AnonymBruker Skrevet 29. april 2012 #1 Skrevet 29. april 2012 Jeg opplever at jeg blir deprimert av min forelskelse. Jeg møtte en gutt og jeg falt for han veldig. Han gjengjeldte følelsene mine, men kort tid etter så var jeg var borte i tre måneder (var noe med studiene mine). Vi holdt kontakten, men da jeg kom hjem igjen så var ting blitt annerledes. Han hadde mistet følelsene for meg på grunn av avstanden. Jeg reagerte ved å bli utrolig såret og samtidig skuffet over at han aldri sa noen ting om det tidligere men lot meg tro at alt var som før. Jeg har hele tiden trodd at vi to hadde noe bra på gang, og å få høre dette var som et slag i trynet. Jeg ville virkelig ha han og vi ble ganske 'close'...og nå er vi plutselig ingenting. Jeg har kuttet kontakten med han så godt som det lar seg gjøre, og han virker ikke å ha noe i mot det heller. Noe som sårer enda mere. Men hver gang det dukker opp en melding på min telefon så håper jeg inderlig at det er han....men det er det ikke. Det spiser meg opp innvendig, det plager meg at jeg ikke fikk denne gutten. Jeg klarer ikke å konsentrere meg om matteeksamenen som jeg sliter med nå, han er konstant i hodet mitt. Jeg har mistet interessen for studiene mine, jeg orker nesten ikke å lese til eksamen, jeg føler meg bare deprimert. Jeg har sluttet å spise, jeg kan gå en hel dag ved å kun spise to brødskiver. Jeg har også å gått ned i vekt, og jeg føler meg så sykt ensom enda jeg har venner rundt meg. Jeg har snakket med de om dette så mange ganger at de er blitt lei av å høre meg snakke om han, så nå holder jeg bare tankene og følelsene for meg selv. Jeg orker ofte ikke å stå opp om morgenen lenger med mindre jeg virkelig må, og jeg har også sluntret unna med treningen. Generelt virker det som om alt rundt meg bare går nedover. Jeg føler meg så utrolig trist, og noe sier meg at denne følelsen dessverre vil vedvare lenge hos meg...
Frittfram Skrevet 29. april 2012 #2 Skrevet 29. april 2012 Du virker litt smådeppa ja. Eller, du er litt handlingslammet før du kommer deg videre med livet ditt. Fokuser mer på ting som gjør deg glad. Gjør det deg glad å tenke på ham? Kanskje i en eller annen form. Men ikke mye. Og det gjør deg også alt annet enn glad. Og det vil ikke gjøre at du kommer deg videre. Det fins tusener av herlige gutter og menn der ute. I nærheten av der du bor. Som ikke vet om deg. Som du ikke vet om. Gå ut og oppdag dem du. Gå ut å la dem oppdage sider av deg selv som du ikke visste om selv engang. Jeg kan garantere deg at det vil gjøre deg mye gladere enn om du fortsetter med det du gjør i dag.
AnonymBruker Skrevet 29. april 2012 #3 Skrevet 29. april 2012 han får i hvertfall ikke lyst på deg om han hadde sett dette. At du kan bli så avhengig av ett annet mennneske at du lar hele livet ditt falle ned til ruiner fordi du ikke fikk det du ønsker deg.. Snap out of it and get it together girlfriend! No pain is forever!
AnonymBruker Skrevet 30. april 2012 #4 Skrevet 30. april 2012 Syns du burde snakke med noen om hvordan du har det. Kanskje studieveileder. Kan hende du har utviklet en klinisk depresjon.
Steinar40 Skrevet 30. april 2012 #5 Skrevet 30. april 2012 Jeg føler meg så utrolig trist, og noe sier meg at denne følelsen dessverre vil vedvare lenge hos meg... Livet er ikke alltid like morsomt. Men det kunne som regel alltid vært verre. Det er ikke noe annet å gjøre enn å ta seg selv i nakken og hoppe opp på hesten igjen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå