på lasset. Før var han en ganske egen og sky pusekatt, som helst styret med sitt. Men etter vi flyttet har han fått akutt separasjonsangst! Flyr rundt i huset og mjauer på let etter oss, krafser på alle dører, og nekter å være ute lenger enn 30 min. Han må være med inn på do, i vaskekjelleren og på soverommet. Og hvis jeg lokker igjen en dør, f.eks mens jeg er på do, så krafser han og hyler til jeg er ute igjen.

Hjelp! Hva gjør vi? Hvordan får vi pus til å roe seg ned i det nye huset?

[RedFox81]

Feliway spray eller sånn diffuser-apparat. Hvis du kjøper spray, sprayer du bare alle hjørner og dørkanter, altså de plassene katter naturlig markerer. Hvis du kjøper diffuser, da er det bare å koble den i stikkontakt, men den er mye dyrere.

Og det funker veldig bra! Katter blir stressa av mindre forandringer, enn å flytte. Mine ble veldig stresset når jeg kjøpte et nytt skap (som var brukt og derfor luktet sikkert ekstra "rart"), men etter skapet ble sprayet med Feliway, så ble kattene sånn "jaja, vi har visst alltid hatt det skapet her.. Rart at jeg ikke kunne huske det da..". Litt komisk, men altså, det funker!

Endret 30. april 2012 av RedFox81

[Gjest Lille-pus]

Nå kommer noen til å bli sure på meg;

Jeg synes det blir litt lettvindt å kaste seg på Feliway'en uten å ta tak i det problemet som pus opplever.

Nytt hus, nytt uteområde, tingene han kjente har ikke lenger sin faste lokasjon.

Det eneste som er stabilt er menneskene (som flytter seg rundt huset akkurat som de gjorde i det gamle huset, - huset hans).

Han har ikke ennå sitt eget område ute, han har heller ikke sitt eget område inne, - er det rart en liten gutt blir usikker ?

Han må bygge trygghet i det nye huset, han må bygge trygghet utenfor det nye huset.

Jeg ville startet med å ha fast plassering på alle hans ting (klorestokker, klorebrett, dokasse®, mat stasjon og vannkopper.

I tillegg ville jeg gitt mye oppmerksomhet, gjerne latt baderom/toalett døren stå på klem når jeg gikk inn, slik at han stadig kunne sjekke at jeg var der.

Vile gått ut sammen med ham, ruslet rundt i hagen, satt meg på terrassen (om dere har det), eller på trappen. Tatt med kaffe og et godt pledd

Slått meg til ro og demonstrert at "dette er vår hage, - din og min", snakket varmt og rolig til ham (strøket ryggen hans når han kom bort for å merke leggene mine).

Huks at han eier ikke en kvist av alt som er ute ennå, men det er garantert noen som eier det området han nå har havnet i.

Han er utrygg så da må du være trygg for dere begge inntil han finner tryggheten han også.

[Trulte:-)]

Nå kommer noen til å bli sure på meg;

Jeg synes det blir litt lettvindt å kaste seg på Feliway'en uten å ta tak i det problemet som pus opplever.

Nytt hus, nytt uteområde, tingene han kjente har ikke lenger sin faste lokasjon.

Det eneste som er stabilt er menneskene (som flytter seg rundt huset akkurat som de gjorde i det gamle huset, - huset hans).

Han har ikke ennå sitt eget område ute, han har heller ikke sitt eget område inne, - er det rart en liten gutt blir usikker ?

Han må bygge trygghet i det nye huset, han må bygge trygghet utenfor det nye huset.

Jeg ville startet med å ha fast plassering på alle hans ting (klorestokker, klorebrett, dokasse®, mat stasjon og vannkopper.

I tillegg ville jeg gitt mye oppmerksomhet, gjerne latt baderom/toalett døren stå på klem når jeg gikk inn, slik at han stadig kunne sjekke at jeg var der.

Vile gått ut sammen med ham, ruslet rundt i hagen, satt meg på terrassen (om dere har det), eller på trappen. Tatt med kaffe og et godt pledd

Slått meg til ro og demonstrert at "dette er vår hage, - din og min", snakket varmt og rolig til ham (strøket ryggen hans når han kom bort for å merke leggene mine).

Huks at han eier ikke en kvist av alt som er ute ennå, men det er garantert noen som eier det området han nå har havnet i.

Han er utrygg så da må du være trygg for dere begge inntil han finner tryggheten han også.

Høres logisk ut :-) vi prøver så godt vi kan, og koser masse med han! Men det er den ustanselige mjauingen som gjør meg gal, spesielt fordi det vekker baby :-/

Men vi får bare fortsette å kose i vei! Det største problemet er på natta. Han krever å få være på vårt soverom, men det vil ikke vi pga babyen. SÅ nå har det endt med at mannen må sove på sofaen - for å holde katten med selskap!! Og nå som vi endelig hadde fått en slags rutine på babyen :-P

[Gjest Lille-pus]

Pleide han å sove med dere før barnet ble født ?

Jeg ser i sgnaturen din at barnet ikke er så veldig gammelt ennå, men heller ikke helt nyfødt.

Nytt hus og ikke lenger tilgang til den faste soveplassen er en tøff mental utfordring for en liten 'knott' er jeg redd...

Jeg tror det er en opplevelse av manglende trygghet (nytt bosted) og hans opplevelse av manglende tilhørighet (menneskene hans, og spesielt 'mor', er mer fraværende i både fysisk og mental tilstedeværelse) som plager ham.

Var han kanskje 'din' katt før dere ble foreldre ?

Ropingen hans kan gi dere klare signaler om hva han opplever.

Jeg siterer med glede følgende av Bjarne Braastad;

Også for katten er lydkommunikasjon viktig, og det finnes en enorm variasjonsrikdom i dens lydytringer. For katteelskere er kattens maling en svært avslappende lyd. Kattens hensikt er da også å opprettholde kontakten med mennesket.

Mjauet i seg selv fortjener en litt nøyere analyse. Vi kan dele mjauet inn i fire deler: m - i - a - u. Hvor mye trykk katten legger på hver av disse kan fortelle ganske mye (4).

En lang m-lyd, «mrrrrr», ofte uten noe mer, brukes av tillitsfulle katter for å oppnå kontakt. Det kan ganske enkelt bety «hei!».

En lang i-lyd i mjauet, «miiiau», vitner om at dyret opplever fysisk stress eller smerte.

Er a-lyden lang, «miaaaou», markerer det et krav, sterkere jo lenger a-en er.

Hvis katten begynner å miste troen på at den får sin vilje, vil den bli frustrert. Da vil ulyden bli et langtrukket «miaoouuu».

[Trulte:-)]

Etter at baby ble født sov han alltid i godstolen sin i stua, eller var ute og jaktet mus om natta :-) vi har tatt med oss stolen hans til det nye huset, og han finner seg fortsatt til ro der - så lenge vi er i nærheten. Men det er altså det å ikke se oss som gjør han tussete. Og så har det kanskje litt å si at vi nå har mye større plass en før, og han finner det uoversiktelig? Enn så lenge er det jo lite møbler og ting å klatre på/gjemme seg i for han...

Kanskje vi bare må ta tiden litt til hjelp her? Vi håper jo at pusegutt finner seg til rette snart :-)

[RedFox81]

nei, sur, hvorfor det? det må jo være lov å ha forsjellige menninger. Men jeg er ikke enig med deg her, Lillepus, og tror du nærmest menneskeligjør katter. Det er på ingen måte naturlig for en katt å skifte reviret så bratt, det ville ikke sjedd i naturen at en katt har plutselig bestemt seg å flytte vekk. Det er heller ikke lett å forklare katten, som man kunne forklart det til et barn, at nå flytter vi.

Det er en selvfølge at katten kommer til å venne seg til den nye situasjonen, han trenger bare tid. Men hvorfor ikke å gjøre den prosessen enklere, for ham og resten av familien? hvorfor la katten være stresset i ukevis, hvis løsningen finnes og koster deg to hundre? Bare som et eksempel, hvis jeg har hodepinne, tar jeg en paracet, jeg går ikke rundt å venter til hodepinen går over av seg selv. Lettvint løsning, kanskje, men ser ikke vitsen å gjøre det vanskeligere enn nødvendig.

[Gjest Lille-pus]

Poenget mitt er at det desverre er alt for enkelt å bare ty til medikamentene, - uten å jobbe med de bakenforliggende årsakene.

Å bare plugge inn et antall Feliway-difusere og forvente at 'underet'/adferdsendringen finner sted, uten å jobbe med kattens trygghet samtidig, - det er en 'løsning' jeg er mindre begeistret for.

En kombinasjonsløsning derimot, hvor man jobber med kattens trygghet og eventuelt benytter Feliway som et trygghetsforsterkende medikament til å bygge oppunder, kan gi en utmerket løsning.

Det er dog ikke en 'vidundermedisin'.

Det blir like effektivt som å gi 'lykkepiller' til hunder istedet for å gi dem de mentale og fysiske utfordringer de trenger.